Tema som ble diskutert var struktur- og soneinndeling, jord- og kvoteleie, konsesjonsregelverk, mottaksplikt og distriktstilskudd.

Soneinndelingen på melkekvoter har ført til høgt prispress på kvotene i Rogaland, og det er på tide å endre strukturen, mente en av de oppmøtte. Penger som blir brukt på jord- og kvoteleie forsvinner ut av næringa. Bartnes svarte med at det å ha et finmasket regelverk er viktig for å unngå at all melka renner til Østlandet og sentrale strøk og på for få hender. Uten en melkeproduksjon i hele landet vil vi miste tilgang til store grovforressurser samt den vide politiske forankringen jordbruket har. Det samme gjelder konsesjonsregelverket for svineproduksjon, som en svinebonde ønsket å oppheve sammen med mottaksplikten for svin. Konsesjonsregelverket er viktig for å sørge for at griseholdet ikke blir for konsentrert på få hender og like ved slakteriene. Mottaksplikten sikrer at produksjon kan bli utført i alle deler av landet, og sørger for at bonden har et sikkerhetsnett hvis forholdet til mottaker ryker. Mottaksplikten utgjør forskjellen på den frie bonde og på en kontraktbasert underleverandør i en lukket verdikjede.

Noen av deltakerne uttrykte misnøye med distriktstilskuddene, som oppleves som urettferdig når man betaler det samme for innsatsmidler og utstyr, men får mindre igjen for arbeidet. Man burde få betalt for produksjonen, ikke for hvor man bor mente de. Men bondens hovedinntekt er pris, som utgjør mer en 70 % av driftsinntekten. Distriktstilskudd er viktige for å balansere ut driftsulempene i distriktene, slik at vi sikrer mulighetene for drift i hele landet, med de fordelene det bringer.

Deltakerne satte pris på dialogmøtet, og det var en god tone i dialogen. Møtet var lærerikt for både bondelagets representanter og de øvrige deltakerne.