Ny teknologi vil endre landbruket

FARM landbrukskonferanse om nye samarbeid og nye muligheter i landbruket samlet 120 deltakere fra mange ulike bransjer. På konferansen, som også inngikk som en del av Møre og Romsdal Bondelags todagers årlige ledermøte, deltok 50 tillitsvalgte fra lokallagene og fylkesbondelaget. Samarbeidspartnere var Momentium, Sparebanken Møre, Bondelaget, Ålesund Kunnskapspark, Giske kommune, Tussa og Møre og Romsdal Landbruksselskap.

Bakteppet var at den norske bonden leverer kvalitet i verdenstoppen, men landbruket står ikke stille. Samfunnet rundt oss er i stadig endring. Klima, teknologi, innovasjon og økonomi gir utfordringer – og store muligheter for næringen. FARM ønsket å forsøke å gi svar på mange av de viktige spørsmålene for landbruksnæringen og kaste lys over fremtidens landbruk, men kanskje aller mest skulle konferansen være en møteplass som kobler ideer sammen, skaper innovasjon og starter prosesser som kan gi matnyttige resultater.

Ta i bruk ny teknologi

Fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, oppsummerte overfor media i etterkant av konferansen at han ser store muligheter i å ta i bruk ny teknologi. Han tror droner og andre roboter kommer til å endre landbruket.

- Ny teknologi kommer til å endre landbruket i tida framover. Det vil kanskje være andre typer personer som vil velge å bli bonde i framtida enn det var for noen år siden. Du må sannsynligvis være teknologiinteressert enten du skal drive i stor skala eller i små skala. Teknologi er noe du vil måtte forholde deg til, sa han. Vi vil få både bakkegående og flygende droner, som for eksempel kan kartlegge gjødselbehov og utføre sprøyting.

Han påpeker også at våtere klima kan tvinge frem endringer i landbruket. Det merkes allerede med dagens store og tunge maskiner. Flere steder må en kanskje over på små og lettere maskiner for å komme ut på jordene for å gjøre de enkle operasjonene. Små og mobile droner og roboter kan utføre oppgaver selv i fuktige klima.

- Vi kan bruke mulighetene i teknologien for det er verdt både i et klimaperspektiv og for framtidig matproduksjon. Men vi skal ikke bli alt for teknologidrevet heller, sa Mikkelsen i sin oppsummering.

Blågrønt samarbeid

I sitt foredrag på FARM landbrukskonferanse var Bondelagets fylkesleder utfordret til å se på de store mulighetene i samarbeidet mellom landbruksnæringa og den maritime industrien langs kysten. Ved å slå sammen kunnskapen og landbruket sitter på med kunnskapen den blå industrien besitter med tanke på industriproduksjon, salg og markedsføring, vil vi kunne danne grunnlaget for nye industrieventyr i Møre og Romsdal. Han påpekte mulighetene for innovative utstyrsprodusenter som kan overføre kunnskap om høyteknologiske, robuste løsninger under vann til nye markeder på landjorda. Han trakk også fram at den globale matvareproduksjonen står ovenfor store utfordringer i årene som kommer og mulighetene for industriselskap med nye løsninger er store.

Skape møteplasser

Oddvar Mikkelsen var opptatt av å skape møteplasser. Han fortalte om samarbeidet Bondelaget har med Grønn Forskning og Landbruk 21 i Trøndelag, og inviterte på konferansen til samarbeid og arbeidsmøter med bl.a. Ålesund Kunnskapspark.

- Jeg er opptatt av at vi skal dra med oss teknologimiljøet og det biologiske miljøet i havnæringene. Landbruket og havbruksnæringa kan ha mye å vinne på å samarbeide. Med nye miljøkrav, er det særlig viktig å tenke nytt. Jeg ser store muligheter både når det gjelder handtering av næringsstoffene våre, og ressursene vi har. Og mulighetene innenfor en del teknologi. Fiskeslam er et problem for fiskenæringa. Vi trenger gjødsel, samtidig som vi har litt for mye av enkelte næringsstoffer. Jeg tror vi har store muligheter for å samarbeide om å bl.a å utnytte fosforet på en riktig måte. Vi kan bruke marine ressurser som tang og tare som fôr. Vi har ressurser på land som de kan bruke som fôr. Det er mange mulige veksler å dra på, sa Oddvar Mikkelsen.

Samarbeid mellom næringer

Mørekysten har et svært variert næringsliv. En rekke store industribedrifter og merkevarer har sitt hovedkontor her og hver dag produseres det komplekse tekniske løsninger som brukes i ekstreme farvann samtidig som det designes kvalitetsprodukter innen møbel og barneprodukter.

Ålesund Kunnskapspark sitter midt i senteret av denne aktiviteten og arbeider aktivt for å utvikle muligheter sammen med næringslivet. Oddbjørn Hatløy sa på FARM-konferansen at han ser store muligheter for vekst ved å koble industrikompetansen med folk og muligheter som ligger i landbruket. En fikk høre hvordan samarbeid mellom bransjer kan skape arbeidsplasser og nye løsninger til landbruket, og hvordan gründere i landbruks kan nyte godt av dette.

- Samarbeid mellom næringer øker innovasjonstakten. Ålesund Kunnskapspark er en pådriver på vegne av næringslivet og kobler næringsliv, akademia og det offentlige for å skape attraktive produkt, smarte forretningsmodeller og effektive arbeidsprosesser. Dette gjøres for å skape økt konkurransekraft, høyere verdiskaping og attraktiv bo- og arbeidsregion.

- Vi inviterer til samarbeid, fordi vi tror på læring mellom næringer, sa Hatløy og så for seg et vekstprogram for landbruket inn i en digital verdikjede. Han beskrev dette som en skreddersydd prosess for landbrukets beste idéer, gjennom samlinger med fokus på innovasjon og vekst.

Han mente det er tre krefter som treffer landbruket NÅ: Bærekraftige forretninger, produktinnovasjon og bygge merkevare, og globale markedskrefter

Teknologitrender

Hvordan påvirker teknologitrender landbruket? Dette var temaet for foredraget til Anders Waage Nilsen, partner og prosjektutvikler i New. Den tidligere journalisten jobber i dag med digitale brukeropplevelser, forretningsutvikling og strategi. Han er i tillegg uavhengig skribent innen temaer som teknologi, klima, samfunn og ledelse.

Anders Waage Nilsen sa at teknologisk endring ikke er noe nytt for landbruket og for bønder. Han viste til mekaniseringsrevolusjon, kunstgjødselrevolusjon, robotisering og smarte styringssystemer.

- Produktivitetsveksten er fire ganger større i landbruket enn i resten av næringslivet. Ekstremt raskere, vil mange si. Det er imponerende, men også tankevekkende at en ikke har klart å omsette dette til økt lønnsomhet og robusthet, sa han.

Waage Nilsen framsatte åtte 8 påstander om den nære fremtiden om hvordan landbruket utfordres de neste 4-6 årene. Utgangspunktet er at masse spennende innovasjon springer opp nedenfra i landbruket. Veien framover kommer ikke til å følge samme kurs som vi har hatt de siste årene. Verden trenger kreative norske bønder.

1.Renesanse for samhandling: Bransjer kobles sammen. Delingsøkonomi og digitale samarbeidsløsninger gir kostnadsreduksjon og nye muligheter. 

2. Teknologisk desentralisering: Billigere og mer fleksibel teknologi. Energi blir demokratisert. Distribuerte produksjonsmodeller.

3. Et nytt forhold til biologi: Laboratoriet blir viktigere. Biologen mer målbar. Genredigering kommer (enten man vil det eller ei). Og vi får nye muligheter til å samhandle med dyrene.

4. Sensorikk skaper presisjonsjordbruk: Vi kan måle det som tidligere var taus kunnskap. Vi kan fange data, i stor skala. Og maskinene kan tolke informasjonen. 

5. Sirkelen sluttes: Fra blind vekst til “sirkularitet”. Fossile ressurser blir dyrere. Nye måltall, og målingsmetoder. Økt forståelse for biologiske prosesser.

6. Nærmere kunden: Mellomleddene kuttes. Nye forretningsmodeller reduserer avstanden mot sluttbruker. Logistikk blir en verdiøker

7. Matproduksjon flytter inn: Hydroponisk dyrking, kontrollerbart klima og bioproduksjon på cellenivå skaper nye muligheter.

8. Bøndene “spesialprogrammerer” egen driftsmodell: Roboter blir smartere og mer anvendelige. Teknologien blir åpnere og lettere å tilpasse.

Findmy

Daglig leder Marit Mjøen Solem fra Kvikne i Tynset kommune i Østerdalen presenterte sauebjelle-selskapet Findmy, som ble startet et år da Marit Mjøen og Arnstein Solem manglet 23 prosent av dyrene sine. Den fortvilte situasjonen førte til at de begynte å sjekke elektronisk sporingsutstyr. De oppdaget snart at ingen av de løsningene som fantes, ville fungere på beiteområdet. Elektronisk sporing var basert på bruk av mobilnett, og det var rett og slett ikke mobildekning i dette området.

I dag er ca 25 000 sporingsenheter i aktiv bruk. Men teknologien som startet ved stuebordet, er også utviklet til å kunne brukes på mer enn sau. Teknologien har vist seg å være svært allsidig og kan brukes til sporing av det aller meste.

FARM-konferansen fikk høre historien til et av de mest spennende oppstartsselskapene som har kommet ut av landbruket og hvilke muligheter som ligger i alle utfordringene en gårdbruker opplever i hverdagen.

Nofence

Ragnhild Aspås og Anne Berntsen presenterte et annet selskap som har kommet ut av landbruket, Nofence - elektroniske halsbånd, med base på Batnfjordsøra i Gjemnes.

- Dropp fysiske gjerder. Tegn heller opp beitemarken på en app eller lei ut dyrene, slik at de blir en ekstra inntektskilde. Teknologien betyr mindre tid på traktoren og mer tid til å utvikle gården.

Historien til Nofence har vært preget av mye motgang og kan lære oss mye om hvor vanskelig det kan være å komme med noe nytt inn i et eksisterende regelverk. Selskapet har i over 6 år måttet bruke store ressurser på å overbevise myndighetene om at et elektronisk halsbånd på geitene ikke var farligere enn et vanlig strømgjerde.

Men nå er usikkerheten over og selskapet satser for fult internasjonalt. Under Farm-konferansen fikk deltakerne høre om mulighetene som ligger i teknologien og hvordan Nofence gjør det mulig å opprettholde kulturlandskap og utnytte tidligere utilgjengelige arealer til matproduksjon.

Griff landbruksdroner

Droneselskapet Griff Aviation i Sykkylven utvikler droner for landbruket. På konferansen fortalte Philip Johan Hofset Holand at de i første omgang ser på droner som skal brukes til sprøyting som den mest interessante delen av landbruksmarkedet.

GRIFF Aviation er utvikler og bygger av industrielle droner for det globale markedet. I samarbeid med Luftfartstilsynet og tilsvarende i EU, European Aviation Safety Agency, vil dronen inneha et luftdyktighetsbevis, på lik linje med fly og helikopter. GRIFF ser enorme muligheter i jordbruk. Med denne teknologien, vil GRIFF bidra til en mer bærekraftig produksjon og digitalisere landbruket rundt om i verden.

- Kort tid etter lanseringen av GRIFF Aviation fant vi fort ut det enorme potensiale innenfor jordbruk. Vår visjon er at GRIFF Agriculture sikter etter å være en av de tre største merkenavnene i verden innen 3 år. Vi vil være kjent for evne til forskning og utvikling i henhold til luftfartsregelverket, smart design og brukervennlige produkter. GRIFF Agriculture vil rette seg til å være en av de mest respekterte produsentene av UAVer innenfor jordbruksindustrien.  GRIFF Agriculture vil også ha muligheten til å bevege seg over i andre industrier som havbruk, skogbruk, vannforsyning, dyreliv, skogbrann, geologi, mineral & gruvedrift, sa han.

Fem trender vil påvirke

Fagsjef Helene Lillekvelland i Norsk landbrukssamvirke presenterte fem trender som de tror vil påvirke norsk landbruk i fremtiden.

Hun påpekte at norsk landbruk vil stå overfor mange nye utfordringer og muligheter i årene som kommer:

1. Klimaendringene vil få store konsekvenser for det globale landbruket

2. Markedene endrer seg mot «skyldfri» mat og produkter - Forbrukerne vil ha ren samvittighet

3. Vi utnytter ressursene på nye måter til nye produkter

4. Ny teknologi endrer norsk landbruk

5. Sirkulærøkonomi er nødvendig for å utnytte ressursene bedre

Stemningsskifte i landbruket

Landbruket er i kontinuerlig endring og Sparebanken Møre er en av aktørene som følger næringa tett. Gjennom jevnlige markedsanalyser og aktiv dialog med bransjen har banken et godt helhetsblikk på utfordringer og muligheter.

På FARM-konferansen presenterte bransjeansvarlig landbruk, Stig Tryggestad og banksjef Robert Nerhus, trender, økonomisk status, rammebetingelser og hvordan fremtiden vil se ut i vår region.

De hadde blant annet gjennomført en «temperaturmåling» over tilstanden for jordbruket i Møre og Romsdal.

Gjennomsnittsinvesteringa for bøndene som satser i landbruket på Nordvestlandet er nå på åtte-ti millioner kroner. - Nå er det optimisme. De som går inn i næringa er optimister, sa Stig Tryggestad.

Han beskrev utviklinga i landbruket i fylket slik:

Sterk strukturrasjonalisering i næringa, færre og større enheter. Antall aktive bruk halvert siste 20 årene, men gjennomsnittsbuskapen har økt fra 12 kyr til 27,5 kyr i perioden. Fin prisutvikling til bonden på levert mjølk og kjøtt. Prisene på kraftfor har siste 5 årene økt med unntak av 2017. Lavt og stabilt rentenivå – lange renter er på vei opp. Rentenivå er en viktig driver for de som satser. Fallende rentenivå er en stor del av grunnen til økt optimisme i næringa siste årene. Mye kapital bak hvert årsverk i landbruket.

Resultatene fra temperaturmålinga som var kalt Landbruk i 2023, med svar fra flere hundre bønder om hva de tenker seg om fremtida for landbruket, ble oppsummert slik:

• Sysselsetting: Eldre bønder har mer tru på at automatisering og digitalisering vil føre til færre sysselsatte i landbruket
• Inntjening: Lave forventninger til økt inntjening i landbruket
• Pris: Kvinner og yngre bønder trur forbrukerne vil være villige til å betale mer for lokalproduserte varer
• Selvforsyning: Det er lite tru på økt selvforsyning, økt økologisk produksjon og lavere konsum av kjøtt
• Naturlandskap: Det er ingen forventning om flere dyr på beite
• Miljø: Det er lav tru på ei rask utvikling av miljøvennlige landbruksmaskiner

Generelt er fylkets kvinnelige bønder mer positive til en raskere innovasjonstakt i bransjen enn sine mannlige kollegaer.

På FARM landbrukskonferanse var det underholdning ved Hilde Louise Asbjørnsen og Anders Årum. (Foto: Arild Erlien)