Balansert og jordnært bondekrav

Av Martin Jacob Kristoffersen,
  • Tips en venn om denne siden

Nå har politikerne mulighet til å vise vilje til å oppfylle sine egne ambisjoner om økt matproduksjon. Jordbrukets krav er i år på 1,97 milliarder kroner.

Departementsråd Leif Forsell mottar kravet fra Nils T. Bjørke og Merete Furuberg.

- Det er et balansert og jordnært krav. Det er dette som skal til for å snu trenden og få til en økt matproduksjonen, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, i forbindelse med overrekkelsen av kravet fra jordbruket til staten.

Her kan du lese kravdokumentet.

Her kan du lese hvordan kravet vil slå ut for bønder og priser.

Høyere inntekt gir mer mat

I dag tjener en gjennomsnittlig melkebonde 324 000 kroner per årsverk. For norske lønnstakere er gjennomsnittslønna 488 000 kroner.

- Om ikke bonden kan øke sine inntekter fra landbruket, vil enda færre gårder bli overdratt til neste generasjon. Gras– og beiteareal gror igjen og kornareal går ut av drift. Konsekvensen blir mindre norsk mat i butikken, sier Nils T. Bjørke.

Prisøkning som følge av kostnadsvekst

I jordbruksavtalen avtales i tillegg til direkte støtte til bonden, også en makspris for norske landbruksvarer. I årets krav ligger det en prisøkning på 23 øre per liter melk og at sauebonden skal kunne få 3, 50 kr mer per kilo lammekjøtt. I kravet foreslås det også et storfeslakttilskudd og en økt kornpris på 24 øre per kg som skal stimulere til økt produksjon.

- Sterke investeringene i olje- og boligsektoren driver kostnadene opp for landbasert næring i Norge. Kostnadsveksten for norsk matproduksjon har vært dobbelt så stor som prisveksten siden 2000. Siden tre av fire inntektskroner for bonden kommer fra markedet må vi også justere opp prisene på produktene. Uten tollvernet ville ikke dette vært mulig, sier Bjørke.

Slik vil inntektene slå ut for den enkelte bonden. De mørkegrønne påslagene vil være resultatet av kravet. Ingen produksjoner i dag er likevel i nærheten av snittinntekta for en nordmann på 488.000 kroner i året:

Flere munner å mette

De folkevalgte vedtok i fjor i  Landbruks- og matmeldingen at matproduksjonen skulle øke i takt med befolkningsveksten.

-  Men tendensen er at det går i motsatt retning. Det blir produsert like mye mat nå som da den rødgrønne regjeringen tok over roret i 2005. I omtrent samme periode er det blitt 400.000 flere munner å mette i Norge, sier Bjørke.  

Lavere matvaresikkerhet

Ifølge FN må den globale matproduksjonen dobles innen 2050 om det skal være nok mat til alle, også Norge har, på linje med alle andre land, en plikt og ansvar å sikre egen befolkning mat.

- Vi ønsker å forvalte de norske grønne fornybare ressursene gjennom å utnytte arealene i Norge. Tørke og flom som følge av klimaendringer, og befolkningsøkning globalt gjør at dette jordbruksoppgjøret ikke kun dreier seg om inntekt til norske bønder, men det er rett og slett et verdivalg om vi fortsatt skal produsere norsk mat og ikke måtte beslaglegge mer areal i andre deler i verden, mener Nils T. Bjørke.

Budsjettoverføringer

Som en del av kravet ønsker Jordbrukets forhandlingsutvalg en økning i budsjettoverføringene på 1146 millioner kroner i 2014.

Økte markedsinntekter og produksjon vil ikke være nok til å gi et inntektsløft. Dessutten trengs budsjettmidlene til å styrke landbruket i områder med utfordrende topografi og klima. I mange slike områder er landbruket ryggraden i næringslivet.

Dette betyr kravet for bondens inntekt pr. årsverk:

Kornbonde: 121.300 kr. - 198.200 kr.
Frukt- og bærbonde: 289.000 kr. - 308.100 kr.
Sauebonde: 238.700 kr. - 282.700 kr.
Melkebonde: 311.800 kr. - 359.500 kr.
Fjørfebonde: 356.800 kr. - 367.800 kr.

Går med tap på å modernisere

På grunn av kostnadsveksten i vår oljesmurte økonomi er det avgjørende at staten bidrar med investeringsmidler til det øvrige næringslivet.

I en rapport lagt frem av Agri Analyse kommer det blant annet frem at det ikke lønner seg å investere i nye fjøs innen melkeproduksjon. Dersom vi skal øke produksjonen fremover og sikre at det er attraktivt for neste generasjon å overta, er det helt nødvendig å sørge for at bonde ikke går med tap på å modernisere.

Derfor foreslår Jordbrukets forhandlingutvalg en investeringsordning gjennom Innovasjon Norge, hvor bonden kan søke om å få dekket om lag en tredjedel av investeringskostnadene.

Utvalget foreslår at pakken får en verdi på 1,1 milliarder årlig i fem år, utenfor den ordinære jordbruksavtalen.

Kontaktpersoner for pressen:

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke på mobil - 901 50 624
1.nesteder Berit Hundaala på mobil - 481 23 789
2. nestleder: Brita Skallerud på mobil - 924 57 780

Vi er på flyttefot, desember 2017

Nordland Bondelag flytter kontor

Nå har vi pakket oss ut av de gamle kontorene og gjør oss klar for flytting til ny adresse. Fra 3. januar er vi å treffe i Havnegata 9 i Bodø.

Tør å spørre: - er du medlem?

Verv og vinn!

November er vervemåned og det er premier til alle som verver. Beste verver i Nordland i 2017 får i tillegg et reisegavekort!

Gaupe angriper lam på beite. Fotograf Jostein Hunstad.

Kurs om erstatning for tap til rovvilt

Norges Bondelags advokater og andre medarbeidere med kompetanse på erstatning for tap av beitedyr til rovvilt holder kurs på Meyergården 19. oktober.

Våre samarbeidspartnere