Bedre resultat for svarthalespove med frivillige avtaler

Av Per Ole Ranberg,
  • Tips en venn om denne siden

Bondelaget mener svarthalespove ikke er egnet for ordningen prioriterte arter. - Feil type virkemiddel, heter det.

Miljøverndepartementet har fremmet et forlag om endring i forskriften om svarthalespove - til prioritert art. Ordningen prioriterte arter er en mellomløsning mellom områdevern og generelle prinsipper for bærekraftig bruk.

Ingen truet dyreart

Den underarten av svarthalespove som heller på Jæren kom til Norge for om lag 40 år siden og teller i dag 20-25 hekkende par. Disse fuglene holder til i de nordligste deler av randsonen hvor de klimatiske forholdene er tilstrekkelige til at fuglene larer å hekke. Bestanden av svarthalespove på verdensbasis er anslått til mellom 600.000 til 800.000 individer og er således ingen truet dyreart.

Samarbeid ga resultater

I 2012 samarbeidet grunneierne i det aktuelle området med en lokal ornitolog, og flyttet påviste ungekull til nabojorder med en annen type eng hvor graset på dette tidspunktet ikke skulle slås. 9-10 unger overlevde slåtten i 2012 på denne måten.

29 grunneiere blir berørt

Så langt er det 29 grunneiere i Klepp kommune som er berørt av forskriften som blir foreslått. De fleste av disse bøndene er aktive produsenter av gras som går til produksjon av melk og kjøtt. Til sammen produserer disse bøndene årlig om lag 4,5 millioner liter melk og kjøtt fra 2.600 storfe.

Bedre resultat med frivillige avtaler

Forskriften foreslår blant anet å framskynde slåttetidspunktet fra 15. juli til 5. juli i de økologiske funksjonsområdene. - Å forskyve slåtten betyr redusert grasproduksjon, betydelige driftsulemper og redusert matproduksjon, skriver Bondelaget. - Miljøvernmyndighetene vil oppnå bedre resultat for arten dersom de inngår frivillige avtaler med grunneiere, heter det.

Direkte uegnet

-Forskrift om svarthalvespove som prioritert art er et strengt, byråkratisk og ubalansert virkemiddel og er direkte uegnet i et av landets mest produktive jordbruksarealer, mener Norges Bondelag.

Bondelagets høringsbrev

Kontaktpersoner i Norges Bondelag: Arild Bustnes, Finn Erlend Ødegård.

Høringsbrevet fra Miljøverndepartementet

 

Bondens Marked søker flere produsenter

Bondens marked planlegger to nye prøvemarkeder i Stavanger i år, 16. juni og 16. september, og arrangerer produsentkurs 23. mai i Stavanger og 24. mai i Haugesund.

besøk nordland

Besøk av Nordland Bondelag

Fra tirsdag 10.-torsdag 12. april har Rogaland Bondelag hatt besøk av styret og ansatte fra Nordland Bondelag. Dagene har bestått av diverse gårdsbesøk, møte og god drøs med god mat.

Debattmøte om dyrevelferd

Interessen for maten vi spiser og måten den blir produsert på øker. Mattilsynet sin tilsynskampanje i svinenæringa i Rogaland var tema i lokale, regionale og nasjonale media. I samarbeid med Bondevennen inviterte Nationen til debatt om dyrevelferd på Garborghuset på Bryne, onsdag 21. mars.

Usemje om ny gjødselvareforskrift

Landbruksdirektoratet la i sist veke ut forslag på ny forskrift om lagring og bruk av husdyrgjødsel. På viktige punkt for vårt fylke er det usemje mellom Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet.

Norges Bondelag sitt representantskap

Norges Bondelag sitt representantskap er nå samla i Oslo for å legge strategien før årets landbruksforhandlingar. Fylkesleiar Marit Epletveit var først på talarstolen når det blei opna for generell debatt på krava til jordbruksforhandlingane.

Pelsdyr-debatt på Klepp Bibliotek

I samarbeid med Klepp bibliotek og Bondevennen inviterte Nationen til debatt om pelsdyrnæringa. Møtet ble holdt på Klepp Bibliotek i går kveld.

Styretur til Egersund

Styret har kommet kjapt i gang med styrearbeidet etter årsmøtet og har vært på styretur til Egersund. Sveinung Svebestad var med å styrte prosessen. På agendaen stod blant annet fordeling av representanter til ulike utvalg i Rogaland Bondelag. Det ble også tid til en tur på kino i Egersund.

Matjord bør vernes – også på Fagerheim

I Norge er bare 3 prosent totalt egnet til å dyrke mat i. Vi er derfor for bevaring av all matjord i Haugesund, og mot reguleringen av Fagerheim som ramme for utvikling av en ny bydel, skriver Nini Hæggernes fra Miljøpartiet De Grønne Haugesund i dette leserinnlegget.

Våre samarbeidspartnere