Krav om lausdrift i melkeproduksjonen

Av Wenche Pollestad,
  • Tips en venn om denne siden

Nestleiar Kjell Andreas Heskestad sa i sitt innlegg at det handler om framtiden til små og mellomstore melkebruk

Les hans innlegg her:

Kravet har vore der i over 10 år og ca. 27 % av melkebruka har fornya bygningane sine. Dette har skjedd ved at det har vore tilgjengelege melkekvotar som ofte har kome frå distrikta.

Det er snakk om store investeringar som skal til når ein satser på nybygg og det blir bygd på grunnlag av arealer som er i nær omkrets av driftsbygningen.

Dei bruka som står igjen som har båsfjøs i dag, er mange i distrikta og dei er på middels størrelse og mindre. I dag er det 25 års kyr og mindre. Dette utgjer 73 % av antall melkebruk og 50 % av den totale produksjonen.

Her er det driftsgrunnlaget som ofte stopper ei større utbygging, då det ofte ikkje er tilgang på leigejord eller jord til salg. Store avstander mellom jordstykkene gjer det lite rasjonelt i forhold til transport m.m.

Mange av bruka driv ein kombinasjon av melk og sau, noko som passer godt ilag og gjer ei maksimal utnytting av areala.

Å endra produksjonen i distrikta frå melk til sau og ammeku, vil vera ein feil utvikling. Det er dette Høgre og FRP med Listhaug vil gjennomføra.

Forslaget til Sogn og Fjordane m. fl. om å få på plass ein ny investeringspakke må få brei støtte av årsmøtet etter mitt skjønn. Det er gode investeringspakkar som trengs for å få distriktsmelka med på investeringsbølga. Det motsatte vil enda opp med ei sentralisering av melkeproduksjonen basert på eit større kraftforforbruk og eit diesel og dekk landbruk det norske folk ikkje vil ha. 

Dette er ikkje ei bærekraftig utvikling og vil setta mykje av den norske landbruksmodellen i spel.

Dette handler om framtida først og fremst for små og mellomstore melkebruk.

Vil Norges Bondelag forsatt ha desse med i framtida og dermed oppretthalda eit aktivt landbruk i HEILE LANDET?

Bondens Marked søker flere produsenter

Bondens marked planlegger to nye prøvemarkeder i Stavanger i år, 16. juni og 16. september, og arrangerer produsentkurs 23. mai i Stavanger og 24. mai i Haugesund.

besøk nordland

Besøk av Nordland Bondelag

Fra tirsdag 10.-torsdag 12. april har Rogaland Bondelag hatt besøk av styret og ansatte fra Nordland Bondelag. Dagene har bestått av diverse gårdsbesøk, møte og god drøs med god mat.

Debattmøte om dyrevelferd

Interessen for maten vi spiser og måten den blir produsert på øker. Mattilsynet sin tilsynskampanje i svinenæringa i Rogaland var tema i lokale, regionale og nasjonale media. I samarbeid med Bondevennen inviterte Nationen til debatt om dyrevelferd på Garborghuset på Bryne, onsdag 21. mars.

Usemje om ny gjødselvareforskrift

Landbruksdirektoratet la i sist veke ut forslag på ny forskrift om lagring og bruk av husdyrgjødsel. På viktige punkt for vårt fylke er det usemje mellom Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet.

Norges Bondelag sitt representantskap

Norges Bondelag sitt representantskap er nå samla i Oslo for å legge strategien før årets landbruksforhandlingar. Fylkesleiar Marit Epletveit var først på talarstolen når det blei opna for generell debatt på krava til jordbruksforhandlingane.

Pelsdyr-debatt på Klepp Bibliotek

I samarbeid med Klepp bibliotek og Bondevennen inviterte Nationen til debatt om pelsdyrnæringa. Møtet ble holdt på Klepp Bibliotek i går kveld.

Styretur til Egersund

Styret har kommet kjapt i gang med styrearbeidet etter årsmøtet og har vært på styretur til Egersund. Sveinung Svebestad var med å styrte prosessen. På agendaen stod blant annet fordeling av representanter til ulike utvalg i Rogaland Bondelag. Det ble også tid til en tur på kino i Egersund.

Matjord bør vernes – også på Fagerheim

I Norge er bare 3 prosent totalt egnet til å dyrke mat i. Vi er derfor for bevaring av all matjord i Haugesund, og mot reguleringen av Fagerheim som ramme for utvikling av en ny bydel, skriver Nini Hæggernes fra Miljøpartiet De Grønne Haugesund i dette leserinnlegget.

Våre samarbeidspartnere