Oppdatert informasjon

11. april 2025: Behov for bedre løsninger: Statsforvalteren i Møre og Romsdal rapporterer at fylket hadde de høyeste tapstalla av lam i landet i 2024, med en tapsprosent på 9,93 prosent. Av de 45 842 lamma som ble sluppet på utmarksbeite, ble 4 554 meldt tapt. De største tapa skjedde i beiteområder innafor forvaltningsområdene for jerv og gaupe, spesielt i Rauma og Fjord kommuner, hvor enkelte beitelag hadde tapsprosenter mellom 25 og 37 prosent. Til tross for omfattende forebyggende tiltak, inkludert bruk av vokterhunder, elektronisk overvåking og tidlig sanking, øker tapa fortsatt. Statsforvalteren understreker behovet for bedre løsninger for å redusere lammetapa og styrke beredskapen og matforsyningen i åra framover.

7. april 2025: Pressemelding fra Møre og Romsdal Bondelag: Møre og Romsdal Bondelag mener det ekstraordinære uttaket av jerv i Surnadal er et viktig tiltak, men peker på at de største utfordringene med jerv finnes i Fjord og Rauma. – Vedtaket frå Miljødirektoratet viser at forvaltninga har verktøy som kan brukast, men det monnar ikkje der tapstala har vore høgast, sier rovviltansvarlig Kristin Gilje Sandnes. Bondelaget etterlyser målretta innsats i hele regionen, ikke bare på enkeltlokaliteter, og mener jerven må forvaltes ut fra den faktiske skadesituasjonen. De stiller seg positive til representantforslaget i Stortinget om ekstraordinære uttak før beitesesongen og krever at det nå blir tatt grep for å sikre beitenæringen mot stadig høyere tap.

Du kan lese hele pressemeldinga her.

1. april 2025: Ekstraordninært hiuttak i Surnadal:

Miljødirektoratet har vedtatt ekstraordinært uttak av ei jervetispe med valper i Surnadal kommune i perioden 2.–11. april 2025. Beslutninga er begrunna med mistanke om yngling og et høyt skadepotensial for både sau og tamrein i området, som ligger utafor forvaltningsområdet for jerv. Direktoratet vurderer at lisensfelling ikke har vært tilstrekkelig, og at ekstraordinært uttak er nødvendig for å beskytte beitenæringa, i tråd med rovviltforlikets todelte målsetting om både beitedyr og rovvilt. Statens naturoppsyn (SNO) er ansvarlig for gjennomføringen av uttaket.

Du kan lese hele vedtaksbrevet her. 
Et mer omfattende dokument med faglig begrunnelse for vedtaket kan du lese her.

24. mars 2025: Representantforslag: Stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Geir Inge Lien, Per Olav Tyldum, Gro-Anita Mykjåland og Heidi Greni har fremma et representantforslag om ekstraordinære og målrettede uttak av jerv for å sikre beitesesongen 2025. Forslaget tar utgangspunkt i at jerven forårsaker store skader på beitedyr, og at bestanden i flere år har ligget godt over det nasjonale bestandsmålet. De peker på at dagens lisensfelling ikke er tilstrekkelig og foreslår at Statens naturoppsyn (SNO) må ta ut restkvoter der lisensfelling ikke har gitt resultat. Forslagsstillerne ber regjeringen sørge for raskere og mer effektive tiltak, også innenfor jervesoner, for å nå den todelte målsettingen i rovviltforvaltningen: å ivareta både rovvilt og beitenæring.

På Stortingets nettsider kan du lese hele representantforslaget og også de skriftlige innspillene som er kommet. Saka er for tida til behandling i energi- og miljøkomiteen.

Store tap

Tapstallene fra beitesesongen 2024 viser at situasjonen er verre enn noen gang. Bondelaget har krevd at staten tar grep for å regulere jervebestanden mer effektivt. Det handler om framtida til sauenæringa i flere kommuner.

I Fjord kommune kom 789 lam aldri tilbake fra utmarksbeite i 2024. De fleste ble trolig tatt av jerv. I Rauma kommune mistet tre beitelag til sammen 241 lam, mens Sunndal kommune rapporterte om et tap på totalt 427 lam. Flere besetninger har hatt tap på mellom 20 og 50 prosent, og den hardest rammede enkeltbesetningen mistet hele 59,7 prosent av lammene.

Ineffektiv lisensjakt

Bondelaget mener at det ikke hjelper å bruke enda mer penger på forebyggende tiltak – det er allerede prøvd ut. Det som trengs, er en effektiv bestandsregulering.

I rovviltregion 6, som Møre og Romsdal tilhører, er det dokumentert 20 ynglinger av jerv – det dobbelte av bestandsmålet. Samtidig er lisensjakten ineffektiv. Så langt i jaktsesongen 2024/2025 er bare to av seks jerver felt – én av disse er en hannjerv felt av Statens naturoppsyn (SNO) i Fjord kommune. Den andre er felt i ordinær lisensjakt i Øvre Sunndal kommune.

Krever større statlig ansvar

Bondelaget sendte brev til Klima- og miljødepartementet i begynnelsen av januar med krav om at staten tar et større ansvar. De ber om at Statens naturoppsyn (SNO) får i oppdrag å gjennomføre flere uttak av jerv, også innenfor forvaltningsområdet.

I brevet krever Møre og Romsdal Bondelag at Miljødirektoratet må åpne for lisensjakt på og ekstraordinære uttak av jerv også innenfor forvaltningsområdene for jerv så lenge verken det nasjonale bestandsmålet eller bestandsmålene for de ulike rovviltregionene er nådd.

  • Lenke til hele brevet fra Møre og Romsdal Bondelag finner du i spalta til høyre.
  • Lenke til pressemeldinga som Møre og Romsdal Bondelag sendte ut om jerveproblematikken 7. januar, finner du i spalta til høyre.

Departementet svarte på brevet 28. mars. Her kan du lese mer om svaret.

Forlenget tidsrom for uttak

Klima- og miljødepartementet har instruert Miljødirektoratet om å videreføre ekstraordinære uttak av jerv. 26. september 2024 fikk SNO i oppdrag å felle to jerver i Fjord og Rauma i beiteprioritert område.

14. februar vedtok Miljødirektoratet å forlenge tidsrommet for ekstraordinært uttak av jerv i Fjord og Rauma til 11. april. 18. mars er har SNO fortsatt bare felt én av jervene de har fått i oppdrag å felle.

  • Lenke til vedtaket i Miljødirektoratet ligger i spalta til høyre.

Rovvilt på Stortinget

I slutten av januar stilte Aleksander Øren Heen (Sp) et skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Anders Bjelland Eriksen om jervebestanden og hvilke planer statsråden har for å få jerven ned på bestandsmålet for å unngå store tapstall i den kommende beitesesongen.

I svaret viser Andreas Bjelland Eriksen blant annet til rovviltforliket, Bernkonvensjonen og reglene i naturmangfoldloven.

– Skal vi lykkes med å redusere tapet av beitedyr til jerv må det derfor arbeides videre langs to spor. For det første må jerven forvaltes i tråd med bestandsmålene og soneinndelingen i hver enkelt region. For det andre må det gjøres nødvendige tilpasninger av beitenæring etter jerveforekomsten i de områdene nemndene har prioritert til jerv, svarte Bjelland Eriksen blant annet.

– Lisensfelling er hovedvirkemiddel

Han viser til at lisensfellinga er hovedvirkemiddelet for å redusere bestanden av jerv ned mot bestandsmålet.

Videre sier klima- og miljøministeren:

– Miljødirektoratet gjør fortløpende vurderinger av behov og mulighet for ekstraordinære uttak av jerv underveis i registreringsperioden gjennom vinteren og våren. Miljødirektoratet skal ha økt innsats for å gjennomføre slike uttak, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Videre skal uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein prioriteres.

Hele svaret fra klima- og miljøminister Anders Bjelland Eriksen kan du lese her.