Tok kampen for rødt kjøtt og kanalisering under Bondetinget 2026
Kjersti Fløystad Ellingsgård holdt hovedinnlegget fra Møre og Romsdal under Bondetinget 2026. Her kan du lese hele innlegget.
Ordfører - statsråd - gode årsmøte.
Årets jordbruksavtale ble en god avtale! Møre og Romsdal Bondelag vil takke Bondelagets forhandlingsutvalg for innsatsen som ledet fram til endelig resultat.
Produksjonene som ligger lavest inntektsmessig – ammeku og sau – ble styrket i årets oppgjør. Det var nødvendig og bra!
Samtidig etterlates det liten tvil om at én av de viktigste oppgavene for Norges Bondelag framover – hvis vi skal ha landbruk i hele landet – må være å «friskmelde» norskprodusert rødt kjøtt i klimasammenheng.
Ja, reduksjon i metanutslipp vil ha en kjølende effekt og skal spille i en rolle i Norges klimaarbeid, blant annet gjennom Genos avlsarbeid og god grovfôrproduksjon. Men vi kan ikke akseptere at norskprodusert rødt kjøtt får stempelet «ikke bærekraftig», og vi må jobbe hardt for å motvirke den tendensen.
God areal- og ressursutnyttelse, beitebruk, kortreist mat, lav antibiotikabruk, lav smitterisiko, god dyrevelferd, lite forbruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, god jordhelse, biogass-satsing og klimaomstilling er noe av det som gjør norskprodusert rødt kjøtt bærekraftig.
Men det er ikke likegyldig hvor det røde kjøttet produseres. Vi må produsere bær, frukt, grønnsaker og korn på arealer som er egnet for denne typen produksjon, og vi må produsere grovfôr på de øvrige arealene. Slutter vi å bruke utmarka og dyrker graset på arealer som er egnet for annen produksjon, blir jobben med å «friskmelde» norsk rødt kjøtt vanskelig.
Dessverre ser vi en negativ trend. De små teigene og det utfordrende klimaet som preger fjord- og fjellandbruket, gjør lønnsomheten dårligere enn i sentrale strøk. Flere bønder legger ned, uten at nye tar over.
En kartlegging gjort for året 2025 av Statsforvaltaren i Møre og Romsdal viser at rundt 110 000 dekar jordbruksjord i Møre og Romsdal ikke er i aktiv drift. Det tilsvarer et areal på størrelse med over 15 000 fotballbaner dere. Samtidig som arealer i vårt fylke ligger brakk, har veksten i storfeproduksjon vært størst i sentrale kornområder.
Med bakgrunn i utviklingen mener Møre og Romsdal Bondelag at vi må styrke kanaliseringspolitikken. Vi mener også at produksjonsregulering på kjøtt er helt nødvendig.
Gode intensjoner om inntektsvekst for ammeku- og sauebønder har flere ganger endt opp med overproduksjon. Og kostnadene for overproduksjon er det næringa sjøl som må bære. Vi har også opplevd at statens forhandlingsutvalg bruker faren for overproduksjon som argument for ikke å styrke disse produksjonene økonomisk.
Vi trenger verktøy for å sikre både matproduksjon og markedsbalanse. Det må være trygt for unge bønder som vil satse på produksjon av norskprodusert, bærekraftig rødt kjøtt, å gjøre det!
