Nyttig ledersamling på Teams

Den årlige ledersamlingen i Møre og Romsdal Bondelag i november måtte avlyses på grunn av korona. Og det er fortsatt ikke mulig nå i januar å samle lokallagsledere til en fysisk ledersamling. Fylkeslaget kalte derfor inn ledere i lokallagene til Teamsmøte. I tillegg deltok fylkesstyret og vara til styret, årsmøteordfører og valgnemnda. Møtet var nyttig for lokallagene i arbeidet til årets jordbruksforhandlinger, der fristen for å sende innspill er satt til 15. februar.

Full runde i 2021

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, beskrev først hvordan koronaen forandret verden og hva det førte til for inntektsutvikling og forenklet oppgjør 2020 for landbruket.

Deretter tok han for seg hovedproblemstillingene i de kommende jordbruksforhandlinger, der målet er full runde i 2021 med alle vanlige tema. - Folk har fått et annet syn på norsk mat, og fått økt forståelse for landbrukets samfunnsbidrag, sa han.

Lars Petter Bartnes var også innom stortingsvalget 2021. Han sa at hvis vi får et «norgesmesterskap i distriktspolitikk» vil det være et godt tema å koble landbrukssaker på. Likeså tror han klima kan bli en stor sak, særlig mange av mellompartiene har interesse av det. – Det blir viktig å løfte fram landbrukets betydning for distriktspolitikk, beredskap og sysselsetting over hele landet. Partienes landbruks- og matpolitikk skal ha betydning for hvordan folk stemmer, sa han.

Videre hadde han en gjennomgang av regjeringas klimaplan 2021 – 2030, PU-ordningen, Stortinget og regjeringas dagligvaremelding, og det som foregår med frihandelsavtale med Storbritannia.

Han orienterte også om kvoteordningen, som var ute på høringsrunde i fylkes- og lokallagene vinteren 2020, og som styret i Norges Bondelag har oppsummert innspillene i ni punkt.

- Norges Bondelag vil arbeide for å få endringer i kvotesystemet som i større grad ivaretar den aktive melkeprodusent og reduserer kvotekostnadene, sa Lars Petter Bartnes.

Fylkesleders tale

Her er fylkesleder Konrad Kongshaug sin tale til ledersamlingen 28. januar:

Velkommen til en litt annerledes ledersamling enn vi er vant til. Vi prøvde i det lengste å utsette denne samlingen i håp om at vi kunne greie å gjennomføre den fysisk. Slik situasjonen er blitt nå, og ser ut til å bli fremover en god stund, er vi nok bare nødt til å belage oss på at denne møteformen som vi avholder i dag blir gjeldene også de kommende månedene. Dere som lokallagsledere, vi i fylkesstyret og administrasjonen og ikke minst våre medlemmer har behov for de fysiske arenaene, men vi har også behov for at vi som viktige samfunnsaktører holder oss friske og i stand til å utføre vårt samfunnsoppdrag - «DET Å PRODUSERE SUNN OG SIKKER MAT TIL DEN NORSKE BEFOLKNING». 

Derfor blir det også viktig for oss i fylkesstyret og administrasjonen at dere som lokallagsledere også bruker teams og skype for å utføre deres styrearbeid i tiden fremover når fysiske møter ikke lar seg gjøre. Vi i fylkesstyret trenger tilbakemeldinger i mange saker som for eksempel innspill til jordbruksforhandlingene for at vi skal kunne ta vare på medlemmenes interesser. Har dere problemer med å sette opp teamsmøter, så ta kontakt med fylkeskontoret så hjelper vi dere gjerne.

De fleste av dere har sikkert fått med dere at siden sist vi var samlet har det skjedd en del forandringer i vår administrasjon på kontoret på Molde. Arnar og Rose har sagt opp sine stillinger for å konsentrere seg helt om sitt prosjekt om å øke verdiskapningen på Norsk ull. De har hatt dette prosjektet pågående over flere år, og vi ønsker dem lykke til. Nina Kolltveit Sæter er ansatt som ny organisasjonssjef og startet i jobben 4. januar. Nina har kommet godt i gang, og så langt har jeg og gjenværende administrasjon bare positive inntrykk.

Covid-19

Året 2020 ble ett år der covid-19 preget samfunnet på alle måter. Vi i landbruksnæringen er vel kanskje de som har blitt minst berørt. Selv om noen som har inntekter fra turisme og lokalmatproduksjon merket noe svikt, har vel næringen som helhet hatt et oppsving når det gjelder etterspørselen av våre produkter. Svinelagret er borte, forhåndstallet på melk er helt annerledes enn forventet i slutten av 2019, sauelagrene minker og importen av storfekjøtt har øket for å dekke markedet. Spørsmålet blir selvfølgelig; Hvordan beholder vi posisjonen og hvordan styrker vi inntjeningen og økonomien til den aktive bonde. Her spiller sentrale ord som Handelsmeldingen, handelsavtaler internasjonalt, importvern, grensehandel, klimameldingen, jordbruksforhandlingene og ikke minst tillit hos forbrukerne en viktig rolle. Bondelaget har og er på alle disse temaene, og dere skal vite at det jobbes godt både sentralt og på fylkesnivå i hele landet for å styrke vår posisjon i disse sakene.

Årsverksvederlagsnedgang

Men uansett dette, er tallenes tale grei. Gjennomsnittsbruket i vårt fylke på ca 28 årskyr hadde fra 2015 til 2019 en reduksjon i årsverksvederlaget på 48.000 kroner. Sau har hatt en tilbakegang på ca 47.000 pr årsverk siden toppåret i 2015, mens spesialisert storfekjøttproduksjon hadde en tilbakegang på hele 84.000 pr årsverk siden 2015. Årsverksvederlagsnedgangen er størst for de største brukene, mens bruk på rundt ett årsverk og under har hatt en svak oppgang. Dette sier oss at satsingen på små og mellomstore bruk har truffet godt, men at vi kanskje nå også må tenke på alle da kostnadsveksten har slått kraftigst ut for de større. I og med at prisene på våre produkter står i ro eller har hatt svak tilbakegang må også de prioriteres i budsjettsammenheng i forhandlingene i år. Dette er de korte linjene som vil variere fra år til år, men som er viktige å se på over flere år for å tolke utviklingen.

Leiejord og kvoteleie

Det som kanskje er like bekymringsfullt, er de langsiktige trendene vi ser i jordbruket. Den aktive bonden blir mange plasser mer og mer avhengig av den passive bonden. Flere og flere er avhengige av leiejord og leie kvoter for å utvikle og drive sitt landbruksforetak. Den aktive bonden er prisgitt utleiere for å kunne fortsette sin drift, og slik kan vi ikke fortsette fremover. Vi ser nå at ting holder på å skje med det rundt kvoteleieordningen, noe som sannsynligvis vil dempe og reversere kostnadene for den aktive melkeprodusent i form av leie og kjøp. Men vi er også avhengige av at vi ser på og gjør kraftige innskjerpinger rundt det med å håndheve regelverket rundt plikten på leieavtaler med aktive brukere for de som leier ut landbruksjord. Dette ville gitt mye større forutsigbarhet for den aktive bonde, og vil jeg påstå, vært en styrking av jordvernet.

Personlig mener jeg at det i dag går alt for store summer ut fra den aktive bruker til de som har lagt ned driften. Vi må også tørre å løfte opp spørsmålet om næringen i fremtiden er tjent med at leieutgifter fra aktive og leieinntekter fra passive blir sett på som ett nullspill i vederlagsammenheng for landbruket. Dette gir på sikt et feil bilde, som jeg mener er med å utfordre legimiteten vår utad på overføringene til jordbruket, da mange som ikke har en produksjon henter indirekte støtte gjennom den aktive bondes drift.

Grasfylke

Møre og Romsdal er ett typisk grasfylke. Selv om vi i enkelte områder har muligheter for noen andre produksjoner innen frukt og grønt, er det grovfor til drøvtyggeren vi har de beste forutsetningene for. Vi i fylkesstyret er sterkt bekymret over nedgangen på antall drøvtyggere, og nedgangen over areal i drift (ca 70 000 dekar siden 2000). Noe av dette skyldes selvfølgelig en effektivitetsøkning i melkeproduksjonen og mindre behov for antall dyr, men andre faktorer spiller også inn. Vi har ikke vært like fremoverlente som mange andre i å ta vår del i økningen som har vært hverken på sau eller ammeku. Derfor blir det en viktig oppgave i fylkesstyret å sørge for å snu trenden ved å jobbe aktivt for å styrke virkemidlene som gjør disse produksjonene interessante å fortsette eller å begynne også i vårt fylke. Da tenker jeg ikke bare på økonomiske virkemidler, men også jobben med å legge til rette for at alle kan utnytte det ressursgrunnlaget de har i form av beiting.

Rovdyr

Flere av våre medlemmer har de siste årene fått forverret sine problemer med rovdyrtap på beite. Selv om dette er noe Bondelaget sentralt bruker mye ressurser på, har vi sett at de små rovdyrene som jerv, gaupe og delvis ørn fort drukner og blir glemt i fokuset på de store som ulv og bjørn. Her jobber fylkeslaget med Atle, Anna og Oddvar i spissen godt, og vi ser nå ett økt fokus på disse også fra Bondelaget sentralt og blant flere av våre politikere.

Styrk den aktive bonden

Avslutningsvis vil jeg si at vi har mange og tunge utfordringer for vår næring fremfor oss, men jeg ser vilje og engasjement blant de tillitsvalgte og ansatte i alle ledd. Det gjør meg sterk i troen, selv om vi har forskjellige synspunkt og innfallsvinkler, at vi i fellesskap og med konstruktive diskusjoner skal greie å komme til løsninger som styrker den aktive bonden. Av og til må vi bare tørre å løfte spørsmålene og ta noen upopulære valg blant enkelte, men vi må tenke på hva vi som næring og fremtidens generasjoner bønder er best tjent med. Takk for meg og god debatt.