Sentralisering til de beste jordbruksområdene

Fylkesstyret drøftet på sitt møte 7. april utkast til landbruksmelding for Møre og Romsdal 2017. Meldinga er ei oppdatering og videreføring av landbruksmeldinga fra 2012, og har status som fag­melding. Meldinga skal behandles av fylkestinget i juni 2017.

Her er innspillene og kommentarene som fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag har sendt inn til Fylkesmannen:

Uttale til landbruksmeldinga for Møre og Romsdal 2017

Den overordna målsettinga for landbruket i Møre og Romsdal er at vi skal ha et bærekraftig og synlig landbruk over hele fylket. Økt verdiskaping skal basere seg på bærekraftig bruk av lokale ressurser.

Vi synes «et synlig landbruk over hele fylket» er litt upresist og foreslår å endre til «et aktivt landbruk over hele fylket». Ellers er målet lett å stille seg bak, men samtidig ser vi tydelige tegn på at utviklinga i landbruket på mange områder tar oss i feil retning. Dette beskrives i meldinga under kapittel 4 «Status og utviklingstrekk».

De største utfordringa for landbruket i Møre og Romsdal slik vi vurderer det er knyttet til utviklinga i melkeproduksjonen. Ei utvikling som vil ha svært stor innvirkning på fylkets evne til å øke verdiskapinga fra jordbruket basert på bærekraftig bruk av lokale ressurser.

• Melk- og kjøttproduksjon på melkekyr bruker om lag 75 % av engarealet
• 70 % av melkebøndene driver fortsatt i båsfjøs
• Snittalderen på bønder i fylket er om lag 54 år, og 35 % har passert 60 år.

Krav til effektiv drift fører til at produksjonen sentraliseres i de beste jordbruksområdene. Dette får dramatiske konsekvenser for bruken av lokale ressurser og sirkulering av næringsstoffer. Vi kan se på Fræna og Surnadal som eksempler. I perioden 1999 – 2016 har disse to kommunene økt melkeproduksjonen med til sammen 5 millioner liter melk. Grovfôrarealet har i samme periode gått litt ned. Snittytelsen per ku har gått opp fra om lag 5 300 liter/år til 7 200 lite/år. Økning i ytelse skyldes i stor grad økt bruk av kraftfôr. Ser vi på kommuner som har hatt en stor nedgang i melkeproduksjonen ser vi hvor viktig god spredning av melkeprodusenter er for bruken av jordbruksarealene.

Når størrelsen på gårdsbrukene øker, øker transportavstandene dramatisk. Store transportavstander er den klart største flaskehalsen med tanke på å videreføre utviklingen mot færre og større bruk. Konsekvensene er blant annet mindre egenprodusert fôr, dårligere agronomi, mer «dumping» av næringsstoffer og økt bruk av fossil energi. Med andre ord – økt miljø- og klimabelastning og mindre bærekraftig produksjon.

For å drive jordbruksarealene godt trenger man tilstrekkelig antall bønder til å gjøre jobben, og spørs­målet er: Hvor mange bønder er tilstrekkelig? I følge AgriAnalyse greide gjenværende gårdbrukere å drifte videre arealer som ble frigjort av bønder som sluttet fram til ca 2000. Det var dermed lav arealnedgang fordi andre bønder stod klar til å overta arealene, men dette har endret seg. I tidsrommet 2003 – 2007 var det ca 5 dekar som gikk ut av drift for hver bonde som sluttet, mens i tidsrommet 2008 til 20113 var dette økt til ca 18 dekar. Når vi i tillegg vet at en tredjedel av dagens bønder har passert 60 år, må økt rekruttering bli et hovedsatsingsområde i meldingen. Skal vi nå mål om bærekraftig og synlig landbruk over hele fylket - trenger vi flere bønder!

Selv om mange av årsakene til utviklinga ligger utenfor det regionale handlingsrommet er det viktig å sette fullt fokus på dette i tiden som kommer både internt i fylket, mot fylkespolitikere, mot sentrale politikere, mot innovasjon Norge m.fl.

Skal målet om et aktivt og bærekraftig landbruk over hele fylket nås kan ikke denne utviklinga fortsette.

Noen konkrete innspill til landbruksmeldinga

Side 7: Det pekes på at betydelige areal ligger ubrukt, selv om det er etterspørsel etter ressurser. Det bør komme tydelig fram hvor store ressurser dette er (antall dekar) selv om det nevnes seinere i dokumentet. Og gå gjerne lenger tilbake enn 2007. Den store strukturendringa starta omtrent i 2000, så man bør se på perioden 2000 – 2016

Mange av tiltakene som er foreslått i meldinga har liten innvirkning på hovedmålet om aktivt og bærekraftig landbruk over hele fylket. Tiltak som peker direkte mot hovedmålet må få høyest prioritet.

Side 13, areal og ressursforvaltning: Det store spørsmålet er - hvordan berger vi melkeproduksjonen? Hvordan får vi til ny-investeringer på små og mellomstore bruk? Generasjonsskifte? Unngå fortsatt sentralisering av produksjonen? Det at halvparten av bøndene føler seg ensom er også noe vi bør ta tak i. Gjennomføre tiltak for å skape bedre nettverk bønder imellom.

Side 14, beiting: Fylket har store utfordringer med bruk av fôrressurser både på inn- og utmark. og beite. Vi trenger økt kompetanse på området for å kunne bistå kommunene i arbeidet med beiterelaterte utfordringer. Dette er et stort og komplisert fagområde som krever at det jobbes målretta over lang tid for å få gode løsninger. Vi foreslår å fristille/ansette en person i 50 % stilling som «beitetilrettelegger» for hele fylket. Vedkommende kan spesialisere seg på beiterelaterte utfordringer og dra ut i kommunene når behovet oppstår. I tillegg gis det tilskudd til tiltak i utmarka som f.eks.: Rydding av beite, investeringer i fellesgjerder, tilrettelegging av fôringsplasser m.m.

Side 18, miljø- og klima, nytt forslag: Overskudd av nitrogen (N) øker faren for utslipp av lystgass. Lystgass dannes også ut ved produksjon av kunstgjødsel. Flere prosjekt (blant annet «Miljømelk») har vist at det kjøpes inn betydelig mer N til mange gårder enn det som selges i melk og kjøtt. Overskuddet har vi ikke kontroll på, men det er sannsynlig at en god del av det vaskes ut eller ender opp som lystgass. Vi foreslår at Møre og Romsdal blir et foregangsfylke på å prøve ut næringsstoffregnskap (frivillig) på gårdsbruk. Regnskapet kan brukes som et redskap til å vise overskudd og utnyttelse av nitrogen og fosfor. Sammen med økonomiske beregninger kan dette brukes til å diskutere mulige tiltak med bonden for en mer effektiv og klimavennlig utnytting av tilført gjødsel. Gode eksempler kan spres, og forhåpentligvis kan det føre til at flere gjennomfører analysen med økonomisk og klimamessig gevinst som konsekvens.

Det bør absolutt ikke legges inn tiltak om nydyrking av myr. Gevinsten i form av reduserte klimagassutslipp er minimal (0,2 promille av Norges årlige utslipp) og usikker, samtidig vil et forbud ramme enkelte produksjonsmiljøer og enkeltbønder urimelig hardt. Et eksempel er grønnsaksproduksjonen på Smøla som står for 95 prosent av grønnsaksarealet på friland i Møre og Romsdal.

Landbruket benytter enorme mengder plast. Bønder flest leverer plasten til godkjente mottaksanlegg, men allikevel kommer en del plast på avveier. Fungerer innsamlingsordningene godt nok? Eller bør de forbedres?

Side 19, landbruket skal ha en plass i den grønne økonomien: For å få bukt med klimautfordringene og andre store miljøutfordringer må verden over fra fossilsamfunn til kretsløpsbaserte, «grønne» produksjonssystemer. Skal landbruket ha en plass i den grønne økonomien må vi styre utviklingen mot mer kretsløpsbasert produksjon. I dag blir landbruket stadig mindre kretsløpsbasert ved at fôr transporteres over lange avstander til områder med høy dyretetthet, mens husdyrgjødsla transporteres ikke tilbake, og dette kan føre til underskudd i næringsstoffbalansen.

Side 20, relasjon mellom landbruk og samfunn: Vi foreslår at det lages en kort film som presenterer landbruket i Møre og Romsdal. Den kan vises på fergene, spres på sosiale medier o.l. Vi har mye å vise fram. Det vil koste litt, men omdømmeeffekten vil bli mye mer verdifull.

Side 21, rekruttering: Skal målet om bærekraftig og aktivt landbruk over hele fylket nås, er det helt nødvendig å rekruttere nye bønder til næringa. Hva er det som hindrer rekruttering? Viktig at tiltak rettes mot «flaskehalsene». Istedenfor å lage brosjyremateriell – lag en liten film som kan spres i sosiale medier.

Side 27, trendundersøkelsen, nytt forslag: Omtrent halvparten av bøndene sier at de føler seg ensom som gårdbruker. Det bør legges inn som et fast tiltak at Bondelaget, Fylkesmannen og LNV minst en gang i året arrangerer et møte som er renska for fagprat om dyr og fôr. Det skal være bondens ve og vel som skal være i fokus.