Dette landbruket vil vi ikke ha

Landbruksnæringen valgte i dag å bryte jordbruksforhandlingene med staten.

  • Vi har hatt som utgangspunkt å få til en avtale. Vi har vist vilje til å diskutere ulike løsninger for en framtidsrettet og bærekraftig norsk matproduksjon, men staten har her vist marginal forhandlingsvilje.  Regjeringen legger opp til et alvorlig angrep på distriktsjordbruket og familiebrukene som utgjør hovedtyngden av norsk matproduksjon. En slik politikk kan vi ikke akseptere, sier jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke. 

Staten tilbød bøndene en inntektsvekst som var langt lavere enn andre grupper, og som vil øke inntektsavstanden ytterligere.  I tilbudet prioriterer regjeringen noen få store bruk på bekostning av storparten av bøndene.  Blant annet vil minst tre av fire melkeprodusenter og ammekuprodusenter komme dårligere ut enn det gjennomsnittet staten selv har lagt opp til i sitt tilbud. Samtidig vil nesten alle kornbøndene få reduserte inntektsmuligheter.

  • Det nytter ikke å øke norsk matproduksjon dersom et gjennomsnittlig gårdsbruk ikke skal ha livets rett. De få brukene som det her skal satses på, vil ikke kunne kompensere for de mange som nå vil møte en vanskeligere hverdag. Redusert lønnsomhet vil svekke rekrutteringen og gi flere nedleggelser, og det vil bli nærmest umulig å holde alle jordbruksarealene i drift. Da må produksjonen baseres på mer import av fòr, sier Bjørke.

Bruk av gress, korn- og beiteressurser danner grunnlag for de positive særpregene ved det norske landbruket. Bruk av arealene er samtidig avgjørende for et bærekraftig og klimasmart landbruk.

  • Landbruket i Norge må være tilpasset det landet vi bor i. En ensidig satsing på stordrift vil frikoble matproduksjonen fra det naturgitte ressursgrunnlaget og øke sårbarheten for klimaendringer, sier Bjørke.
  • Vi vil fortsette kampen for et bærekraftig og framtidsrettet landbruk, som gir forbrukerne trygg og god mat og en dyrehelse i verdenstoppen.