Før debatten viste Torgeir Kinn oss rundt på melkebruket, som nylig ble utstyrt med 190 solcellepanel. Panelene holder bruket med strøm, og overskuddet blir levert til Lyse. Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet hadde tidligere i valgkampen blitt utfordret til en melkekonkurranse, og debatten var en god anledning til å prøve å få melk fra juret ned i melkebøtta. En utfordring som ble tatt på strak arm, og endte i hans første kopp med varm melk i fjøset.

Rogalandsbonden har merket været godt i sommeren 2017.

– Bøndene er de første som merker klimaendringene, og de som blir påvirket sterkest, sa Marit Epletveit, leder i Rogaland Bondelag i sitt åpningsinnlegg, før debattleder Dag Jørund Lønning, rektor ved HLB fikk slippe til.

Alle partiene er for å redusere utslippene i jordbruket, og Dag Jørund utfordret partiene på hvor langt de er villige til å strekke seg for å redusere utslippene.

-Alle partiene er enige om å redusere utslippene fra jordbruket, men skillelinjen mellom partiblokkene er om staten skal bidra til å ta utgiftene eller ikke. I jordbruksmeldinga som Høyre, Frp og Venstre vedtok står det at klimatiltak ikke skal gi økte tilskudd, sa Geir Pollestad fra Senterpartiet. Venstres Iselin Nybø påpekte at de ville blant annet bruke skattesystemet og offentlig etterspørsel for å redusere de samlede utslippene i jordbruket med 20 % innen 2030.

Solveig Lerbrekk fra Sosialistisk Venstreparti sa seg enig med Geir Pollestad, og fulgte opp at det må bli billigere å ta klimavennlige valg, som å bruke biodiesel og miljøplast, og at det er statens ansvar å legge til rette for dette.

-For å utarbeide en meningsfylt klimapolitikk i jordbruket, må tiltakene i politikken bli utviklet sammen med næringa, sa Olaug Bollestad fra Kristelig Folkeparti.

Økende utslipp de siste årene

Klimautslippene fra jordbruket har gått ned siden nitti-tallet, men under den blå-blå regjeringen har klimautslippene fra landbruket økt. Hva har er det med regjeringens politikk som har ført til dette? -utfordret Dag Jørund Lønning Høyres fjerdekandidat Margret Hagerup. -Under vår regjering har optimismen og investeringene i jordbruket gått opp, noe som fører til økte utslipp.

Har vi rett forhold til maten vi spiser?

-Klimapolitikk er en av grunnpillarene i Miljøpartiet de Grønnes politikk, og er sentral også i jordbrukspolitikken. Ta matsvinn, hadde matsvinn vært et land hadde det vært verdens største klimaversting. I Norge kaster vi alt for mye mat, og det henger sammen med at vi er det landet som bruker minst andel av lønna vår på mat. Vi kan godt betale mer for maten og spise mer miljøvennlig, sa Susanne Heart fra Mdg.

Hva maten koster i butikken henger ikke sammen med prisen bonden får. Kommer vi i regjering vil vi få på plass en lov om god handelsskikk, lovte Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet. Det vil ikke løse alle problemene, men være et tydelig tegn til bransjen, fortsatte Geir Pollestad.