Norge trenger bonden

Fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag ble holdt på Scandic Seilet Hotell i Molde 6. og 7. mars, og samlet 80 utsendinger og gjester.

Generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge, besøkte årsmøtet og innledet om aktuelle saker før generaldebatten lørdag.

Fylkesleder gjenvalgt

Inge Martin Karlsvik, Eide, ble gjenvalgt som fylkesleder. Gunnhild Overvoll, Stranda, ble ny nestleder etter Anne Katrine Jensen, Gjemnes, som ikke ønsket gjenvalg som nestleder, men fortsetter som styremedlem da hun ikke var på valg til styret. Odd Helge Gangstad, Midsund, var heller ikke på valg til styret. Petter Melchior, Norddal, ble valgt til nytt styremedlem etter Arne Rekkedal, Ørsta, som ikke tok gjenvalg etter fire år i styret.

Årsmøtet valgte tre nye varamedlemmer til styret: Oddvar Mikkelsen, Surnadal, som møter fast, Vegard Smenes, Averøy og Tore Våde, Volda.

Oddvar Tynes, Stranda, fortsetter som ordstyrer i årsmøtet, mens Trond Malmedal, Fræna, ble ny varaordstyrer.

180 deltok på konferanse

I forkant av fylkesårsmøtet deltok 180 personer fredag på næringskonferansen om ”Norsk mat på bordet?”.

Konferansen var et samarbeid mellom Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget og Fylkesmannen, og inngikk som en del av faglagenes fylkesårsmøter og Fylkesmannens samling for landbruksansatte i kommunene. Konferansedeltakerne var bønder, rådgivere, forvaltning, politikere og andre som har et varmt hjerte for lokal matproduksjon og norsk mat på bordet. Desto mer vi i landbruket står samlet, desto sterkere blir vi. Målet er mer norsk mat produsert på norske ressurser. Men utviklingen går motsatt veg. Hvorfor må vi snu denne trenden?

Konferansier var bonde og visesanger fra Telemark, Aasmund Nordstoga. Daglig leder i Matmerk, Nina Sundqvist, innledet om sannheten om norsk mat, generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge, om norsk matpolitikk i medvind og motgang, og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, om hvordan møter vi regjeringens matpolitikk.

Fire lokale matprodusenter beskrev situasjonen sett fra grasrota: sauebonde på Frei, Jorunn Kvernen, storfekjøttprodusent på Hellesylt, Jarle Hole, fersk melkeprodusent i Molde, Kjersti Fløystad Ellingsgård, og fersk melkeprodusent i Averøy, Vegard Smenes.

Deretter tok Maria Skaare fra SPIRE - Utviklingsfondets ungdom for seg sannheten om soyaproduksjonen i Brasil, Oddvar Mikkelsen fra Norgesfôr om valgmuligheter i kraftfôrproduksjonen, mens Odd Magne Harstad, professor ved NMBU, orienterte om konsekvenser av ulike veivalg i melkeproduksjonen. Konferansen ble avsluttet med politisk time om norsk mat på bordet.

Framtidas matproduksjon

Bondelagsårsmøtet nevner i en uttale at verdens befolkning vil nærme seg 10 milliarder innen 2050. Det vil legge et voldsomt press på både land- og sjøbasert matproduksjon. Samtidig er det økt fokus på at maten er trygg og at produksjonsmåtene tar hensyn til blant annet miljø og klima.

Norge har et mål om økt produksjon av mat basert på våre egne ressurser, men utviklingen går motsatt vei. Bruk av importert fôr øker på bekostning av våre egne ressurser. Hvorfor er det slik? Krav om effektiv og billig produksjon legger press på høy ytelse hos våre husdyr. Konsekvensen, både for husdyr og fiskeoppdrett, blir økt bruk av importerte fôrråvarer. Dette har konsekvenser som hverken er miljø- eller klimavennlig.

Det koster å produsere mat i Norge. Vil vi ha billig mat betyr det at deler av kostnadene ikke er inkludert i produktet vi kjøper. Kostnader som blant annet belastes et annet land, bonden, klima eller miljø.

Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag mener veien mot økt norsk matproduksjon med bruk av egne ressurser krever at økonomiske virkemidler tilpasses ønsket utvikling. Politikere og samfunn må i tilstrekkelig grad anerkjenne og belønne bonden for bærekraftig matproduksjon.

Norge treng bonden

I den andre uttalen frå årsmøtet:

Underskotet av norsk storfekjøtt er forventa å bli om lag 7 600 tonn i 2015. For sau er talet 1 200 tonn. Eit underskot som vert dekt opp av import. Dette er produkt vi har dei beste naturgitte føresetnader for å produsere i Norge. For å auke produksjonen av småfe på utmarksressursane må vi ha ei fornuftig forvalting av rovdyra. Vi har ubrukte ressursar i utmarka nok til å doble talet på beitedyr. I tillegg opplever mange av fylka i landet at ein stor del av dyrkamarka vert lagt brakk og gror att. Samtidig har Norge vedtatt ei målsetting om at matproduksjonen skal auke i takt med befolkningsveksten. Det er utfordrande når utviklinga går motsett veg av målsettinga.

Møre og Romsdal Bondelag ynskjer å bruke våre eigne ressursar til å produsere storfe- og sauekjøtt. Da må vi verdsette bonden sitt arbeid. I tillegg treng vi bønder der arealressursane ligg. Forholda for jordbruksdrift varierer mykje frå nord til sør og aust til vest. Enkelte distrikt har lettdreve jord. Der kan få bønder effektivt drive jorda. Andre distrikt, der mykje av jorda er både bratt og oppdelt i små skifter, trengst fleire bønder til å gjere jobben. Vårt varierte land gjer at vi treng både bønder som driv stort og bønder som driv mindre. Sidan 2000 har omtrent 10 % av jordbruksarealet i Møre og Romsdal gått ut av drift. Skal vi greie å auke vår matproduksjon treng vi bønder i bygdene, og driftsstorleik og produksjonsomfang må bli tilpassa dei naturgitte føresetnader – ikkje omvendt.

Fylkesårsmøtet i M&R Bondelag samlet 80 utsendinger og gjester.