Det ble nok en gang et faglig og sosialt vellykket ledermøte med mye faglig påfyll, motivasjon og inspirasjon til arbeidet i Bondelaget. Møtet begge dager ble holdt på Øygardshamna på øya Giske, og med overnatting på hotell i Ålesund.

Første dag deltok hele ledermøtet på FARM landbrukskonferanse om nye samarbeid og nye muligheter i landbruket. Konferansen samlet 120 deltakere fra mange ulike bransjer. Samarbeidspartnere var Momentium, Sparebanken Møre, Bondelaget, Ålesund Kunnskapspark, Giske kommune, Tussa og Møre og Romsdal Landbruksselskap.

Se egen omtale av FARM landbrukskonferanse – klikk her

Lørdag hadde de 50 tillitsvalgte fra lokallagene og fylkesbondelaget eget møte der mange aktuelle saker ble tatt opp, og med god tid til spørsmål og debatt.

Klimaforhandlinger

Organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag, Arnar Lyche, hadde første programpost lørdag med orientering om hva som skjer i landbrukets klimaforhandlinger.

Faglagene skal i forhandlinger med regjeringen om landbrukets framtidige klimagassutslipp. Fra Statens side er det sagt at en avtale må være på plass i første kvartal i 2019. Det arbeides nå med et «klimaregnskap» som viser ulike klimatiltak med anslag på kostnad og beregnet klimaeffekt. Denne tiltakslisten er tenkt som grunnlag for forhandlingene. Av landbrukets totale klimagassutslipp kommer ifølge kunnskapsgrunnlaget om lag 30 prosent fra fordøyelsen til drøvtyggerne, om lag 30 prosent fra dyrket myr og om lag 15 prosent fra husdyrgjødsla. Det er et krevende utgangspunkt og kan berøre mange husdyrprodusenter i Møre og Romsdal.

Aktuelle politiske saker

Næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, Margrete Nøkleby, fylkesleder Oddvar Mikkelsen og generalsekretær Per Skorge (Foto: Arild Erlien).Deretter hadde generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge, og fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, hver sine innledninger om aktuelle saker fra Bondelaget.

Per Skorge tok innledningsvis fatt i den politiske situasjonen: om stortingsvalget i 2017, der regjeringen Solberg fortsatte, Venstre kom inn i januar 2018 der pelsdyrnæringa skal fases ut, det ble inngått jordbruksavtale med begge organisasjoner i år, vi hadde tørkesommeren med tilleggsavtale med regjeringa, det var statsrådsskifte i Landbruksdepartementet med Dale ut og Hoksrud inn, og nå i høst den politiske situasjonen med KrF’s retningsvalg som også er viktig for distrikts- og landbrukspolitikken.

Oddvar Mikkelsen fulgte opp flere av disse sakene. I tillegg var han også innom hjorteforvaltning, rovdyrpolitikken, gjødselvareforskriften og utvikling i fordelinga mellom produksjonene m.m.

Innleggene til Skorge og Mikkelsen dannet grunnlaget for en god og lang debatt og spørsmålsrunde med deltakerne på ledermøtet.

Dyrevelferd

Næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, Margrete Nøkleby, innledet til debatt om god at dyrevelferd er vårt varemerke – hva gjør vi for å bevare det?

Innledningsvis pekte hun på landbrukets samfunnsoppdrag. Det er å skape verdier på norske ressurser, kvalitetsmat til den norske forbrukeren, herunder også god dyrevelferd, kulturlandskap, matkultur, økonomisk verdiskaping og arbeidsplasser, bosetting i distriktene og levende bygder, og innovasjon.

- Hvorfor er dyrevelferd viktig? Det er av hensyn til dyra, det gir godt arbeidsmiljø for bonden, det er lønnsomt for bonden å ta godt vare på dyra, for å beholde forbrukernes tillit til norsk mat – del av forventningen om totalkvalitet, og av hensyn til omdømmet til norsk landbruk. God dyrevelferd er et viktig landbrukspolitisk mål, der krav må ha dokumentert effekt på dyrevelferd og være praktisk og økonomisk gjennomførbare, sa Margrete Nøkleby.

Hun viste til ulike forbrukerholdninger:

- Vi har ikke tradisjon for å konkurrere i dyrevelferd – regelverket har ivaretatt dyra. Undersøkelser viser at forbruker bekymrer seg for velferden til dyra i matproduksjonen, vi ser økning i de som oppgir at de ønsker å redusere kjøttforbruket, og vi søker etter måter å kommunisere med forbruker. Mattilsynets tilsynskampanje for slaktegris avdekket forhold mange av oss ble overrasket over, sa hun.

Arbeidet med dyrevelferd er omfattende.

- Vi har behov for dokumentert god dyrevelferd – det er forventet i dagens samfunn at man kan underbygge påstander med fakta. Hvis vi kan dokumentere hvordan vi jobber med dyrevelferd og Mattilsynet finner det samme, vil grunnmuren vi bygger på gjøre budskapet vårt troverdig. Dette betyr ikke at vi ikke gjør mye bra i dag, ulempen er at vi har utfordringer med å dokumentere det. Vi har allerede dyrevelferdsprogram for kylling og kalkun. Vi ruller ut på slaktegris nå og vi er i ferd med å utvikle på verpehøns. Vi kan jobbe på samme måte i alle produksjoner. Fagsystemene med husdyrkontrollene og KSL er til sammen gode systemer. Kombinerer vi det med det med oppsøkende rådgivning ved unormale funn samt regelmessig veiledningsbesøk fra veterinær kommer vi langt, sa Margrete Nøkleby.

- Vi produserer kvalitetsmat til den norske forbrukeren. Dyrehelsa er i verdenstoppen, god dyrehelse er en forutsetning for god dyrevelferd – det må vi ikke glemme! Dyrevelferdsregelverket er blant verdens beste sett med dyras øyne. Vi skal levere på mange landbrukspolitiske mål. Dyrevelferd er et av flere viktige mål. Kravene til oss som bønder må være økonomisk og praktisk gjennomførbare. Mattilsynet er vår nærmeste allierte.

Hun var opptatt av åpenhet og dialog.

- Vi må alle sammen etterleve regelverket og levere dokumentert god dyrevelferd til samfunnet. Sammen må vi bygge god kultur der dyrestellet løftes fram. Utvikle grunnmuren i dyrevelferdsarbeidet gjennom dyrevelferdsprogrammer. Vi må vise fram produksjonen vår, helst også i skolen. Vi skal være gode ambassadører og tillitsvalgte, bli kjent med Mattilsynet, ta vare på hverandre og det fagsosiale nettverket.