Årsmøtet ble åpnet av Jens Johan Hjort, ordfører i Tromsø kommune. Han var opptatt av å fremme det arktiske landbruket på en god måte og at næringa selv må bli flinkere til å fremsnakke de unike kvalitetene ved matproduksjonen i nord.

Videre fulgte hilsningstaler fra Senja videregående skole, Fylkesmannens landbruksavdeling Troms, Troms Bonde- og Småbrukarlag, Nordland Bondelag, Gartnerhallen og Troms Pelsdyrlag.

Leders tale åpnet med et innspill angående å bevare kulturlandskapet i fylket, det har stor verdi både for samfunnet forøvrig, bøndene og reiselivsnæringa. Men kulturlandskapet og andre næringer som bygdeservice og Inn på Tunet må være et supplement til den viktigeste jobben bonden gjør, nemlig å produsere mat. Troms fylke har landets beste beiteressurser for småfe og det må legges til rette for å utnytte dette bedre ved å endre rovdyrforvaltningen, som igjen vil øke rekrutteringen og utvikle distriktene i fylket. De beste beiteområdene i indre Troms blir ikke benyttet til sauebeite på grunn av rovdyrgrensen som gjelder på østsiden av E6.

Lederen snakket også om viktigheten å få frem at distriktsprofilen i støtteordningenen over jordbruksavtalen er avgjørende for fortsatt matproduksjon i fylket. Vi har klimamessige og topogragiske utfordringer som gjør at vi må prioriteres i jordbruksoppgjøret. Målsetningen om at hele landet skal benyttes til matproduksjon legger noen føringer i forhold til hvor innsatsen bør legges hvis det skal endres noe på tilskuddsordningene.

Debatten etterpå dreide seg i stor grad naturbruksutdanninga i fylket, ønsker om tettere samarbeid i næringa, rekruttering, framsnakking av egen næring, manglende mobil- og bredbåndsdekning i fylket og distriktsvirkemidler. Nedleggelse av veterinærinstituttet i Tromsø var også et hett tema for debatt, da det heretter vil bli store fraktavstander for transport av dyr som bør obduseres.

Møtet fortsatte med politisk seminar, presentasjon fra Hurtigruta, Opplysningskontoret for kjøtt og egg og diskusjoner rundt årets jordbruksforhandlinger.