Problemer med jerv 

Stortinget har vedtatt en todelt målsetting i forvaltningen av rovvilt: 

  1. Vi skal ha store rovdyr. Dette er nærmere definert gjennom konkrete bestands-/ynglemål, som igjen er fordelt fylkes-/regionvis.  

  1. Det skal tas hensyn til livskvalitet, bosetting og næringsutvikling i rovviltforvaltningen. Det skal fortsatt være mulig med småfehold i områder med rovdyr. 

Det nasjonale bestandsmålet for jerv er 39 ynglinger, fordelt på åtte rovviltregioner. Møre og Romsdal fylke og Trøndelag fylke tilhører region 6. Bestandsmålet for denne regionen er ti ynglinger. Tre av de ti ynglingene skal være i Møre og Romsdal.  

For å oppfylle den todelte målsettingen og bestandsmålene som er satt, er det opprettet egne forvaltningsområder for jerv. I disse områdene skal jerven ha prioritet. På tilsvarende vis skal hensynet til husdyr veie tyngst i beiteprioriterte områder.  

I år er det dokumentert 20 ynglinger i region 6. Det er ti valpekull over bestandsmålet. Nasjonalt er det registrert 61 ynglinger – 22 valpekull over bestandsmålet (kilde: Rovdata - Hjem).  

Hovedutfordringen med forvaltningen av jerv er at bestandsmålet som Stortinget har fastsatt, ikke overholdes. År etter år har det dokumenterte antallet ynglinger i Norge vært langt over bestandsmålet. 

Bestandsmål 39 Ynglinger
Ynglinger 2019 53
Ynglinger 2020 63
Ynglinger 2021 60
Ynglinger 2022 45
Ynglinger 2023 64
Ynglinger 2024 61

Store tap av småfe til jerv 

De indre høyfjellsområdene i Møre og Romsdal, opp mot grensa til Innlandet, er svært gode beiteområder for husdyr. Samtidig er dette er gode leveområder for jerv. De siste årene har tap av lam og sau til jerv økt dramatisk både innenfor forvaltningsområdet for jerv og i beiteprioriterte områder. 

Tapstallene på småfe i Fjord kommune og Rauma kommune har doblet seg på 3 år. De siste tellingene i Fjord kommune viser at mer enn 789 lam har gått tapt denne beitesesongen. Hos Ulvådalen sankerlag i Rauma kommune er tapsprosenten på lam foreløpig beregnet til 37 %.  

Én av bøndene som har fått erfare utviklingen er Kristian Indreeide i Eidsdal i Fjord kommune. Før 2017, før det ble observert jerv i områdene hvor han slipper dyr på fjellbeite, var tapsprosenten 2,6 % på lam og 1,8 på sau. Etter 2017 økte tapene og lå stabilt på om lag 18 % på lam og i underkant av 4 % på sau. I år har tapet av lam økt til 50%. Det er en dramatisk utvikling.  

Indreeide slapp 225 lam og 125 sauer på beite i år. Seks av dyrene er dokumentert tatt av jerv. Det kan ikke fastslås med sikkerhet hva de øvrige tapene skyldes, men observasjoner av jerv og funn av kadavre og rester etter dyr indikerer hva hovedårsaken er.  

Hardt presset næring 

Det er en hardt presset næring som står igjen i kommunene Fjord og Rauma etter årets beitesesong. Møre og Romsdal Bondelag frykter at flere vil gi seg med sau dersom staten ikke iverksetter tiltak som sørger for at Stortingets bestandsmål for jerv overholdes.  

De fem siste årene har antall sau i Møre og Romsdal sunket med 13 000 dyr, og 40 bønder har sluttet med sauehold. Det er en utvikling vi ikke ønsker og som ikke samsvarer med Stortingets vedtak om å øke norsk sjølforsyning fra 40 til 50 %. 

Store tap i flere deler av fylket

Det er ikke bare i Fjord kommune jerven har rammet hardt. I Sunndal ble 3267 lam sendt ut på beite, men etter sesongen var det 427 som aldri kom hjem. Dette gir et lammetap på 13%. 

Men det er ikke hele historien, for det er store ulikheter mellom besetningene avhengig av hvor de har beitet. I de indre strøkene, der jerven holder til, har bøndene som er hardest rammet hele 30 % lammetap i år. 

Tiltak for å regulere jervebestanden 

Lisensfelling er det fremste virkemidlet for å regulere jervebestanden i Norge. Lisensfellingen utføres av vanlige jegere som er registrert som lisensjegere i jegerregisteret, i perioden 20. august til 15. februar. 

Utover lisensfelling kan skadefelling benyttes for å avverge skader på småfe og tamrein. Skadefelling kan iverksettes av statsforvalteren fra 1. juni til 15. februar. 

I tillegg kan Miljødirektoratet iverksette såkalte “ekstraordinære uttak”. Dette er uttak som gjennomføres av Statens naturoppsyn (SNO). Det kan være uttak av enkeltdyr eller ynglehi.  

Dette mener Møre og Romsdal Bondelag 

Lisensfelling har så langt hatt begrenset effekt som verktøy for bestandsregulering av jerv. Møre og Romsdal Bondelag mener følgende tiltak må gjennomføres: 

  • Miljødirektoratet må i utvidet grad gi SNO i oppdrag å gjennomføre ekstraordinære uttak. Dette må skje før ordinær lisensfellingsperiode er over og både innenfor og utenfor forvaltningsområdene for jerv. Jerven beveger seg over store områder. Det er ikke tilstrekkelig at det bare tas ut jerv i beiteprioriterte områder og tamreinområder. 

  • SNO må tilføres tilstrekkelige ressurser til 1) å drive effektiv datainnsamling i sin overvåkning av store rovdyr; 2) registrere og dokumentere tap av småfe og rein; og 3) gjennomføre ekstraordinære uttak så effektivt som mulig.   

  • Det må vurderes om ordningen med egne forvaltningsområder for jerv skal avvikles. Hensikten med forvaltningsområdene er å sikre en bærekraftig jervebestand. Når bestanden år etter år ligger langt over bestandsmålet som Stortinget har fastsatt, bortfaller behovet for egne jerveprioriterte områder.

  • Utkast til lov om utøvelse av jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) som er på høring, med høringsfrist 25. oktober, og tilhørende forskrifter bør endres slik at:

    1) alle tillatte hunderaser i Norge kan tas i bruk i forbindelse med lisensfelling
    2) det blir mulig å anvende lys, restlysforsterkende og termiske siktemidler og andre siktemidler med teknologi som har til formål å lyse opp eller forbedre synligheten av omgivelsene eller viltet for jegeren, i forbindelse med lisensjakt og skadefelling 
    3) det blir tillatt å bruke drone i forbindelse med skadefelling 

Slik arbeider Møre og Romsdal Bondelag 

Møre og Romsdal Bondelag følger nøye med på rovviltsituasjonen i fylket og arbeider målrettet for å få til endring. Vi publiserer også nyhetsstoff i aviser, på TV og på egne nettsider. 

Tema på partnerskapsmøte 

Vi spilte inn rovviltproblematikk som eget tema til møte i partnerskap for landbruk 10. September 2024, der både fylkesleder Olav Håkon Ulfsnes og organisasjonssjef Ane Støen Mittet deltok. Statsforvalteren i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge og Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag er med i partnerskapet, i tillegg til Bondelaget.  

I etterkant av møtet har fylkeskommunen og faglagene møttes for å diskutere felles virkemiddelbruk i oppfølging av saken. Dette har blant annet resultert i en orienteringssak om rovviltsituasjonen i fylket som skal behandles av Kompetanse- og næringsutvalget i fylket 24. Oktober. 

Møte med landbruksministeren 

Gruppebilde fra møte med Lanbruksministeren

Tirsdag 24. September 2024 deltok organisasjonssjef, Ane Støen Mittet, og rovdyrkontakt i fylkesstyret, Kristin Gilje Sandnes, på et møte med landbruks- og matminister Geir Pollestad på Sagelva vasskraftsenter. Ordfører i Rauma kommune, Yvonne Wold (SV), ordfører i Fjord kommune, Terese Jemtegård Moen (SP) og representanter fra Sau og Geit, Norges Bonde- og Småbrukarlag og ulike beite- og sauesankerlag var blant arrangørene og deltakerne. 

Ministeren fikk presentert de alvorlige tapstallene etter årets beitesesong i kommunene Fjord, Lesja, Rauma og Skjåk. Han fikk også presentert hva som er utfordringene med dagens rovviltforvaltning når det gjelder jerv, og hva som skal til for å løse utfordringene.  

Høringsinnspill til viltressurslov 

Utkast til lov om utøvelse av jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) er på høring, med høringsfrist 25. oktober 2024. Møre og Romsdal Bondelag har innhentet innspill fra lokallagene i fylket og vært i dialog med relevante aktører og leverer høringsinnspill til lovutkastet.  

Møte med klima- og miljødepartementet 

Norges Bondelag har bedt om møte med Klima- og miljødepartementet for å diskutere rovviltsituasjonen. Møtet finner sted 30. oktober 2024. Møre og Romsdal Bondelag utarbeider en informasjonspakke med statistikk og eksempler fra fylket vårt, samt forslag til tiltak for å bedre situasjonen, som Bondelagets representanter kan ta med inn i møtet.  

Hva skjer i Møre og Romsdal nå? 

4.september 2024 sendte Klima- og miljødepartementet brev til Miljødirektoratet med beskjed om å videreføre etablert praksis de seinere år med å fatte vedtak om ekstraordinære uttak av jerv om høsten, før lisensfellingsperioden er avsluttet. Brevet inneholdt oppfordring om å fatte vedtak “så snart som mulig” og rette oppmerksomheten mot rovviltregion 3 og Trøndelag samt de beiteprioriterte delene av Møre og Romsdal.   

26. september 2024 ga Miljødirektoratet SNO i oppdrag å felle to jerv i rovviltregion 6 i deler av Fjord og Rauma kommuner. Fellingstillatelsen gjelder for tidsrommet 25. september–20. desember og i beiteprioritert område (ikke innenfor forvaltningsområdet for jerv).  

Fylkespolitikere på banen

Nærings- og kompetanseutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune behandlet 24.10.2024 en orienteringssak om rovviltsituasjonen i fylket. Til tross for at det var en orienteringssak, la politikerne inn og besluttet en rekke vedtakspunkter. Blant annet:

  1. Møre og Romsdal fylkeskommune er sterkt uroa over dei vedvarande høge tapa av lam til rovvilt i delar av fylket, som no er dei høgaste tapstala i landet. Situasjonen viser at førebyggjande tiltak i beiteområda ikkje er tilstrekkeleg for å redusere tapa, og at endringar i rovviltforvaltninga må til for å kome ned på bestandsmåla Stortinget har vedtatt.
  2. Møre og Romsdal fylkeskommune ber departementet gi fellingsløyve innanfor forvaltningsområdet for jerv i Møre og Romsdal for å nå bestandsmåla.

Protokollen fra møtet kan du se her

Behandling i fylkesstyret

Møre og Romsdal Bondelag behandlet rovdyrsituasjonen i fylkesstyret den 5. november. Fylkesstyret gjorde følgende vedtak:

  1. Møre og Romsdal Bondelag vil, i likhet med Møre og Romsdal fylkeskommune, be Klima- og miljødepartementet sørge for at det ikke bare felles jerv i tamreinområder og beiteprioriterte områder, men også gjøres uttak innenfor fastsatte forvaltningsområder for jerv.
  2. Møre og Romsdal Bondelag vil oppfordre andre fylkeslag i Bondelaget og berørte kommuner og fylkeskommuner til å gjøre det samme.

Status på uttak

Møre og Romsdal Bondelag følger nøye med på antallet jerv som felles i vår region.

Lisensfellingskvota for 2024/2025 er seks dyr. Disse kan felles utenfor forvaltningsområdet for jerv. Lisensjakta varer fra 20. august til 15. februar. Hittil i år har det vært en lisensfelling i øvre Sunndalen.

I tillegg har SNO fått i oppdrag å felle to jerv utenfor forvaltningsområdet. Fellingstillatelsen gjelder fram til 15. februarPer 10.01.2025 har SNO felt en hannjerv i Stordalen.

På rovbase.no finner du oppdatert statistikk over observasjoner og uttak av jerv.