- Overproduksjonen er et kollektivt ansvar

Organisasjonene i landbruket stilte med toppet mannskap med sine styreledere på fagmøtet om markedssituasjonen og overproduksjonen av kjøtt, som samlet nærmere 70 personer i Kulturstuå på Batnfjordsøra. Hovedinnleder var leder i Nortura, Trine Hasvang Vaag, om hvordan vi oppnår balanse i kjøttmarkedet. I tillegg innledet leder i Norsvin, Geir Heggheim, leder i TYR, Leif Helge Kongshaug og leder i Norsk Sau og Geit, Kjell Erik Berntsen, om situasjonen i sine produksjonen. Møtet ble avsluttet med debatt mellom de fire styrelederne, ledet av fylkesleder i Bondelaget, Oddvar Mikkelsen.

Markedsbalanse er den enkeltfaktoren som har størst innvirkning på økonomien til bonden. Bakteppet for fagmøtet var at omlag 70 prosent av inntektene til bonden kommer fra markedet. Det er for tiden overproduksjon på sau, gris, egg fra høner i miljøinnredning og delvis også slaktekylling. Det påfører bøndene store inntektstap. Håndteringen av denne overproduksjonen er i øyeblikket den viktigste oppgaven for jordbruket.

Nortura som markedsregulator har hovedansvar for å balansere markedet for kjøtt og egg. På fagmøtet ble det fokus på hvordan vi kan regulere produksjonen uten for store tap for bonden. Det har lenge vært underdekning på storfekjøtt, men vi ser at gapet mellom tilbud og etterspørsel minker. Hvordan unngår vi framtidig overproduksjon av storfekjøtt? Dette var noe av det styrelederne i landbruksorganisasjonene ble utfordret på.

Samvirkehistorie

Trine Hasvang Vaag innledet med samvirkehistorie.

- I tidligere tider var det mange oppkjøpere som var rundt og kjøpte opp dyr. I dag står vi i hovedsak igjen med tre. Samtidig som «tilbudet» er større, da mulighetene for import er mye større i dag enn før. Som det ble sagt i 1904 ved opprettelse av et slakteri: »Hvorfor gjør vi dette? - Jo, fordi vi ønsker sikker avsetning og høyest mulig pris på slaktene våre. Vi vil ha oppkjøpernes del av fortjenesten.»

- Samvirke, som var en egnet organisasjonsform for 100 år siden, er minst like relevant i dag. Samvirke er en like god organisasjonsform for fattige bønder i utviklingsland, som det er for danske svineprodusenter for å sikre seg tilgang til verdensmarkedet. Samvirkets suksess har alltid vært å tilpasse seg og endre seg i takt med omgivelsene rundt seg. Det er årsaken til at vi, i landbruket, har gått fra lokale bygdemeieri til nasjonale samvirkekonsern. Målet har alltid vært, og må være det samme, skaffe bonden som enkeltaktør makt og innflytelse og derigjennom sin rettmessige del av verdikjeden, sa Hasvang Vaag.

Markedsregulatorrollen

Hun beskrev også markedsregulatorrollen: - Et marked i balanse er den viktigste enkeltfaktoren for bondeøkonomien. Markedsregulator rollen blir stadig viktigere for bonden. Staten synliggjorde hva det ville hatt av økonomisk betydning hvis markedet var i balanse ved jordbruksoppgjøret - det utgjorde 330-340 mill for næringa. For den enkelte bonde får et marked i balanse og derved så høye markedspriser som mulig, større og større betydning, dess større del av inntekta til bonden som kommer fra markedet.

Trine Hasvang Vaag sa at det er en god løsning at det er bonden selv som har ansvaret for markedsreguleringa. - Det er vi som har hånd om produksjonen og det er vi som bønder som kan ta ned produksjonen på en mest mulig effektiv måte. Men, virkemidlene vi har til rådighet for å regulere markedet er ikke optimale, vi trenger flere verktøy for å kunne gjøre jobben på en skikkelig måte. Mange virkemiddel for å regulere markedet er plukket av oss. Reguleringseksport er ett av dem.

-Som markedsregulator har vi mottaksplikt, dvs at vi bestandig må ta imot slaktet til bonden.  Vi er heldige i Norge som har mottaksplikten. I disse tørketider har dette vært en viktig faktor for mange bønder. Våre yrkesbrødre og søstre i for eksempel Danmark har fått beskjed om at de er hjertelig velkommen til å levere slakt, men da i februar 2019. Så lenge dyret ligger under markedsreguleringa, får du levere uansett hvor du bor. Kyllingen er et skrekkeksempel på hva som kan skje hvis mottaksplikten faller bort.

- Vi har også forsyningsplikt på hele og halve dyr. Dette er en sikkerhet for industrien for at de skal ha sikker tilgang på råstoff. Hvis vi ikke har nok, åpnes det for tollnedsettelse og da mulighet for import.

Pris er det viktigste markedsreguleringsvirkemiddelet, noe saueprodusentene har kjent på en stund. Vi har også muligheten til å legge overskuddet inn på et reguleringslager. Dette er tenkt for å ta sesongsvingninger.

Det billigste for bonden er å regulere før dyret er født. Markedsregulator kan også oppfordre produsentene til koordinert adferd ved å ikke sette på like mange søyer eller purker. Det aller billigste vil bestandig være den aller beste og billigste løsningen, sa Trine Hasvang Vaag.

Spørreundersøkelse

Nortura sendte ut en spørreundersøkelse til sine småfe- og storfeprodusenter de to første ukene i august. Svarprosenten var på i underkant av 50 prosent, noe hun betegnet som er veldig bra!

- Undersøkelsen gir oss noen svar på hva vi har i vente utover høsten og gjør oss bedre i stand til å håndtere situasjonen. Som forventet er det store regionale forskjeller og konsekvenser. Mange svarer rett ut at det blir for dyrt å kjøpe fôr og at de derfor reduserer antall dyr. Her er det forskjeller på om de reduserer oppforingsdyr eller mordyr. Det er også noen som svarer at de slutter, sa Hasvang Vaag.

Siden undersøkelsen ble sendt ut er bildet igjen noe endret. Det har kommet regn mange plasser og gresset gror igjen.

- Dette vil nok ikke endre mye der det er mest kritisk, men vil gjøre at vi blir mere optimistiske og at vi får inn noe mere fôr før vinteren kommer. I tillegg har melkebøndene fått mulighet til å produsere noe mer melk, det vil føre til at noen av de planlagte utrangeringene av melkeku som skulle komme nå etter telledatoen vil bli beholdt noe lenger, sa hun.

Hun oppsummerte med at det er gjort mange tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen. Vi er i taket på prisnivå. Etterspørselen har gått litt ned. Om tre til fem år er det full dekning av storfekjøtt. De siste to årene har vi hatt overproduksjon på sauekjøtt. Vi har kontroll på lammekjøttmengden, men ikke på mengde sauekjøtt. Produser mer lammekjøtt og mindre sauekjøtt, sa Trine Hasvang Vaag.

Norsvin

Styreleder i Norsvin, Geir Heggheim, var utfordret til å orientere om hva de gjør med overproduksjonen av svinekjøtt.

Han viste til at det nå er over 6000 tonn svinekjøtt på lager, mot 1369 i fjor. Årets reguleringslager er historisk høyt.

- Vi ligger nå kr 1,40 under målprisen. På 20 år har norsk svinekjøttsalg økt med 20 prosent.

Heggheim viste til at de tidligere har hatt flere virkemidler finansiert av fellesskapet, gjennom omsetningsmidler.

- Vi har nå halvert mulighet for eksport med omsetningsmidler. Nå finnes nesten ikke virkemidler for regulering. Inntil vi eventuelt får nye verktøy på plass, må næringen tilpasse produksjon og det er antall fødte gris totalt som er utfordringen, og ikke pr. purke. På kort sikt må næringen ta et kollektivt ansvar. Svært lav pris medfører at mange slutter. Vekt må kun være finjustering, sa Geir Heggheim.

Ellers var Heggheim opptatt av å framheve markedsreguleringsordninga i norsk landbruk.

- Dette er en norsk suksess. Utenlandske bønder har ingen sikker avsetning for produktene sine. Bondelaget har levert for svinenæringa de siste årene, de er førstelinja for oss i forhandlingene, sa Heggheim, som «irriterte» seg over de Norsvin-bønder som ikke er medlemmer i Bondelaget.

Sau og Geit

Styreleder i Norsk Sau og Geit, Kjell Erik Berntsen, fortalte at produksjonen av lammekjøtt ikke er langt unna balanse på årsbasis, samtidig som de har store lagre med sau. - Akkurat nå har vi overproduksjon på 1.231 tonn sauekjøtt og 123 tonn lammekjøtt.

- Hvis alle sauebønder slakter ett lam hver, som er tenkt til påsett, og i stedet beholder ei søye ett år til, vil vi oppnå markedsbalanse. Det er vårt viktigste råd, sa styrelederen i Sau og Geit.

I 2017 var forbruket av sau/lam 4,8 kg pr. hode i Norge. Dette er redusert fra 5,6 kg i 2006. Norsk Sau og Geit opplever stadige henvendelser fra forbrukere som ikke finner produkter av sau/lam i butikk. Dette til tross for betydelig økt fokus de senere årene, sa Berntsen.

Han påpekte stor usikkerhet vedrørende markedssituasjonen framover på kort sikt. Kritiske faktorer er årets lam er vekt og kvalitet, og fôrsituasjonen til vinteren kan føre til reduksjon i besetningsstørrelse og avvikling

TYR

Styreleder i TYR; Leif Helge Kongshaug, innledet om hvordan vi unngår overproduksjon av storfekjøtt.

- Siste 10 år har det vært en nedgang i antall melkekyr på 83.000 og samtidig har antall ammekyr økt med 51.000. I sum betyr dette en stor nedgang i antall mordyr. Jordbruksinntektene er større for sau enn for ammeku. Derfor har vi overproduksjon på sau og underdekning på storfekjøtt.

I 1998 var om lag halvparten av norsk kjøttproduksjon grasbasert, mens i dag er det kun en tredjedel. Svin og kylling har økt på bekostning av storfe og sau.

Leif Helge Kongshaug trakk fram at Møre og Romsdal ikke har vært med på denne oppgangen for hvitt kjøtt og har derfor seilt akterut som landbruksfylke.

Kongshaug konkluderte med at vi ikke får overproduksjon på storfekjøtt i nær framtid. Det vil ta anslagsvis ti år hvis vi viderefører dagens utvikling. Vi må produsere mest mulig mat på norske ressurser.

Hvis utviklingen fortsetter som før, må vi innen 2029 har flere ammekyr enn melkekyr for å dekke behovet for nok melk og storfekjøtt. I dag importerer vi store mengder storfekjøtt – i graslandet Norge.

Han stilte avslutningsvis en del spørsmål om hva utviklingen de siste 20 årene har bidratt til:

Opprettholde distriktslandbruket? Et landbruk over hele landet? Utnyttelse av norske ressurser som grovfôr og beite? Årets vanskelig fôrsituasjon gjør at vi får enda færre mordyr? Økt bruk av kraftfôr vil i den vanskelige fôrsituasjonen mest sannsynlig forsterke økt ytelse på melkebruket? Ytterligere sentralisering av produksjoner?