Det skriver fylkesbondelagene i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag i en felles høringsuttalelse til Miljødirektoratet om forslag til endringer i forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak. De fastslår at forslaget i hovedsak omhandler fastsetting av dagsats for tilskudd til tidlig nedsanking og tilskudd til hjemmebeite.

Her er uttalen som er sendt til Miljødirektoratet, og underskrevet av fylkeslederne og rovviltansvarlige i fylkesstyrene:

Tidligsanking – kun som akuttiltak

Bondelaga vil først gi uttrykk for at tiltaket tidlig nedsanking ikke må brukes som et generelt forebyggende planlagt tiltak som erstatning for andre virkemidler, men kun kan aksepteres som et siste virkemiddel og pålegg fra myndighetene når det er akutt fare for rovdyrtap. Det forutsettes at andre skadeforebyggende tiltak er iverksatt tidligere uten å oppnå ønsket resultat.

For de fleste er et rikt utmarksbeite grunnlaget for valg av sau som produksjonsdyr på gården, og tidlig nedsanking er å ikke utnytte disse ressursene optimalt, hverken for brukeren eller for samfunnet. For svært mange, og i enkelte områder gjelder det alle, har valget av sau den naturlige forklaring at det finnes lite innmarksbeite, og dyrket areal for høsting av vinterfor er begrenset. På slike gårder er optimal bruk av utmarksbeite en forutsetning for å kunne ha et produksjonsvolum som gir inntekt en kan leve med. For de aller fleste sauebønder i vårt distrikt vil derfor tidlig nedsanking være belastende i forhold til forsituasjonen på gården, og det vil blant annet være behov for innkjøp av nødvendig for.

Et annet element som tilsier at tidlig nedsanking skal brukes særdeles forsiktig er at våre beiteområder ligger ganske tett, og tidlig nedsanking i ett område vil flytte rovdyrtrykket til naboområder. Erfaringsmessig er derfor tidlig nedsanking mer en forflytting av problem enn det er å løse et problem.

I forskriftsteksten må det derfor defineres klare vilkår eller settes krav til hvilke forutsetninger som må være til stede for at tiltaket tidligsanking skal kunne iverksettes.

Satser

Når det gjelder satser for de enkelte tiltak forutsettes det at det gis full kompensasjon for merkostnaden dette tiltaket påfører bonden, både i form av merarbeid og forkostnader. Med bakgrunn i situasjonen for vår region hvor det vil være nødvendig å gå til innkjøp av for ved tidlig nedsanking må dette legges til grunn. Vi mener at kostnadsbildet som framkommer i NIBIO sine beregninger ikke er fullstendig dekkende  i vår region, og mener at satsene bør økes noe. Dette underbygges av Rovviltnemnda i region 6 Midt – Norge, som før beitesesongen 2017 satte satsen til kr 8,- pr dyr pr dag. Dette var også ment som en stimulans til tidlig nedsanking i akutte skadesituasjoner. Vi mener derfor at satsen bør rundes opp til kr 8,- pr dyr pr dag for tidlig nedsanking og kr 8,50 pr dyr pr dag for hjemmebeite. Det vil være feil å runde satsene ned, slik Miljødirektoratet foreslår.

Regulering/justering og ekstraordinære situasjoner

Vi kan ikke se at forslaget sier noe om regulering av satser eller om ekstraordinære situasjoner. Vi mener derfor at følgende må tas inn i forskriftsteksten:

  1. Satsene må justeres/reguleres årlig i henhold til konsumprisindeks.

  2. Det kan i enkelttilfeller oppstå situasjoner som medfører tiltak og kostnader som ikke er lagt inn inormale beregninger. Det forutsettes at disse kostnadene blir kompensert fullt ut.