Her er fylkesleders tale til årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag 7.mars 2020:

Ordfører, årsmøte, gjester, ansatte og andre.

Når en ser tilbake på året 2019, kan en vel godt si at det ikke har vært et år med så alt for mange oppturer for vår næring. Jeg sitter igjen med en følelse av at vi har måtte bruke alt for mye energi på hendelser og trender som vi gjerne skulle vært foruten.

Dyrevelferd

Da tenker jeg spesielt på svinedokumentaren som gikk på NRK brennpunkt i vår. Den kunne vært med på å svekke vår legitimitet og omdømme blant forbrukerne enda mere enn den gjorde, hadde det ikke vært for den grundige jobben som ble gjort av Bondelaget og våre samvirkebedrifter før og rett etter den ble vist.

Dette viser bare at vi som er i næringen må være enda mer fremtidsrettet og fremoverlent i vår tankegang. Våre handlinger og opptreden i tilknytning til dyrevelferd må være i tråd med regelverket. Det må hele tiden bestrebes å ha gode holdninger og fokus på god dyrevelferd. Vi har faktisk ikke plass for de som ikke vil følge lover og regler med hensyn til god dyrevelferd.

Vi kan ikke lenger tillate oss å gå på tvers av lov, regelverk og forskrift. Vi må ha et dyrehold med høy standard, skal vi fortsatt beholde troverdigheten blant forbrukerne. Feilskjær her fra enkeltutøvere, har konsekvenser for hele næringen og krever mye etterarbeid og brannslukking. Vår høye dyrevelferd er, og i sterkere grad vil bli, et konkurransefortrinn for norske produkter i markedet. Dette blir enda viktigere fremover i forbindelse med økt selvforsyning basert på bruk av norske resurser i form av gras og beite.

Både Nortura og Tine bruker beitende dyr som bilder på sine produkter. Dette for å få frem det unike norske med god dyrevelferd basert på norske ressurser. Det er bra. Men jeg tror det bare er et tidsspørsmål hvor lenge Nortura og Tine får bruke beitende dyr som bilder på sine produkter, hvis dette ikke er riktig og det blir misvisende markedsføring. Jeg føler meg ganske sikker på at fokuset fra samfunnet rundt oss ikke blir mindre rundt temaet dyrevelferd i årene som kommer.

Da er det viktig at vi i næringen ikke bare snakker om det, men etterlever og etterstreber det i hverdagen. Her er et sitat fra Goethe ganske så beskrivende; «ikke nok å vite, men også å anvende, ikke nok å ville, men også å gjøre». Hverken enkeltutøvere enn næringer blir målt på hva en sier, men på hva en gjør.

Klimadebatten

Jeg synes også den grovforbaserte delen av næringen vår har fått mye negativt fokus i klimadebatten som pågår. I tusener av år har vi menneskene overlevd og utviklet oss på jorden, ved hjelp av fotosyntesen og naturens kretsløp. Derfor skjønner jeg godt at det nå er mange som stiller seg undrende til at det er akkurat det, dyrene som utnytter det naturlige kretsløpet, som nå blir de store synderne for at vi holder på å ødelegge for vår eksistens på denne planeten. Samtidig som vi arrangerer kjøttfrie dager for klima, flyr, reiser og kjøper vi mer enn noen gang. Verdens «trendsettere» flyr til klimamøte i Davos med privatfly. Da det ikke er flyplass i selve Davos, fraktes de videre til byen med helikopter. På agendaen er det innlegg om at vi må spise mindre kjøtt slik at det blir mindre behov for drøvtyggere da disse frigir uheldige klimagasser. Det må være lov å spørre seg om vårt levemønster med overforbruk og bruk av fossile energikilder bør ta mer av ansvaret.

Jeg tror vi trenger en nyansert og bedre faktabasert debatt, der de økonomiske kreftene får mindre å si hvis vi virkelig mener noe med å redusere våre utslipp. Vi i landbruket skal selvfølgelig ta vår del, men vi er nok heller løsningen og ikke problemet.

M&R størst avgang gårdsbruk i drift

Møre og Romsdal har de siste årene vært ett av de fylkene som har hatt desidert størst avgang av antall gårdsbruk i drift. Fra år 2000 og frem til i dag, har antall gårdsbruk blitt halvert fra ca 4.500 til 2.300 nå i 2019. Antall kyr er redusert med ca 9.000 og 30.000 dekar jord er gått ut av drift i samme periode. Noe av dette skyldes tilgangen på alternativt arbeid, noe er økonomi, noe er fritid, men noe må vi som næring også ta på vår egen kappe. Vi har ikke alle vært like flinke til å fremsnakke vår egen næring, Iegge til rette for rekruttering og gjøre det enkelt for nye å komme inn i landbruksnæringen.

Jeg tror vi også her må tørre å tenke noen nye tanker for å få flere unge inn i næringen. Vi må legge en strategi og ha ett mål for hvordan vi som organisasjon skal oppnå dette. Da må fokuset fremover være indre samhold og ytre påvirkning. Vi trenger mangfoldet i næringen. Da må vi ønske velkommen hver eneste en som vil drive, uavhengig av størrelse, enten det er bruk med 10, 20 eller 50 kyr. Det samme gjelder i andre produksjoner. Vi trenger hver eneste en fremover. Det er lite konstruktivt at vi som organisasjon kaster ytterlig bensin på «SMÅ-OG STORE» bålet. Næringen trenger mangfoldet.

Strøket fra «invitasjonslisten»

Samtidig må vi ikke glemme at samfunnet vårt er lønnsomhet og teknologidrevet. Skal vi være med på utviklingen, må det være rom for besetninger i fylket som har volum for å investere i ny teknologi. Dette har også med rekruttering å gjøre. Du gir ikke ett melkespann og en krakk til den som skal overta når vedkommende vet at dette hører fortiden til. En kan godt være motstander av teknologi som melkeroboten, men den er kommet for å bli, og den er en driver og premissleverandør for rekrutteringen i melkeproduksjonen.

Mange av de som slutter i dag, er av den siste generasjonen som ble strøket fra «invitasjonslisten» til juleselskap hos foreldrene hvis de ikke kom hjem og tok over gården den dagen foreldrene ga beskjed om at tiden var inne. Det er ikke slik lenger at det trenger å være barna til de som driver i dag som kunne tenke seg å drive gard. Det kan være nabogutten eller jenta i byggefeltet som har dette ønsket. Skal man drive med gårdsdrift, må man virkelig ønske det og ikke føle det som tvang. Den tiden er forbi, og jeg tror heller ikke næringen er tjent med det på sikt.

Bør forandre regelverket

Det finnes mange ungdommer i dag som har lyst inn i Iandbruket og ønsker dette som sin arbeidsplass. Men dessverre ser en mange eksempler på at inngangsbilletten blir så høy at det ikke lar seg gjøre økonomisk. Derfor mener jeg det er på høy tid at vi ser på hvordan vi skal forandre regelverket både rundt salg av gårdsbruk, salg og leie av melkekvoter, prioritering av investeringsmidler fra Innovasjon Norge og en sterkere håndhevingen av bo og driveplikten.

I dag er det slik at de fleste gårdbrukere, og spesielt de med produksjon av melk, kommer mye gunstigere ut økonomisk ved å slakte gården enn å selge den som en drivverdig enhet samlet. Så lenge reglene er slik, har jeg full forståelse for at det for den enkelte er dette løsningen den dagen avgjørelsen er tatt om at ingen etterkommere eller andre vil ta over driften. Her må det kunne gjøres noe med dagens ordninger, som for eksempel skatteleggingen ved salg som drivende enhet eller tilskudd fra Innovasjon Norge ved kjøp utenom odel. Kanskje skulle det settes krav om produksjonsplikt i et visst antall år. Dette er eksempler på tiltak som kunne slått positivt ut både for selger og kjøper. Med tanke på fremtidig rekruttering er det viktig at denne problematikken får økt oppmerksomhet og fokus. Dette gjelder også vår organisasjon.

Men vi kommer ikke utenom at ordningene rundt melkekvotene spiller en viktig rolle. Slik som ordningen er i dag, er ofte 30-40 prosent av taksten på et gardsbruk med melk verdien av kvoten. Dette avhenger selvfølgelig av størrelsen på garden.

Da kan vi ha lov å spørre oss om det er riktig at en ordning som ble innført helt tilbake til 1983, som skulle være med på å sikre inntekten til produsentene gjennom å regulere produksjonen og holde en distriktsprofil på melken, i dag skal være en stor kostnad for aktive og nye brukere. Her må det endringer til uten å berøre kvoteregionene. I motsatt fall er jeg redd for at melkeproduksjonen i fremtiden blir for kapitalkrevende både for nye og aktive produsenter.

Kvoteleie og kvotesalg

Møre og Romsdal spilte sammen med Hedmark Bondelag inn et forslag på forrige årsmøte som fikk flertall. Det gikk ut på at sentralstyret er nødt til å se på mulighetene om å gjøre noe med kvote leie og kvote salg. Dette har nå vært ute på høring hos lokallagene. Fylkeslaget skal sende inn sitt endelige dokument til sentralstyret den 13. mars. Vi i fylkesstyret vet at dette ikke er noen enkel sak, og at noen vil bli berørt negativt uansett. Men vi er nødt til å tenke langsiktig for å få ungdom til å kunne ta over eller begynne, og for å opprettholde produksjonen og spredningen i fylket. Vi tror muligheten for å gjøre noe med dette er akkurat nå. Dette fordi vi nå likevel er inne i omstillinger i form av volum.

Vi må ha troen på å få til ting. Vi må være optimister hver enkelt av oss som yrkesutøvere og på den måten også være gode ambassadører på næringens vegne. Her tenker jeg «EN PESSIMIST SER VANSKELIGHETER I ALLE MULIGHETER, MENS EN OPTIMIST SER MULIGHBTER I ALLE VANSKELIGHBTERT». Jeg liker å være en optimist.

Velferdsordningene

Som vi alle er kjent med, er ikke landbruksnæringen en næring som bare er presset økonomisk. Næringen er også tungt belastet med stort ansvar og mengde arbeid. Mange jobber umenneskelig mye. Dette kan også føre til at mange i kombinasjon med svak økonomi, gir opp. Derfor mener vi i Møre og Romsdal fylkesstyre at det i år kanskje er året hvor vi virkelig bør sette fokus på velferdsordningene i jordbruksforhandlingene. Vi er nødt til å få hevet taket til ferie og fritid ytterligere. Samtidig må det settes mye større fokus rundt ordningene med sjukdom og barsels stønad.

Vi har satt ned ei egen arbeidsgruppe for dette, som skal se på mulighetene for forenkling av regelverk og tildeling. Fylkesstyret vil komme med forslag som legges frem for representantskap og årsmøte. Dette har også mye å si for rekrutteringen.

Best å se fremover

Til slutt vil jeg si at jeg liker best å se fremover. For meg er frontruten mer spennende enn speilene ved sidevinduet. Å snakke om fremtiden er fint på det viset at heller ingen andre har fasiten. Ser en likevel på året som er gått, har fylkeslaget vært i godt slag med jevnt stigende formkurve.

Fylkeskontoret er lite, men de ansatte er enestående arbeidsomme og dyktige på sine ansvarsområder. Jeg tror kanskje at vi ikke er klar over hvor dyktige ansatte vi i Møre og Romsdal bondelag er i besittelse av. Jeg er klar over det, og styret er klar over det. Og så blir det opp til årsmøtet å mene noe om styret.

Avslutningsvis velger jeg å sitere Mark Twain; «Hemmeligheten bak all suksess er hardt arbeid. Derfor er det ikke mange som har suksess».

Til tross for alle utfordringene næringen står overfor, er det grunn til å være optimister. Dette fordi vi har dyktige bønder i dette fylket. Bønder med stor arbeidsinnsats og den rette holdningen. Suksess krever hardt arbeid, men det er utrolig hva en får til hvis en er drevet av den positive tankens kraft.

Lykke til med debatten og godt årsmøte.

Bildeglimt fra fylkesårsmøtet: