Audhild Slapgård holdt innlegg om svin på årsmøte i Norges Bondelag forrige uke.En kan si mye om den sittende regjering, men endringsvilje det har de.

Det har skjedd mange endringer i landbruket etter at de blå-blå overtok styringa. De har vist stor vilje til å avregulere hele landbruksnæringa i Norge. De har snakket varmt om at bare det strenge regelverket åpnes opp, vil dette gagne næringa. Faktum er at forutsigbart regelverk, godt tollvern og gode jordbruksavtaler vil fortsette å gi oss framtidsrettet landbruksnæring Norge.

Hvis vi tar utgangspunkt i utfordringene svinenæringa står ovenfor, er årets jordbruksavtale et steg i riktig retning.

På kort sikt er oppgjøret et minusoppgjør for svineprodusenten, siden vi får en økning i fôrprisen på 3 øre per kg uten at vi kan ta dette igjen på økt kjøttprisen. 

Likevel er svinenæringa glad for at avtalen ble inngått. Avtalen har gitt oss muligheten til å se på nye måter å regulere produksjonen på. Noe som på sikt vil bedre vår økonomi. Når vi klarer å tett hulla i konsesjonsreglene, å regulere produksjonen slik at vi oppnår markedsbalanse, kommer fortjenesten også. Samtidig med det vil vår posisjon opp mot kjede-makta styrkes. 

Det å finne nye og bedre måter å regulere svineproduksjonen på, er vi som kjøttprodusenter i ett høykostland helt avhengig av.

Vi har en situasjon med et stadig voksende reguleringslager, utnyttelse av smutthull i regelverket ved bruk av engangspurker og lav pris. Dette er en situasjon som krever effektfulle virkemidler. Det er svært bra at det er satt ned et utvalg som skal se på ulike løsninger.

Det er sikkert flere måter man kan regulere produksjonen på, men jeg mener at for å regulere volumet på produksjonen må smågrisen telles. Det er der konsesjonen må ligge, ikke på purkene. 

De siste årene har svinenæringa blitt mer effektiv. Purkene føder flere grisunger og dette bør komme næringa til gode. Dersom man regulerer antallet fødte gris, vil purkeantallet kunne reduseres hos den effektive og flinke bonden.

Ved å telle smågris kan den enkelte bonde selv velge produksjonsform, hvor mange ganger den enkelte purka skal føde osv. Man vil også hindre at de som har vært med på svinedugnaden og allerede frivillig redusert antallet purker i fjøset, blir uforholdsmessig hardt rammet, da en utkjøpsordning ikke vil treffe de som alt har redusert.

Det å regulere volumet på produksjonen er ikke noe nytt i Norge, den kan kanskje enklest sammenlignes med melkeproduksjon, der man har kvoter på antall liter melk, og ikke på antall melkekyr. Det samme må gjøres for svin.

 Audhild Slapgård, Nord-Trøndelag Bondelag