Dette er noe av det som kommer fram i rapporten som ble lagt fram på oppsummeringsmøtet for Raumaprosjektet i kommunestyresalen på Åndalsnes i slutten av november.

Møtet oppsummerte det som omtales som tidenes grundigste studie av landbruket i Rauma. Tema for møtet var hvordan vi greier å øke matproduksjonen i Rauma. Stortinget har målsetting om 1 % årlig økning i matproduksjonen de neste 20 årene. Landbruket i Rauma ønsker å bidra til at dette målet blir nådd. Rauma er et Norge i miniatyr. Den fruktbare jorda ligger spredt mellom fjord og fjell, og til tross for mange dyktige bønder setter topografi og transportavstander klare begrensinger.

Rauma Bondelag har, i samråd med Rauma kommune og Nordveggen AS, gjennomført et grundig studie av landbruket i egen kommune. Målet er å formulere noen klare strategier som det skal jobbes etter.

Bioforsk ved Rose Bergslid har vært innleid som konsulent og ledet arbeidet. På møtet presenterte hun næringsstrategien. Org.-sjef Arnar Lyche innledet om hvorfor næringsstrategi. Anders Øverbø, leder i Rauma Bondelag, foretok oppsummering og om veien videre. I tillegg stilte Christian Anton Smedshaug fra AgriAnalyse. Han tok utgangspunkt i de lokale utfordringene og knytte dette til både nasjonal og internasjonal politikk.

Møre og Romsdal Bondelag har vært en pådriver i dette arbeidet. Det skyldes at resultatene fra Rauma har meget stor overføringsverdi. Både til andre kommuner her i Møre og Romsdal og til resten av landet. Skal Norge nå mål om økt matproduksjon på norske ressurser, må regionene klare det. Og skal regionene klare det må kommunene også klare det. Rauma er en solid landbrukskommune – den tredje største i vårt fylke, og den klart største sauekommunen. Når en drar nasjonale mål for norsk landbruk ned på kommune og grendenivå, ser en tydeligere mulighetene og begrensningene. Det gjør det enklere å sette inn riktig tiltak for å nå fastsatte mål.

- Hvis ikke Rauma kan klare å nå produksjonsmålet, er det da andre kommuner i M & R som kan nå det? spurte Rose Bergslid.

Prosjektet har sendt ut spørreundersøkelse til alle søkere om produksjonstilskudd. En høy svarprosent på 50 prosent blant melkebøndene gir et godt grunnlag for å si noe om en sannsynlig utvikling de neste 10 årene.

Rapporten på 21 sider kan du lese her i PDF – klikk her

KORTVERSJON AV RAPPORTEN FRA RAUMA-PROSJEKTET:

Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune

Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken, men er bonden i stand til å innfri målet? Med det som bakgrunn tok Rauma Bondelag initiativ til å utarbeide en næringsstrategi for økt matproduksjon i Rauma. Ved å ta målet (1 % årlig økning i matproduksjonen neste 20 år) ned på kommunenivå er det lettere å se flaskehalser og muligheter.

Hva er gjort

Ei arbeidsgruppe med representanter fra bondelag, kommune, næringsforening og Bioforsk har jobbet med utforming av strategien.  Rauma kommunestyre vil behandle strategien i slutten av januar 2015. Deretter vil hele strategien bli å finne på nett.

Innledningsvis konkluderte arbeidsgruppa med tre viktige forutsetninger for måloppnåelse: Tilgang til produksjonsarealer i forsvarlig avstand til driftssenteret. Raumabønder med satsingsvilje, og et velfungerende driftsapparat. Disse ble valgt til strategiens tre satsingsområder.

Spørreundersøkelse

Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant søkere om produksjonstilskudd i kommunen, og resultatene fra den ble et viktig grunnlag for strategiens innhold. Spørreundersøkelsen hadde høy svarprosent, og det var god spredning på alder, produksjoner, produksjonsstørrelser og bosted blant de som svarte.

Status

«Det er her vi er, og det må vi ta innover oss»

Rauma er den tredje største jordbrukskommunen, og klart største sauekommunen, i Møre og Romsdal. Melk- og kjøttproduksjon på drøvtyggere står for 96 % av utførte årsverk i landbruket.

Tabellen viser en klar negativ trend. Det er utfordrende når trend og målsetting ikke går i samme retning. Det holder ikke at gjenværende bønder klarer å stoppe nedgang i egen produksjon, den skal i tillegg økes. I Rauma vil målsettingen om 1 % årlig økning neste 20 år bety en økning (i forhold til dagens produksjon) på 121 tonn kjøtt og 1,8 millioner liter melk innen 2034.

Satsingsområde: Produksjonsareal

«Det er planteproduksjonen som avgjør graden av selvforsyning» P. O. Lundteigen

I spørreundersøkelsen kom det fram at tilgang til areal var den mest begrensende faktor for økt produksjon i Rauma. Arrondering, jordkvalitet og avstand er viktige faktorer når bonden vurderer om et areal skal drives. Arrondering og jordkvalitet er i stor grad gitt, hvor langt det blir mellom jord og fjøs kan påvirkes med antall bønder.

Gjør man enkle beregninger på grovfôrarealet og antall drøvtyggere i Rauma finner man at avlingsnivået på planteproduksjonen er langt under det man kan forvente med dagens kunnskap. Potensialet for økt planteproduksjon er høyt, og det er nok grovfôrareal i Rauma til å øke produksjonen i tråd med målet.

For å drive jordbruksarealene trengs bønder, og spørsmålet er: Hvor mange bønder? Svaret vil, i stor grad, henge sammen med arrondering, jordkvalitet og avstand til dyrkamark. Svarene fra spørreundersøkelsen viser ulik satsingsvilje i ulike bygder.

Figur 1: Forholdet mellom satsingsvillige bønder og mulige avviklingsbønder på bygdenivå.

Satsingsområde: Bonden

«I tillegg til matproduksjon gjør Raumabonden et viktig arbeid for Raumasamfunnet gjennom blant annet produksjon av kulturlandskap» sitat fra gruppearbeid

I spørreundersøkelsen ble Raumabonden spurt om sine planer for driftsomfanget på garden i løpet av de neste 10 årene.

Er det mulig å øke matproduksjonen dersom antall bønder halveres? Vil de som satser greie å overta produksjonen til de som slutter, og i tillegg sørge for økt produksjon i tråd med nasjonal målsetting? Grovt regnet vil det bety en tredobling av produksjonsomfanget til de bøndene som ønsker å øke sin produksjon. Og hva skjer når bønder som ønsker å satse og de som avvikler ikke bor i samme bygd? Det er en grense for hvor langt det er økonomisk forsvarlig å kjøre for å få tilgang til dyrkamark.

Satsingsområde: Driftsapparat

«Driftsapparatet kommer på plass når bonden er motivert, har sikker tilgang på areal og har gode bankforbindelser» sitat fra gruppearbeid

Med bakgrunn i resultatene fra spørreundersøkelsen og mål om økt matproduksjon vil behovet for investeringer i driftsapparat og maskiner bli betydelig. Dersom spørreundersøkelsen gir et sannsynlig bilde på utviklinga vil det, bare i melkeproduksjonen, grovt regnet være behov for 100 millioner kroner til bygningsmessige investeringer. Når det er få bønder å dele investeringene på kan det bli krevende. I tillegg kommer kostnadene til ombygging i saueproduksjonen og andre produksjoner.

Strategier

Med bakgrunn i resultatene fra spørreundersøkelsen, og mål om økt matproduksjon, har arbeidet med næringsstrategien konkludert med følgende områder der det bør jobbes aktivt framover, både lokalt, regionalt og nasjonalt:

Økt arealproduktivitet: Agronomi, leiekontrakter, eid kontra leid areal, jordvern m.m

Bønder i alle bygder: Transportavstander, logistikk, motivasjon, tilrettelegging, rekruttering, nyetablering, rådgiving, utdanning, rovdyr, prosjekt «fortsatt gardsdrift» m.m. A) Stimulere satsingsbønder og B) Fortsatt drift på avviklingsgarder og rekruttering

Synliggjøre konsekvenser: Hva blir konsekvensene av utviklingen? Kunnskapsformidling til folk flest om landbrukets mange viktige roller i samfunnet m.m.