Norge på langs med møkk

Det påpekes at når 5000 m3 med husdyrgjødsel skal fordeles på 60 skifter fordelt over flere bygder blir det lange og mange dager med møkkakjøring. Dette er hverdagen for mange bønder som har satsa stort på melkeproduksjon.

Hele Norsøk-rapporten om møkk og miljø kan du lese her i PDF

Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. I tillegg har Møre og Romsdal Bondelag i lag med NORSØK, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og prosjekt Klimasmart Landbruk deltatt med egeninnsats. Formålet med prosjektet er å se på redusert tidsbruk, økt lønnsomhet og redusert belastning på klima- og miljø som følge av mer effektiv håndtering av husdyrgjødsla. Forfatter av rapporten er rådgiver ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på Tingvoll, Rose Bergslid.

Omtale på www.agropub.no - Nettsiden for økologisk landbruk – KLIKK HER

Seks bønder deltatt i prosjektet

Det har skjedd betydelige strukturendringer i jordbruket, og jorda som før ble drevet av 10 – 15 bønder drives nå i mange bygder av en bonde. I flere av landets husdyrdistrikt er gårdene små, jordstykkene mange og avstandene mellom dem store. Dette gir noen utfordringer, og optimal utnytting av husdyrgjødsla er en av dem. For mange er dette blitt en krevende del av drifta.

Seks bønder har deltatt i prosjektet. Alle er lokalisert i Møre og Romsdal. To av deltakerne har all dyrkamarka si samla rundt driftsbygningen. Disse er med som «referansebønder». De fire andre er bønder som driver mye leiejord rundt om i bygda og nabobygd(er).

Sammendrag

Rapporten ser nærmere på potensialet for økt lønnsomhet og redusert belastning på klima- og miljø som følge av mer effektiv håndtering av husdyrgjødsla.

Landbruket er i konstant endring, og mål om økt effektivitet og styrket konkurransekraft har ført til færre og større driftsenheter. Dårlig arrondert jordbruksareal kombinert med store avstander er kanskje den aller største utfordringen for kostnadseffektivt, klima- og miljøvennlig drift i store deler av landet.

Seks driftsenheter er analysert i prosjektet. Fire av dem har stor spredning på arealet, og to av dem har all jorda samla rundt driftsbygningen. Det er gjort beregninger på transportavstander og tidsbruk før og etter eventuelle endringer.

En konsekvens av lang transport og stor tidsbruk er at det blir vanskelig å få jevn bruk av husdyrgjødsla på alt tilgjengelig areal. Noe areal får ingenting, mens noe areal får i overkant mye. Tall fra de fire driftsenhetene med spredt jordbruksareal i denne undersøkelsen viste at mellom 30 – 50 % av arealet enten ikke fikk husdyrgjødsel eller fikk tre gjødslinger per år.

Bruk av mellomlager og tankbil viste seg å være den mest aktuelle løsning for alle de fire driftsenhetene med stor spredning på arealene. Ifølge beregningene varierte potensialet for redusert kjørelengde for disse med 700 – 2 500 km per år. Redusert behov for kjøring førte igjen til store tidsmessige innsparinger på 40 – 110 timer.

En stor del av husdyrgjødsla produseres i melkeproduksjonen, og mye av melkeproduksjonen foregår i områder av landet hvor gårdene er små og jordstykkene mange og delvis bratte. Satsing på store enheter i disse områdene krever ekstra oppmerksomhet på god håndtering av husdyrgjødsla. Utfordringer knyttet til gjødsel, lagerkapasitet, nedbør og transportavstander har gitt mange bønder kostbare erfaringer. Erfaringer og tilbakemeldinger fra bønder i prosjektet er at det er viktig å vurdere gjødsellogistikk tidlig i en utbyggingsfase.

Konklusjoner

• Det er svært mye kunnskap tilgjengelig om hvordan husdyrgjødsla utnyttes best mulig. Det handler om jevn spredning vår og sommer, riktig spredevær, bruk av lett utstyr (helst slanger), riktige mengde, gjødselplaner m.m. Kombinasjonen mye husdyrgjødsel og dårlig arrondering gjør at mange bønder ikke får gjort dette arbeidet «etter boka». Det må gjøres mer eller mindre uheldige kompromiss som kan føre til dårlige utslag for både lønnsomhet, klima og miljø.
• Bruken av ulike tiltak som f.eks. bygging av mellomlager, bruk av tankbil og byttegjødsling har vokst i takt med at driftsenhetene har blitt større, og færre bønder driver flere gårder rundt om i bygda. Beregninger i dette prosjektet viser at det er svært mye å tjene på å øke effektiviteten i arbeidet med husdyrgjødsel der det er mulig.
• En stor del av husdyrgjødsla produseres i melkeproduksjonen, og mye av melkeproduksjonen foregår i områder av landet hvor gårdene er små og jordstykkene mange og delvis bratte. Satsing på store enheter i disse områdene krever god planlegging av gjødsellogistikk og lagring. Utfordringer knyttet til gjødsel, lagerkapasitet, nedbør og transportavstander har gitt mange bønder kostbare erfaringer.
• Tilbakemeldinger fra bønder i prosjektet er at det er viktig å tenke på gjødsellogistikken tidlig i planleggingsfasen av driftsutbygginger. Det er store volum som skal håndteres, og da vil utforming av lager, vurdering av kum med/uten tak, årsnedbør, kartlegging av mulige mellomlager, transportkapasitet og valg av utstyr bety veldig mye. Det kan bli kostbart å gjøre endringer i ettertid.
• En rekke undersøkelser viser at det er stort overskudd av nitrogen i norsk jordbruk, og driftsenhetene i denne undersøkelsen er ingen unntak. Differansen mellom nitrogen inn og nitrogen ut av drifta viser et overskudd på 13 – 25 kg nitrogen per dekar. Stort overskudd per dekar av nitrogen øker faren for at nitrogen kommer på avveie og blir til skade for klima og miljø blant annet i form av lystgass.
• Optimal gjødsling er viktig for å redusere dette overskuddet. En større satsing på bedre gjødsellogistikk, økt lager- og spredekapasitet kan betyr svært mye for bondens arbeidsmengde og økonomi, og er et av de aller viktigste satsingsområdene for å redusere klima- og miljøbelastning fra jordbruket.