Leder Anette Liseter gjenvalgt

Landbruket er i rask endring noe som får større økonomiske utfordringer. Innen melkeproduksjonen var det leveringer på det jevne i starten på 90-årene, men fra 1997 ble det en del endringer og mye skulle være større, det var nok en ønsket utvikling.

- Da ble det for mange å skaffe/leie mer jord, for større melkekvoter var ikke vanskelig å få til. Flere og flere melkeleverandører slutter, og mange selger bort sine kvoter, og andre leier bort kvotene. Men jordleie kan enkelte ganger være et større problem, selv uten melk er det mange som driver jorda si selv, sier Haugdal.

Jordbørs?

Jordbruket i Namdalen drives godt med mange flinke aktive bønder. Namdal Landbruksrådgivning sendte ut spørreskjema til alle bønder angående bruk av jord og jordleie.

- Vi fikk inn mange svar der jord leies ut, og av disse var det noen få som hadde 10-års leiekontrakter på jorda, sier økonomen.

Det viser seg at det også kan være vanskelig å komme over leiejord i ønsket nærhet av gården. Noen vil ikke leie ut, enkelte skal selge innen slekta og noen sier det er ulønnsomt.

- Det viser seg at det også er vanskelig å få kjøpt jord av andre. Vi vet det er mye jord som kunne vært leid ut til større aktører, kanskje det hadde vært lurt med en jordbørs, arealformidling i organisert form, på lik linje med melkebørs, sier Per Helge Haugdal.

Leieareal

Det er mange bønder som leier jord både til korn og grasproduksjon. For alle er det viktig å skaffe nok fôr til dyrene, melkebrukene blir bare større, og da må det også til mer areal for å skaffe nok fôr på. Noen er heldige og har leiejord i passelig avstand fra gården, mens andre må kjøre langt.

 - Lønnsomheten med leiejorda er størst når arealet ligger 3-4 km fra egen gård. Vi vet det er mange som kjører 10-20 km, og en som er oppe i hele 45 km fra eget bruk. Da begynner leie å gå utover inntjeninga. Transport av fôr og gjødsel gir store kostnader både med mannskap og maskiner, og det går mye tid. Regnskapsanalyser viser at transportkostnad av fôr fort kan bli opp mot 4-12 øre per forenhet/km. For gjødseltransport 4-6 øre per forenhet/km. Man skal også regne tidsforbruk mann/traktor og totalpris på leiepris. Det kan virke som om det noen ganger vil være mer logisk å bruke mer kraftfôr, sier Haugdal.

Nydyrking

Problemet med leiejord kan være avtaler med eier om grøfting, kalking og annet vedlikehold. Det er viktig å prøve å leie jord så nær eget bruk som mulig, og utnytte kapasiteten på denne. Kan også være lønnsomt på sikt å dyrke egen jord.

- Det er lenge siden det har vært så mye nydyrking som nå. Kostnaden på nydyrking varierer fra   4.000 - 12.000 kroner per dekar, alt etter hvordan jordsmonnet er og hva som vokser der. Nydyrking vil på sikt være den beste løsningen dersom man har egnet område til dette, sier Per Helge Haugdal.

Årsmøte

Årsmeldingen i Namdalseid Bondelag viser et medlemstall på 157 medlemmer, riktignok en nedgang på to fra i fjor. Bondelaget har vært aktive gjennom året og før jordbruksforhandlingene ble medlemmene inviterte til studiering. En uttalelse skulle utarbeides og i punkt 1 står det: Ikke senke kravene i forhandlingene. Ny regjering endrer ikke behovet. En stor Bondevenn aksjon ble gjennomført og de gledet mange med denne. Skolene på Statland og Namdalseid har også dette året fått sine frokoster og skolelunsj, også et samarbeid med Bygdekvinnelaget. Landbruksspillet har de hatt sammen med interesserte ungdommer på 10. klassetrinn. Miljø- og Landbruksplanen i samkommunen skal revideres i år og den skal gjelde frem til 2018. Bondelaget skal her komme med en høringsuttalelse. Etter bruddet i jordbruksforhandlingene markerte også Namdalseid Bondelag sin misnøye med dette. Mange rundballer og plastpyntede traktorer ga sitt tydelige svar på dette. Gla`dan og Molomarkedet har også vært Bondelagets mulighet til å synliggjøre sin eksistens. Laget har heller ikke i det nye året tenkt å ligge på latsiden, for her er både klauvskjæring og kusignalkurs på planen. Pløyekurs er også nevnt. Styret oppfordrer ellers sine medlemmer til å komme med ønsker om kurs og møter med spesielle temaer.

Valg

Anette Liseter gjenvalgt leder, Geir Kristiansen, Stefan Skulstad, Morten Elden, Bodil Silset og Solgunn R. Ekker, disse er det nye styret. Varamedlemmer er Geir Myren, Hilde Gystad og Sol Hege E. Urtegård.

- Det har vært et lærerikt og travelt år. Jeg har lært mye og håper å bruke dette i mitt neste år som leder. Det er mange oppgaver å ta tak i, og jeg gleder meg å starte på et nytt år som leder, sa Anette Liseter til slutt.

Tekst og foto: Svein Tore Kolstad