Høyre-topp beroliget ikke bøndene

- Takk for at du har et hjerte for landbruket. Men har du et hjerte for alt landbruk, også mitt landbruk i Ryfylke? Eller har du et hjerte bare for landbruk i sentrale strøk som Jæren, Trondheim og Hamar? spurte Svein Gil Westersjø i Hjelmeland Bondelag etter Melings innledning.

Siri Melling fra Egersund er inne i sin tredje periode på Stortinget, nå som medlem av finanskomiteen. Hun var invitert til ledermøtet for å innlede om teamet: "Av hvem og hvor skal maten produseres i Norge?"

Hun startet med å skryte av landbruket, som var blitt dyktig til å kommunisere ut hvor stor og viktig næringa er. Hun påpekte at den er viktig ut fra sikkerhet og beredskap i en tid med store klimautfordringer.

- Vi er nødt til å ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal ivareta norsk landbruksnæring, men skal også ivareta sjømatnæringas behov for fri markedstilgang. Dette må balanseres i tollvernet, sa Meling, som har permisjon fra stillingen som regiondirektør i Fiskeridirektoratet.

Høyre nest største bondeparti

Hun gjorde det klart at velgerne har talt. De ønsket en ny regjering. Høyre er det nest største partiet blant bønder, og det må organisasjonene ta inn over seg, påpekte Meling.

- Om dere ikke fikk det resultatet dere ønsket ved dette valget, kan det ha noe for seg å få nye tanker og nye innfallsvinkler som kanskje kan gagne norsk landbruk.

Hun viste til betydelige skattelettelser, som også vil komme landbruket til gode, i tilleggsproposisjonen som regjeringen la fram før helga. Satsing på å bygge kunnskap og kompetanse er viktig også for landbruket, påpekte hun.

Deretter gikk hun igjennom punktene om landbruk i regjeringserklæringen; oppheving av odelsoven, styrke lønnsomheten, konkurransedyktige rammebetingelser, skille landbrukspolitikk og distriktspolitikk og forenkle støttestrukturen.

Hun sa at importvernet er en viktig pilar for norsk landbruk, men la til:

- Hensynet til norske forbrukere og matvareindustri tilsier at tollmurene må reduseres.

Meling sa også at kvotebegrensinger og konsesjonsgrenser er til hinder for utnyttelse av kapasiteten på enkeltbruk og i samdrifter, og må i størst mulig grad oppheves. Først skal maksimaltakene heves.

- Vi tenker å gi et større handlingsrom til den enkelte bonde, sa Siri Meling.

Mange spørsmål

Spørsmålene fra salen lot ikke vente på seg:

- Hva ser du for deg er den store lønnsmessige gevinsten hvis alle kvoteordninger blir fjernet i framtida? spurte Irma Øfsti i Stjørdal Bondelag.

- Når du sier at bonden skal slippes fri, blir jeg redd. Jeg kan ikke bli friere. Jeg produserer det jeg kan, og springer det jeg kan, sa Bente Gro Slettebø fra Bjerkreim.

Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag reagerte på at Høyre og regjeringen sier at tollvernet må reduseres av hensyn til næringsmiddelindustrien. - En samlet industri sier at tollvernet er avgjørende. Vi trenger også tollvern for å klare å produsere mat. Særlig de unge som har satset, er avhengig av gode priser framover, sa han.

Bjørke tok også fatt i at Høyre i valgkampen har beskyldt Bondelaget for å svartmale. Høyre har sagt det ikke skal bli store endringer, og at ting skal være forutsigbart.

- Det første dere gjør, er å sette Frp i Landbruksdepartementet, sa Bjørke, som mente det ikke akkurat innebærer forutsigbarhet.

Hvem skal eie jorda?

Siri Meling ble også utfordret på eiendomsretten og kampen om dyrkajorda. Leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag sa at Høyre er klar på at eiendomsretten skal styrkes.

- Men er målet at bonden skal eie jorda si, eller er det andre som skal eie den? spurte han.

Flere fra Rogaland påpekte at matjorda er under sterkt press. Med bare 3 prosent dyrkajord i Norge, vil det være umulig å opprettholde og øke matproduksjonen om matjorda tas til utbyggingsformål.

Inga Steinsland fra Bjoa lurte på om Høyre visste hvorfor det er kvoter i landbruket. - Det er bøndene som har innført kvoter, og det er for å unngå overproduskjon og ha forutsigbare inntekter. De fleste bønder ønsker kvoter, sa hun.

Siri Meling svarte at lønnsomheten skal styrkes. Men det er ingen "kvikk fiks", innrømmet hun.

Regjeringen vil styrke eiendomsretten, men driveplikten skal ikke fjernes, understreket Høyre-representanten.

- Det er blitt et dekk- og diesel-landbruk. Det er viktig at vi får gjort noen grep og konsolidert eiendomsstrukturen slik at vi får drevet jorda på en god måte, sa hun.

Til Nils T. Bjørke svarte hun at en statsråd alltid representerer en regjering, og at det ikke var å forspille forutsigbarheten ved å sette en Frp-er som landbruksminister.

Om tollvern sa hun at det var ulikt syn innen næringsmiddelindustrien, og at redusert tollvern også er en sak for forbrukerne.

Eiendomsrett må vike

Hun var enig i at eiendomsretten er viktig, men noen ganger må storsamfunnets interesser gå på bekostning av den enkeltes eiendomsrett. På spørsmålet om bonden skal eie jorda, sa hun at det skal være driveplikt knyttet til jorda. Og jordvern skal praktiseres strengt. Men hvis matjord tas, skal det nydyrkes eller finnes erstatningsjord.

Til spørsmålet om kvoter sa Meling at det er viktig med forutsigbarhet, og at endringer må gjøres nennsomt og forutsigbart.

- Tollvernet må balanseres mot forbrukernes og næringsmiddelindustriens interesser, og styrke konkurransekraften i disse, sa Siri Meling.

Nils T. Bjørke var glad for signalene om driveplikt, men var overrasket over at regjeringen - som ellers er opptatt av kostnadsreduksjoner - i sitt statsbudsjett legger opp til at næringa skal betale mer av Mattilsynets oppgaver.

- Mattrygghet bør være myndighetenes ansvar, sa Bjørke.