Stor interesse for bonden i tidsklemma

Storsamfunnet vil ha større og mer effektive gardsbruk, og bonden får klapp på skuldra når hun eller han utvider drifta. Men, det endrer arbeidsdagen. For å påvirke til bedre og mer framtidsrettet landbruks- og matpolitikk må vi stadig formidle om bondens hverdag. Fra ulike ståsted og med ulikt fokus, slik at de med makt og myndighet bedre forstår våre muligheter og begrensninger. Ved å arrangere seminaret ”Bonden i tidsklemma” ble fokuset målrettet mot bondens praktiske arbeidssituasjon.

Samlinga tok opp hvordan tidspresset påvirker helsa til bonden, hvordan påvirkes arbeidsmiljøet, og hva med sikkerheten? Mens tre prosent av norske arbeidstakere er sysselsatt i landbruket, står sektoren for 20–30 prosent av alle dødsulykker.

Her er et sammendrag av innleggene som ble holdt på seminaret:

På sikkerheten løs

Stresser bonden så det går på sikkerheten løs, var spørsmålet Synnøve Valle fra Fylkesmannen innledet om. Plansjene i PDF - klikk her

Hun beskrev stress som ubalanse mellom krav og det en klarer å gjøre. Belastninga på helsa er avhengig av om en kjenner at en mestrer jobben. Tidspress kan bidra til at hensynet til helse, miljø og trygghet kan bli satt side. Men å ha mange arbeidsoppgaver og et hektisk arbeidsmiljø kan oppleves positivt for mange.

Det som reduserer stress er bl.a. passende krav, tilstrekkelige ressurser, medvirkning og selvstyring, god arbeidsflyt, klar oppgave- og rollefordeling. Fordeler med å redusere stress er at helseplager kan forsvinne, færre ulykker og forhåpentligvis bedre inntjening.

De fleste arbeidstakere opplever å være i ei tidsklemme, uansett næring. Landbruket er på toppen av en lite lystelig statistikk. Bare tre prosent av arbeidstakerne er sysselsatt i næringa, men næringa har mellom 20 og 30 prosent av alle dødsulykkene. Seks prosent av norske bønder er utsatt for ulykke med personskade i året, det vil si 2700 bønder. Av disse 180 bønder i Møre og Romsdal. For nestenulykker gjelder det 16 prosent – 7200 bønder. For Møre og Romsdal utgjør dette 480 bønder.

Synnøve Valle beskrev farene som lurer over alt. Ulykkene skjer hele året, men oftere i onnene. Flest i fjøs og driftsbygninger, men det er potensielle farer over alt. Bøndene selv sier at de ikke var oppmerksomme, hadde hastverk og tok unødige sjanser. Det er færre ulykker blant yngre bønder. Bare fem prosent av ulykker med personskade blir meldt til Arbeidstilsynet.

Det er mye som legger rammer for hverdagen til bøndene i Møre og Romsdal. Struktur der brukene er blitt mye større, og da færre produsenter. Det er høy andel leiejord og lave inntekter. Mange føler de har lav anerkjenning

Synnøve Valle var opptatt av at vi kan forebygge stress. Mange av ulykkene på garden kan unngås fordi det handler om sikringstiltak, vedlikehold, forsiktighet, be om hjelp når livet butter imot. Kampanjen Godtbondevett.no om psykisk helse i landbruket er et godt tiltak. Vi må skape optimisme og jobbe for bedre rammevilkår. Kompetente utøvere som mestrer jobben sin er skadeforebyggende og gir mindre stress.

Dårlig tid - en myte eller sannhet?

Arild Hoksnes, som er oppvokst på Gossen, er utdannet motivator ved NTNU. Dette reflekterer hans virke som NRK-medarbeider, artist, foredragsholder og coach. På seminaret tok han for seg om dårlig tid er en myte eller sannhet.

Vi har alle like mye tid tilgjengelig, det vil si 24 timer i døgnet. Men det er ulikt hva vi ønsker å legge inn i tida vi har til disposisjon. Vi må prioritere og trene på det.

Verdier er utgangspunkt for prioritering – økonomi, familie, beholde helsa. Det er en utfordring å holde fokus, fordi alt er ikke like kjekt. Det kan være så mye artigere å gjøre noe annet enn det bør gjøre nå. Derfor, sett av fokustid og gjør det viktigste, eller kanskje det kjedeligste, først.

- Vi er enige om at det er 24 timer i døgnet. Og vi er enige om prioritering. Det tredje er mot. Vi må alle ha mot til i si nei. De som springer mest, blir spurt om å gjøre mest. Vi lesser på, men tar ikke noe av. Derfor må du ha mot til å si nei. Et nei til noe er et ja til deg selv. Og sørg for å være tilstede der du er og i det du gjør, sa Hoksnes.

Ellers fokuserte han på at alt for mange ikke er så opptatt av om en har det bra akkurat nå, men mer opptatt av fortida og av framtida. Alt for få setter seg ned og kjenner på hvordan en har det akkurat nå. - Gjør en det, kan en også unngå en smell.

HMS-arbeidet tilpasset bondens behov?

Nesteleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, tok opp om HMS-arbeidet er godt nok tilpasset bondens behov. Plansjene i PDF - klikk her

Norges Bondelags arbeid med HMS har fokus på at garden skal være en sikker arbeidsplass og et trygt sted å bo. HMS forstås som ”Praktisk arbeid på riktig måte”. Bønder skal bli pensjonister med helsa i behold. Redusert skadeomfang er etisk og omdømmemessig nødvendig. Skader og sykdom er upraktisk, vondt og kostbart.

Hun framhevet som positivt at HMS er tema på produksjonsfaglige arrangement med bl.a. fokus på traktor, store dyr, fall, støv, brann og brannsikring, skog, kjemikalisikkerhet, psykisk Helse. Bondelaget arbeider for regler som er praktiske og forståelig for landbruket.

Bondelaget har representasjon og samarbeid med mange etater og organisasjonen. Bl.a. Arbeidstilsynet, Vegdirektoratet, Sikringsradioen AS, Landbruks- og Matdepartementet og Nasjonalt samarbeidsforum, Landbrukets HMS-tjeneste, Styrings- og referansegrupper for FoU-prosjekt.

- Vi arbeider for å forebygge og redusere omfanget av skader, ulykker, yrkeslidelser. Da må vi ha et forståelig og tilgjengelig regelverk. Samarbeid mellom bransje og tilsyn med informasjon og veiledning er effektivt og gir resultat. Vi har sett varig forbedring i hele næringa.

Brita Skallerud sa vi har et alvorlig skadeomfang i næringa. 117 døde i næring i perioden 2000-2013. Videre er det alvorlig at ”skader” systematisk blir underrapportert. Når det gjelder sykeavløsning viser tall fra 2006 at vi hadde 9.000 saker, som er 310.000 sykedager og 230.000 dager med avløsning. Dette gir 175 mill. kroner dokumentert kostnad i avløsning, av dette 122 mill. kroner i refusjon. Samfunnskostnaden er beregnet til 1,2-1,5 milliard kroner.

Mil etter mil etter mil!

Neste bolk i programmet tok opp konkrete temaer. Organisasjonssjef i Bondelaget, Arnar Lyche, om mil etter mil etter mil! Plansjene i PDF - klikk her 

Han innledet med sitat av bonden John Eikenæs i Gjemnes om egne utfordringer i melkeproduksjonen: «I 20 år drev jeg hjemgården på 142 dekar og hadde mer enn nok å gjøre. Nå driver jeg 650 dekar. Tidligere lå all jorda samlet rundt gården, mens nå kjører jeg opp til 2,5 mil for å komme til de jordene som er lengst vekk. Selv om alle døgnets timer tas i bruk i de mest hektiske periodene, finnes det ikke nok tid til å gjøre arbeidet perfekt. Det er nødt til å bli en del snarveier»

Arnar Lyche viste til at vi har en kostnadseffektiv matproduksjon. I jordbruksforhandlingene er det vist til fire prosent effektivitetsgevinst hvert år. NILF viser til økt arbeidsproduktivitet med seks prosent i gjennomsnitt siste ti år.

I et stadig mer effektivt og moderne landbruket må en sørge for optimal bruk av gjødselressursen. Både med hensyn til bondens økonomi, klima og miljøet Optimal bruk av gjødsla er å spre på alt tilgjengelig areal, i vekstsesong og etter plantenes behov.

Han stilte spørsmålet om bøndene som har investert 7-12 mill. i nytt driftsapparat har behov for å spre husdyrgjødsel utover høsten. Her burde svaret vært nei. Med så store investeringer burde selvsagt gjødselressursen blitt utnytta optimalt for å kutte kostnader – men det er det ikke. Det er uttalt av en fylkesagronom at «det er et tankekors at det er nybyggene og samdriftene som sliter mest med lagerkapasitet og må spre seint på høsten».

Med lange avstander til arealene, blir det mye traktorkjøring gjennom sesongen. Han la fram tall for samlet kjørelengde for gjødselkjøring for ulike typer bruksstørrelser. Lengst kjørelengde i disse beregningene var ei samdrift med 65 kyr og 85 storfe, der alle dyr er samlet i ett fjøs. Her skal 400 vognlass vekk fra gården. Gjennomsnittlig avstand en vei er 3,8 km. Tur/retur blir det 7,6 km. Totalavstanden på 305,3 mil er traktorkjøring langt nedover i Europa.

Økt transport betyr generelt økt tidspress, mer kjøring på offentlig vei, kjøring med tungt utstyr, marginer i forhold til regelverk/forurensning, marginer i forhold til dårlig vær, marginer i forhold til driftsstans, marginer i forhold til økonomi. Og hva med arbeidsmiljøloven og kjøre og hviltider?

Mange sitter på traktoren og kjører møkk nesten heile sommeren. Hvordan skal en da greie å få gjort andre oppgaver til rett tid, som våronn, beiteslepp, plantevern og slåttonn?

Strukturendringene må ikke skje på beskostning av dårligere arbeidsmiljø, mer forurensing, dårligere dyrevelferd, dårligere matkvalitet og dårligere økonomi.

Logistikkutfordringer

HMS-rådgiver på Nordmøre, Sigmund Moen Trønsdal, tok for seg hvordan bonden bør håndtere sine logistikkutfordringer. Plansjene i PDF - klikk her

Han beskrev logistikk som effektiv styring av arbeidsoppgaver. For landbruket vil dette kunne omfatte dyrehåndtering, foring, melking, fordyrking, transport, innkjøp, lagring av driftsmidler, ved planlegging av nybygg og framtidig driftsomlegging.

Det er mange utfordringer nå og framover. Vi har et landbruk i sterk endring, det er krav til effektivitet og større enheter, flere har leiejord langt fra hovedbruket og det er behov for transport etter offentlig vei.

Skal en leie tjenester og utstyr? Hva betyr det for økonomi, tidsforbruk, risiko, hms, transport av gjødsel fra lager til åker/eng?

Dette må veies opp mot bruk av egen traktor med gjødselvogn for drivstofforbruk, slitasje på maskiner og dekkslitasje, tidsforbruk, bruk av traktor på offentlig vei, kapitalkostnader.

Et tredje alternativ er å leie lastebiltransport og satse på flyttbart lager. Også her må beregnes hva en sparer i slitasje, vedlikehold, reparasjoner på egne maskiner, tidsforbruk og hva en får i avlastning i arbeidskrevende perioder.

Tilpasset gårdsdrifta når barna kom til

Bonde Jorunn Gunnerød fra Molde fortalte om hvordan de tilpasset gårdsdrifta når barna kom til. Familien består av Jorunn og Erling, barn på 3 og 6 år, samt besteforeldre som bor på garden. Plansjene i PDF - klikk her

Familien kjøpte Langhol Gård i 1973, er på 750 dekar, produserer 630.000 liter melk, kjøttproduksjon, er med i satellitt i Rypdal purkering, 20 purker og 1300 slaktegris, har en fast ansatt og ei omsetning ca 7 mill kroner.

Jorun Gunnerød fortalte om at det er mye arbeid - 13-14 timer med rutinearbeid. Antall ansatte opp gjennom årene har variert.

- Før vi fikk barn jobbet vi mye, hadde flere økter om dagen og vi kunne sove middag, Erling var i 100 % stilling utenom, og vi hadde to fast ansatte fram til 2006. I 2007 sluttet den ene.

Ved første fødsel var Jorunn i fjøset til siste dag, som hun mente ikke er bra for ”rekonvalesensen”. Hun stilte spørsmål om fødselspermisjon er lik fri. Nei, hun var aldri fri sammenlignet med ”vanlig lønnet arbeid”. Oppgavene på en gard forsvinner ikke selv om eller når ”sjefen” på bruket blir borte…

Jorun har aktivt valgt å engasjere seg som tillitsvalgt i landbruket. Hun beskrev at dette er mulig med små barn. Det gir henne mye, og hun utfører ”samfunnstjenesten”.

For henne har suksessfaktorene vært at barna har godt sovehjerte, de har hatt babycalling, installert robot og hatt besteforeldre og kårfolk tilgjengelig. Alle jobber er viktig på en gard.

Stress og psykisk slitasje i landbruket

HMS-rådgiver i Romsdal, Kari Fløystad, tok for seg stress og psykisk slitasje i landbruket.

Hun innledet med å si at bonden er en helt. I en og samme person er han eller hun en bedriftsleder, økonomiansvarlig, vedlikeholdsansvarlig, HMS-ansvarlig forprodusent, matprodusent, arbeidsgiver, konserneier.

Stress er en spenningstilstand i kroppen. Det produseres hormoner som mobiliserer kroppen til ekstra ytelse. Stress er ikke negativt så lenge vi opplever mestring og klarer å finne AV-knappen og koble av innimellom.

Negativt stress er når det er ubalanse mellom krav og det vi klarer å prestere. At det vi står overfor er for mye i mengde og for sammensatt til at vi klarer å mestre situasjonen. Å kjenne at en mister kontrollen er ikke bra. Da finner en ikke avknappen, er på hele tiden, sover dårlig og får nedsatt immunforsvar med økt belastning for hjerte og karsykdommer. Det er ikke morsomt lenger, kreativiteten er dårlig, noen blir hissige, tilbaketrekkende, likegyldig. Da er en inne i negativ spiral.

Men stress oppleves veldig forskjellig. Det hjelper med god støtte og godt nettverk, og ha evne til å be om og ta imot hjelp. Hvis en opplevre det vi gjør er viktig for andre, er det lettere å takle stress. Og du tåler mer hvis du også klarer å finne avknappen. Kroppen kan ikke være anspent og avspent samtidig. Å finne AV-knappen og finne tid til pusterom er førstehjelp for å forebygge at stress blir farlig.

Hun beskrev videre bondens psykiske slitasje. Bonden går alene på gardene, har få artsfrender å snakke med, det kan være mangel på avløsning og fritid, usikker økonomi, usikkerhet for framtida, mye skal gjøres, å aldri være àjour er ikke godt. Videre har en med dyr å gjøre og forproduksjon som er avhengig av vær og vind. Det skal stemme med maskinparken, hvis ikke kan det være en ekstra bekymring. Skjemaveldet kan også være utfordrende for noen

Hvordan bonden takler det å bli psykisk syk

Melkeprodusent i Rindal, Oddvar Pedersli, fortalte åpent om sine egne erfaringer og hvordan en takler det når bonden blir psykisk syk. For 20 år siden gikk han på veggen. I dag har han ønske om å hjelpe andre ut fra egen erfaring av levd liv.

Etter at mjølkerampene ble borte, har mange mistet kontakten med hverandre. Vi har naboer som ikke ser at naboer kan ha det vanskelig. Nettverket mellom bønder kan variere, ikke alle har et sosialt liv. Det trengs en god porsjon mot å ta kontakt med noen en tror har det vanskelig. Det som er fin medisin er å vise omsorg for hverandre, si at jeg er glad i deg, stolt over ha deg slik du er. Det er viktig at et godt nettverk er oppbygd før krisa eventuelt kommer.

Oddvar Pedersli er åpen og ærlig om sine erfaringer. På hjemmesiden GODT BONDEVTT er det lagt ut 10 minutters videointervju som han viste innledningsvis i foredraget.

Her kan du lese og høre historien til Oddvar Pedersli – klikk her

Les intervju med Oddvar Pedersli på NRK MØRE OG ROMSDAL -  klikk her

Mer stressa hverdag

Direktør i Landbrukets HMS-tjeneste, Mette Hågensen, avsluttet seminaret om hvordan bonden skal ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag. Plansjene i PDF - klikk her

Landbrukets HMS-tjeneste tjenester skal føre til økt lønnsomhet, og utføres uten skader eller ulykker på mennesker.

Arbeidsrelatert stress omtalte hun som konstant mas, uoverkommelige krav, ensidig negativt fokus, egne ambisjoner, oppjaget eller stressende arbeid. Stress situasjoner er at vi har liten påvirkningsevne i situasjonen, ting skjer for raskt, vi er redde for å feile og vi blir pålagt for stort ansvar. Reaksjoner på stress er aggresjon – redusert toleranse, skylder på, uforklarlig tretthet, søvnmangel, muskelspenninger, depresjoner, glemsomhet og fordøyelsesproblemer.

- Det er ikke selve situasjonen et individ befinner seg i, som avgjør stress - eller belastningsnivået, men individets vurdering av situasjonen ut fra sine egne ressurser, sa Mette Hågensen.

Om holdninger til HMS-arbeidet sa hun at de møter på mange ulike personligheter når de er på besøk, feks ”supermann” som det aldri skjer noe med og ”tverr-Kjell” som vil ha ting gjort på sin måte, for slik har han gjort det i alle år! Mange synes HMS er pest og plage.

Fokus på HMS er nødvendig for å få ned ulykkesstatistikken. - Gården er både hjem og arbeidsplass. Noe av det som skiller bonden fra andre yrkesgrupper, er at bønder bor på sin arbeidsplass. En bonde er borti mange ulike situasjoner og arbeidsoperasjoner gjennom en arbeidsdag. Det er ikke uten grunn at landbruket er et av de farligste yrkene. Med HMS i bakhodet går det likevel som oftest bra! - Har dere tenkt i gjennom utfordringer med familieliv på gården? Barn og sikkerhet? Stikkord her er fallfarer, maskiner, kjemikalier, husdyr. Planlegging av gårdstunet er en viktig faktor.

Hun hevdet at hva vi gjør er uvesentlig. Det er måten vi gjør det på som er vesentlig. Jo bedre fysisk form, jo mer tåler en. 80 % av de yrkesaktive har ryggproblemer en gang i livet. Av de 80 % blir 40 % så skadet at de må ha nytt arbeid, og 20 % blir uføretrygdet

Støy er den arbeidsrelaterte sykdommen Arbeidstilsynet får flest meldinger om, og antallet er økende. Støyskader har store konsekvenser for den som rammes

Organisk støv er det vi finner mest av i landbruket. Det kommer fra fjær, dyrehår, høy, halm, gjødsel, strø.

Mette Hågensen sa videre at det er tre ting som må til for at det skal oppstå brann: 1: Brennbart materiale 2: oksygen 3: varme. Det betyr at vi må fjerne en av sidene ved det vi kaller branntrekanten for at det skal slukkes. 50 – 80 % av brannene skyldes feil i det elektriske anlegget, eller feil bruk av elektrisk utstyr

Hun avsluttet sitt innlegg med å si at ser du et farlig forhold, må du gjøre noe med det, prøve å fjerne det, minske det, rapportere det, men ikke overse det.

Innledere på seminar i Molde 27. januar 2014 om ”Bonden i tidsklemma”: Fra venstre: møteleder Anne Saltrø Polden, Surnadal, nesteleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, direktør i Landbrukets HMS-tjeneste, Mette Hågensen, Synnøve Valle fra Fylkesmannen, organisasjonssjef i Bondelaget, Arnar Lyche, HMS-rådgiver i Romsdal, Kari Fløystad, melkeprodusent i Rindal, Oddvar Pedersli, bonde Jorunn Gunnerød, Molde, HMS-rådgiver på Nordmøre, Sigmund Moen Trønsdal og nestleder i Bondelaget, Anne Katrine Jensen, Gjemnes. Motivator Arild Hoksnes var også innleder, men ikke tilstede da bildet ble tatt (Alle fotos: Arild Erlien).