Mest avgjørende jordbruksoppgjør på 50 år

Her er hele talen til fylkesleder Konrad Kongshaug på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag 12. mars 2022:

Ordfører, årsmøteutsendinger, gjester og ansatte.

Min erfaring er at en finner de beste løsninger ved å tenke positivt.

Som fylkesleder de siste tre årene må jeg likevel innrømme at det har vært en del motbakker i form av negative hendelser. Jeg nevner svinedokumentaren på NRK, Covid -19, og nå en kostnadsvekst som vi faktisk ikke vet hvor ender. Jeg får stadig tilbakemeldinger fra medlemmer som er sterkt bekymret for hvordan de skal greie sine forpliktelser. Mange melder tilbake om tomme kontoer allerede nå - bare noen uker etter utbetaling av årets tilskudd. I tillegg har flere av disse kun kjøpt inn gjødsel og andre innsatsfaktorer bare til første avling. Noen har faktisk ikke kjøpt inn nødvendige driftsmidler for året i det hele tatt. DETTE ER SKREMMENDE.

Advarte sterkt

Allerede i 2019 gikk vi i fylkeslaget ut og advarte sterkt mot den negative økonomiske utviklingen i landbruksnæringen. Vi mente at vi måtte belyse situasjonen i næringen, dokumentere behovet, og stille hardere krav ovenfor Regjering og Storting. Det blir feil å fokusere bare på hva som var mulig å få til.

Selvfølgelig skal vi som faglag være ansvarlige. Men å vise ansvar er også i klare ordelag overfor myndighetene å beskrive situasjonen som bonden står i når inntektene ikke holder tritt med eksploderende utgifter. En slik situasjon er tragisk både for bonden som næringsutøver og matprodusent, men også for hele den norske landbruksnæringen og nasjonal matforsyning. Noen ganger må man tenke offensivt og “utenom boksen” skal man lykkes med å skape resultater. Selvfølgelig skal man ikke glemme det politiske bildet og situasjonen, men det er et enstemmig Storting som har vært tydelig på økt nasjonal matproduksjon og selvforsyning.

Som faglag er det vårt ansvar å vise hva som må til om Stortingets mål skal oppnås, og til enhver tid være tydelig på det uavhengig av regjeringskonstellasjon.

Derfor er jeg glad for at vi nå har en samlet plan for dette i år.

En felles enighet om at inntekten må betydelig opp for alle nivå, for alle produksjoner, for alle størrelser og for alle landsdeler.

Det må til skal vi greie Stortingets mål om 50 prosent selvforsyning basert på norske råvarer innen 2030.

Samtidig vil jeg skryte av dagens regjering med SV som støtteparti for de positive signaler om landbruksnæringen som er kommet og det som er gjort for næringen så langt etter regjeringsskiftet.

Men jeg vil også minne om at det så vidt er liv i gloa på bålet. Det må “bæres store mengder god tørr ved til bålet” kommende vår- og senere år - hvis Norge skal få et sterkt og livskraftig landbruk som skal gløde og brenne over tid - og fortsatt sikre og øke norsk selvforsyning av vårt daglige brød.

Den jobben må starte straks over helga og vedvare utover denne våren og kommende år.

Skal regjeringen lykkes med sine lovnader i regjeringsplattformen, må det tas grep og vises handlekraft.

Det er mye som må tas fatt i. Her nevnes gjødselkompensasjon, økte budsjettmidler, styrket tollvern og mindre kjedemakt som sentrale tema.

Klima

Som enkeltbønder og som næring kommer vi ikke utenom vår tids store utfordring, klima. Ingen kjenner bedre enn bøndene hvor skoen trykker når det gjelder klima.

To tredjedeler av Norges dyrkbare mark egner seg kun til gras. Alle land har plikt til å bidra i verdens matproduksjon, også Norge. Derfor må graset utnyttes til mat for dyr inklusiv beite.

Bonden er en del av klimaløsningen gjennom sin matproduksjon. Dette gjelder også i høy grad i grasfylket Møre og Romsdal.

Vi skal være stolt av dyrevelferden i norsk landbruk. Vi er blant de fremste i verden.

Dette til tross for enkelte medieoppslag som vil sverte hele næringer ut fra enkelthendelser og personlige skjebner. Det kan være både ensomt og tøft å være bonde.

Når det er sagt skal vi hele tiden ha fokus på forbedringer og god utvikling i dyreholdet.

God dyrevelferd skal være et konkurransefortrinn i den norske matproduksjonen.

Samvirkene

Våre samvirkeforetak er bærebjelker og en forutsetning for et landbruk over hele landet.

Jeg vil skryte av samvirkene og for den jobben som gjøres av disse. Dette til beste for den enkelte bonde spesielt og for norsk matproduksjon generelt.

Spesielt vil jeg fremheve Nortura. Nortura har vist handlekraft i en svært krevende situasjon for husdyrbøndene. De gjorde det som vi i fylkeslaget har etterspurt ved flere anledninger tidligere. Nortura utfordret det etablerte og gikk utenom vanlig praksis når de på nyåret regulerte opp prisene til oss produsenter et halvt år tidligere enn planlagt. Mange er kanskje ikke klar over det, men dette utgjør ca 600 millioner kroner høyere utbetaling til en samlet næring.

Dette viser bare det som vi som fylkeslag har påpekt mange ganger: Det som mange mener er umulig, er likevel mulig. Det gjelder å være framoverlent, offensiv og tørre å stille krav på næringens vegne.

Selvforsyning

Jeg var innom norsk selvforsyning i min årsmøtetale i fjor. Det er enda mer aktuelt i år. Hvordan hadde vi som nasjon stått rigget hvis vi hadde hatt utbrudd av Covid 19 samtidig som vi ser følgene av krigen i Ukraina? Hvor lenge hadde vi opprettholdt forsyningen av mat til landets befolkning med stengte grenser og begrensede importmuligheter fra mange land samtidig? Tør vi tenke den tanken lengre?

Den globale matproduksjonen reduseres med 2 prosent hvert tiår.

Matbehovet øker med 14 prosent hvert tiår.

De landene som eksporterer mat, eksporterer 10-15 prosent av sin matproduksjon.

Norge importerer over 60 prosent av sitt kaloribehov.

Denne 60 prosent-importen til Norge er av de 10 til 15 prosent fra de landene som eksporterer.

Det første som skjer når det blir lite mat i et land, er at eksporten fra landet stenges ned.

Det har vi eksempler på nå som en konsekvens av den usikre verdenssituasjonen.

Matsikkerhet og beredskapslager er ikke lenger tomme ord, men plutselig dypt alvorlig.

Og ser vi begynnelsen på noe som vi ikke helt har tatt inn over oss konsekvensene av? Vi blir bedt om å så og høste så mye som vi har muligheter for av regjeringen, men hvordan skal vi som næring greie det når mange ikke engang har økonomi til å kjøpe innsatsfaktorene som skal til? Dette må noen andre enn meg gi svar på.

Jordbruk er en politisk avhengig næring. Dette gjelder Norge. Dette gjelder andre industrialiserte land.

Derfor vil første skritt til løsning og svar komme i vår. Årets jordbruksoppgjør er det viktigste og mest avgjørende jordbruksoppgjør for norsk matproduksjon og norsk selvforsyning på 50 år.

Velferdsordninger

Langsiktig og målrettet jobbing virker. Jeg kan ikke komme utenom å nevne noen ord om den gode jobben som er gjort av dem i mitt styre som over flere år har jobbet med velferdsordningene i landbruket. De har satt fokus på utfordringene mange opplever både rundt svangerskap og fødsel, og ikke minst ved en ulykke eller sjukdom. Her ser vi at mange faller utenom dagens regelverk, og det var behov for en grundig gjennomgang av ordningen for at vi skal bli jevnstilt med andre i samfunnet. Dette har nå blitt sett på i felleskap med Bondelaget sentralt.Jeg vet det jobbes med forslag til forbedringer allerede til kommende oppgjør. All honnør til dere i styret og administrasjonen for godt og grundig arbeid.

Jamnstilling

Vi som næring sammenligner oss ofte med resten av samfunnet i mange anledninger. Dette gjelder spesielt når det gjelder inntekt per årsverk arbeid. Vi har et stort fokus på at vi skal jevnstilles i løpet av fire år. Mitt spørsmål til årsmøtet blir: Har vi samme fokuset internt i næringen? Når vi ser på beregningene av vederlag til egenkapital og arbeid, ser vi at de best betalte produksjonene ligger nesten 4-ganger høyere enn den laveste. Når jeg som talsperson for vårt fylke har mesteparten av mine medlemmer i de laveste gruppene, må jeg minne forsamlingen på at vi også her har en krevende jobb foran oss med å få forståelse for at enkelte produksjoner må prioriteres hardere de neste årene. Skal vi jevnstille alle i løpet av fire år, må noen få en betydelig kraftigere vekst allerede i år enn andre. Dette må vi greie på måter som ikke drar noen ned, for nå er det ikke lengre snakk om omfordeling innad, men et samlet løft for hele næringen.

Som de fleste nå har hørt har min tale så langt i år dreid seg i all hovedsak om den svært krevende økonomiske situasjonen vi står oppe i. Ikke for at andre saker ikke er verdt å nevne, men rett og slett fordi denne våren blir så avgjørende for våre bygder, samfunn og som nasjon. Hele vår nasjons eksistens er bygd opp og tuftet på spredt landbruk, næringsliv og befolkning. Her vil jeg påstå landbruket er en av bærebjelkene. Mislykkes vi og regjeringen dette året, er jeg redd for stort frafall av aktive bønder med de konsekvenser det medfører.

Godt arbeid i lokallagene

Som fylkesleder vil jeg også nytte anledningen til å skryte av den gode jobben som utføres rundt om i lokallagene. Deres engasjement og iver gir meg, styret og administrasjonen pågangsmot og energi. Selv om mange av dere ikke alltid føler dere hørt i mange saker, skal dere vite at deres innspill til oss blir hørt og lest, diskutert og veid opp imot felleskapets interesser før vi tar beslutninger. Meningene er mange, og det er vi i styret sitt ansvar og oppgave å balansere dette til alles beste på kort og lang sikt. Derfor vil jeg i år henstille dere til at når vi leverer vårt krav til regjeringen, står vi samlet bak som ett lag og forener våre krefter.

Styrk og utholdenhet

Her vil jeg sitere Martin Nyheimer som var satt i politisk fangenskap i Auswitch av Hitler under andre verdenskrig;

Først kom de og tok sigøynerne, men jeg var jo ikke sigøyner så jeg protesterte ikke.

Så tok de de homofile, men jeg var jo ikke homofil så jeg protesterte ikke.

Så tok de jødene, men jeg var jo ikke jøde så jeg protesterte ikke.

Men så kom de og tok de politiske uenige, men da var det heller ingen andre igjen til å protestere.

Innledningsvis i talen min til dere, omtalte jeg en del hendelser som motbakker.

Å gå motbakker gjør en sterk og utholdende.

Denne styrken og utholdenheten vil komme godt med til vårens viktige jordbruksoppgjør.

Gjøre Bondelaget sterkt

Så folkens, vår oppgave nå blir å gjøre Bondelaget sterkt, heie på forhandlingsutvalget og stå samlet som ei slagkraftig næring. Og er vi ikke fornøyde med jobben, så er det årsmøtene på de forskjellige nivåene som er arenaen for forandring og ikke facebook.

Naturens store dikter Olav H. Hauge sa:

“Fjell lyt du yver skal du koma lenger.”

Sammen skal vi “yver fjell”.

Sammen skal vi “koma lenger.”

God debatt og godt årsmøte.

Konrad Kongshaug - fylkesleder