Bratte fjell, grønne fra de hvite sandstrendene og helt opp mot toppen. Variert flora, utviklet ved beiting over flere hundre år. Sauer og geiter som beiter i de grønne liene. Landskapet i Lofoten og Vesterålen fasinerer det økende antall turister fra inn og utland.

Det har tatt 1000 år å danne dette kulturlandskapet, ved manglende beiting vil det ta 30 år å endre dette radikalt. Gjengroing er en stor utfordring i Nord-Norge, Vestlandet, store deler av kysten og i fjellområder i innlandet.

Beiter i aktiv bruk vil være et betydelig bidrag til binding av karbondioksyd, og dermed en et godt klimatiltak. Det har vært arbeidet med målemetoder og dokumentasjon på dette også internasjonalt. Mange er opptatt av artsmangfold og biologisk mangfold, ved gjengroing vil mange tradisjonsrike arter miste sitt leveområde og stå i fare for å forsvinne.

Eksempelvis Lofoten og Vesterålen er områder som har hatt nedgang i antall sau og geit de siste årene, vi i Nordland er bekymret for denne utviklingen. Det er viktig å beholde kompetansen innenfor næringen i disse sårbare områdene. Et flott initiativ i den forbindelse er lokale bønder i Vesterålen, helt nord i Nordland, som har tatt initiativ til Arktisk kompetansesenter for sau, senteret ble stiftet nå i år.

Overproduksjon på sau og lam kom som en overraskelse på mange og uten å gå inn i kompleksiteten i denne problemstillingen, er det underlig å observere at en del butikker ikke kan skaffe kjøtt av lam og sau utenom sesongen, når det samtidig er store fryselager med nettopp kjøtt av sau og lam.

Nordland bondelag ber om at det jobbes med ordninger for å bedre situasjonen for små og mellomstore småfe-bruk i områder som har mulighet for, og behov for beiting i utmark. Sau og geitebønder tar samfunnsansvar ved å bidra til å beholde kulturlandskap og gjennomføre viktige klimatiltak.