No er jordbruksavtalen ferdig forhandlet, og fokuset må endres fra elendighetsbeskrivelse til positivitet og de gode historiene. Det er viktig for rekruttering, det er viktig for omdømmet vårt og det er viktig for vår egen stolthet.

Det har siden før fjorårets jordbruksforhandlinger vært sterkt fokus på de utfordringer vi har i næringa. Ved stortingsvalget i høst klarte vi med hjelp av blant annet bondeopprøret å sette dagsorden med utfordrende økonomi, lav inntekt og store investerings behov.

Årets jordbruksforhandlinger belyste de samme utfordringene i sterk grad. Flere utøvere i næringa sto fram og uttalte: «No slutta vi, dette er ikke levelig lenger».

Alt dette var rett og nødvendig for å kunne forhandle fram årets resultat.

Ola og Kari Normann har fått med seg budskapet: «Den norske bonden har store utfordringer».

Når man snakker med folk så opplever eg at vi har lyktes med å få fram denne situasjonsbeskrivelsen, og eg opplever at vi sjøl også har tatt dette innover oss, og mista litt trua på at vi har ei framtid som matprodusenter.

Men vi må ikke miste trua, selv om vi har vært gjennom en vanskelig periode. No står vi sterkere enn noen gang. En pandemi ingen forutså, og en krig i Europa som kom fort. Det har satt matproduksjon og matberedskap høyt på dagsorden. Disse hendelsene blir ikke fort glemt og vil danne grunnlag for landbrukspolitikken i flere tiår. De har nok også hatt betydning for årets jordbruksforhandlinger.

Vi har også selv klart å gjøre opinion oppmerksom på at vi var på vei i feil retning, og det oppleves som det store flertallet vil vi skal være selvforsynt med mat. Vi har også ei regjering no som er mer positiv og lyttende til næringa.

Det blir viktig for næringa framover å løfte fram de gode historiene.

Her i vår snakka eg med en god kollega og vi kom inn på den fine tiden våren og sommeren er, og han sa: det er 3 ting som e virkelig ser fram til:

- Det første er når dyrene kommer ut med hopp og sprett på grønt gress, det oppleves emosjonelt sterkt.

- Så er det når alt jordarbeidet er ferdig og det man har sådd begynner å spire. Det gleder et bondehjerte. Å se dag for dag hvordan det grønnes gir mye.

- Den tredje tingen er når du sitter på traktoren i nyslått gresslukt og den første rundballen går rett gjennom pressa og kommer ut, med plasten på! Det er bondelykke.

Dette var ett eksempel på en historie som er viktig å fortelle for at næringa skal bli kobla med positivitet også. Det mener jeg blir viktig framover for å sikre rekruttering, styrke omdømmet vårt og for vår egen stolthet.

Mvh Odd-Arne Stormo