Balansert og jordnært bondekrav

Av Martin Jacob Kristoffersen,
  • Tips en venn om denne siden

Nå har politikerne mulighet til å vise vilje til å oppfylle sine egne ambisjoner om økt matproduksjon. Jordbrukets krav er i år på 1,97 milliarder kroner.

Departementsråd Leif Forsell mottar kravet fra Nils T. Bjørke og Merete Furuberg.

- Det er et balansert og jordnært krav. Det er dette som skal til for å snu trenden og få til en økt matproduksjonen, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, i forbindelse med overrekkelsen av kravet fra jordbruket til staten.

Her kan du lese kravdokumentet.

Her kan du lese hvordan kravet vil slå ut for bønder og priser.

Høyere inntekt gir mer mat

I dag tjener en gjennomsnittlig melkebonde 324 000 kroner per årsverk. For norske lønnstakere er gjennomsnittslønna 488 000 kroner.

- Om ikke bonden kan øke sine inntekter fra landbruket, vil enda færre gårder bli overdratt til neste generasjon. Gras– og beiteareal gror igjen og kornareal går ut av drift. Konsekvensen blir mindre norsk mat i butikken, sier Nils T. Bjørke.

Prisøkning som følge av kostnadsvekst

I jordbruksavtalen avtales i tillegg til direkte støtte til bonden, også en makspris for norske landbruksvarer. I årets krav ligger det en prisøkning på 23 øre per liter melk og at sauebonden skal kunne få 3, 50 kr mer per kilo lammekjøtt. I kravet foreslås det også et storfeslakttilskudd og en økt kornpris på 24 øre per kg som skal stimulere til økt produksjon.

- Sterke investeringene i olje- og boligsektoren driver kostnadene opp for landbasert næring i Norge. Kostnadsveksten for norsk matproduksjon har vært dobbelt så stor som prisveksten siden 2000. Siden tre av fire inntektskroner for bonden kommer fra markedet må vi også justere opp prisene på produktene. Uten tollvernet ville ikke dette vært mulig, sier Bjørke.

Slik vil inntektene slå ut for den enkelte bonden. De mørkegrønne påslagene vil være resultatet av kravet. Ingen produksjoner i dag er likevel i nærheten av snittinntekta for en nordmann på 488.000 kroner i året:

Flere munner å mette

De folkevalgte vedtok i fjor i  Landbruks- og matmeldingen at matproduksjonen skulle øke i takt med befolkningsveksten.

-  Men tendensen er at det går i motsatt retning. Det blir produsert like mye mat nå som da den rødgrønne regjeringen tok over roret i 2005. I omtrent samme periode er det blitt 400.000 flere munner å mette i Norge, sier Bjørke.  

Lavere matvaresikkerhet

Ifølge FN må den globale matproduksjonen dobles innen 2050 om det skal være nok mat til alle, også Norge har, på linje med alle andre land, en plikt og ansvar å sikre egen befolkning mat.

- Vi ønsker å forvalte de norske grønne fornybare ressursene gjennom å utnytte arealene i Norge. Tørke og flom som følge av klimaendringer, og befolkningsøkning globalt gjør at dette jordbruksoppgjøret ikke kun dreier seg om inntekt til norske bønder, men det er rett og slett et verdivalg om vi fortsatt skal produsere norsk mat og ikke måtte beslaglegge mer areal i andre deler i verden, mener Nils T. Bjørke.

Budsjettoverføringer

Som en del av kravet ønsker Jordbrukets forhandlingsutvalg en økning i budsjettoverføringene på 1146 millioner kroner i 2014.

Økte markedsinntekter og produksjon vil ikke være nok til å gi et inntektsløft. Dessutten trengs budsjettmidlene til å styrke landbruket i områder med utfordrende topografi og klima. I mange slike områder er landbruket ryggraden i næringslivet.

Dette betyr kravet for bondens inntekt pr. årsverk:

Kornbonde: 121.300 kr. - 198.200 kr.
Frukt- og bærbonde: 289.000 kr. - 308.100 kr.
Sauebonde: 238.700 kr. - 282.700 kr.
Melkebonde: 311.800 kr. - 359.500 kr.
Fjørfebonde: 356.800 kr. - 367.800 kr.

Går med tap på å modernisere

På grunn av kostnadsveksten i vår oljesmurte økonomi er det avgjørende at staten bidrar med investeringsmidler til det øvrige næringslivet.

I en rapport lagt frem av Agri Analyse kommer det blant annet frem at det ikke lønner seg å investere i nye fjøs innen melkeproduksjon. Dersom vi skal øke produksjonen fremover og sikre at det er attraktivt for neste generasjon å overta, er det helt nødvendig å sørge for at bonde ikke går med tap på å modernisere.

Derfor foreslår Jordbrukets forhandlingutvalg en investeringsordning gjennom Innovasjon Norge, hvor bonden kan søke om å få dekket om lag en tredjedel av investeringskostnadene.

Utvalget foreslår at pakken får en verdi på 1,1 milliarder årlig i fem år, utenfor den ordinære jordbruksavtalen.

Kontaktpersoner for pressen:

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke på mobil - 901 50 624
1.nesteder Berit Hundaala på mobil - 481 23 789
2. nestleder: Brita Skallerud på mobil - 924 57 780

Bondens Marked søker flere produsenter

Bondens marked planlegger to nye prøvemarkeder i Stavanger i år, 16. juni og 16. september, og arrangerer produsentkurs 23. mai i Stavanger og 24. mai i Haugesund.

besøk nordland

Besøk av Nordland Bondelag

Fra tirsdag 10.-torsdag 12. april har Rogaland Bondelag hatt besøk av styret og ansatte fra Nordland Bondelag. Dagene har bestått av diverse gårdsbesøk, møte og god drøs med god mat.

Debattmøte om dyrevelferd

Interessen for maten vi spiser og måten den blir produsert på øker. Mattilsynet sin tilsynskampanje i svinenæringa i Rogaland var tema i lokale, regionale og nasjonale media. I samarbeid med Bondevennen inviterte Nationen til debatt om dyrevelferd på Garborghuset på Bryne, onsdag 21. mars.

Usemje om ny gjødselvareforskrift

Landbruksdirektoratet la i sist veke ut forslag på ny forskrift om lagring og bruk av husdyrgjødsel. På viktige punkt for vårt fylke er det usemje mellom Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet.

Norges Bondelag sitt representantskap

Norges Bondelag sitt representantskap er nå samla i Oslo for å legge strategien før årets landbruksforhandlingar. Fylkesleiar Marit Epletveit var først på talarstolen når det blei opna for generell debatt på krava til jordbruksforhandlingane.

Pelsdyr-debatt på Klepp Bibliotek

I samarbeid med Klepp bibliotek og Bondevennen inviterte Nationen til debatt om pelsdyrnæringa. Møtet ble holdt på Klepp Bibliotek i går kveld.

Styretur til Egersund

Styret har kommet kjapt i gang med styrearbeidet etter årsmøtet og har vært på styretur til Egersund. Sveinung Svebestad var med å styrte prosessen. På agendaen stod blant annet fordeling av representanter til ulike utvalg i Rogaland Bondelag. Det ble også tid til en tur på kino i Egersund.

Matjord bør vernes – også på Fagerheim

I Norge er bare 3 prosent totalt egnet til å dyrke mat i. Vi er derfor for bevaring av all matjord i Haugesund, og mot reguleringen av Fagerheim som ramme for utvikling av en ny bydel, skriver Nini Hæggernes fra Miljøpartiet De Grønne Haugesund i dette leserinnlegget.

Våre samarbeidspartnere