Myrhøring i Stortinget

Bondelaget mener regjeringas forslag om å forby nydyrking av myr er dårlig utredet og rammer distriktslandbruket i Norge. Det var før jul la regjeringa fram lovforslag om å forby nydyrking av myr i Norge. Lovforslaget ble varslet i 2016 som en del av regjeringas budsjettenighet med Venstre og var på høring i 2017.

Stortingets næringskomite holdt åpen høring om endringer i jordlova (klimahensyn ved nydyrking) (Prop. 39 L (2018-2019)). Høringer er en vanlig del av saksbehandlingen som Stortinget gjør i komiteene, før komiteene kommer med sin innstilling til endelig behandling i Stortinget.

Høringen ble overført direkte på Stortingets nett-TV og kan lastes ned her

Deltakere i høringen, alle med fire minutter hver, var:

• Norges Bondelag Toril Wikesland, seniorrådgiver
• Naturvernforbundet Arnodd Håpnes, fagleder
• Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff, leder
• Norsk Landbruksrådgiving Nord-Norge Are Johansen, rådgiver
• Møre og Romsdal Bondelag Arnar Lyche, organisasjonssjef
• Smøla Kommune/Smøla Produksjonslag Roger Osen, ordfører, Odd Harald Solheim, styreleder, bonde og Ole Wegard Iversen, bonde, som også er leder i Smøla Bondelag.
• Sabima Christian Steel, generalsekretær

Etterpå var det felles spørsmålsrunde i 25 minutter, der stortingsrepresentantene kunne stille spørsmål til innlederne. Det var kun FrP, Høyre, KrF og Sp som stilte spørsmål, mens V, SV og Ap var fraværende i spørsmålsrunden.

- Grov skivebom

Organisasjonssjef Arnar Lyche viste til at bureisingshistoria, som mottiltak mot den store utvandringa og arbeidsledighet, er en av norgeshistoriens mest vellykkede politiske satsinger. I Møre og Romsdal ble 1.600 bureisingsbruk dyrket opp, på landsbasis 20.000 bruk. De store, tunge landbruksmiljøene i fylket er i disse områdene. Landbruket er preget av dette ennå, etterkommerne er fortsatt i stor aktivitet.

Svært mange som driver jord i dag har myrklassifisert areal som eneste dyrkingsmulighet. At myr er definert som over 30 cm dyp organisk overflate blir fullstendig feil knytta til dyrkingsforbud – definisjonen ble satt for å beskrive landskapstype.

- Store deler av Møre og Romsdal er dekket av myr. Går du i utmarka, finner du enten myr eller fjell. Rapporten som påpeker at kun 12 kommuner i landet blir berørt av et forbud, er i beste fall grov skivebom. Det vi ser er at bønder i stort flertall blir berørt.

Musepiss i havet

Arnar Lyche påpekte at kunnskapsmangel innebærer usikkerhet. Desto større konsekvenser for den som berøres, desto større krav til sikker kunnskap. Og spesielt der tiltak skal reguleres ved forbud eller påbud. I beregningsgrunnlaget er det kun utslippene av CO₂ og lystgass som er beregnet. Eventuelle reduserte metangassutslipp og karbonbinding er ikke tatt inn i beregningene.

- CO2-regnskap fra plantedyrking på myr er ikke kartlagt, kun estimert fra antagelser og tro. Dyrking av planter gir CO2 fangst og mat for folk eller dyr som plussfaktor. Som klimatiltak vil ikke et myrforbud endre noe vesentlig. I det store og hele er det et musepiss i havet. Og hvis det blir et forbud, er det sagt at dispensasjon til å dyrke myr bare vil kunne gis dersom myrarealer har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter. Det er bonden som må dokumentere. Dette blir krevende. Jeg ser for meg konsulentene som fakturerer til bøndene, sa han.

På omgravingsfelt i Fræna er det gjort beregninger som viser at det ikke er mer klimagassutslipp fra omgravd myr enn fra fastmark. Grasdyrking med fangst av CO2 gir heller pluss enn minus i CO2 regnskapet for omgravd myr.

Plansjene som Arnar Lyche viste til komiteen kan lastes opp her i PDF

Svakt grunnlag

Seniorrådgiver i Norges Bondelag, Toril Wikesland, var også tilstede i høringssalen. Bondelaget mener grunnlaget for forslaget om forbud er altfor svakt til at Stortinget kan gå inn for et totalforbud mot nydyrking.

Toril Wikeslands innlegg kan du lese her på Norges Bondelags hjemmeside.

Gradvis nedlegging

I spørsmålsrunden svarte styreleder i Smøla Produsentlag, Odd Harald Solheim, på vegne av Smøla-delegasjonen. Han slo klart fast at i løpet av 20–30 år vil all grønnsakproduksjon på Smøla bli avviklet hvis Stortinget vedtar et totalforbud mot myrdyrking. All utvikling vil stoppe opp, og vi vil ende opp med noen skrinne åkerlapper som kan være mulige å bruke til beiteproduksjon. På sikt vil alt landbruk på Smøla bli lagt ned.

Ordfører Roger Osen fortalte at 95 prosent av all grønnsakproduksjon i Møre og Romsdal kommer fra Smøla. Det dyrkes årlig 1.600 -1.700 grønnsaker på vel 450 dekar med oppdyrket Smøla-jord. Det årlige nydyrkingsbehovet er ikke mer enn 150 dekar. En tredel av Smøla er vernet, og dette er i all hovedsak myrareal. Et totalforbud uten dispensasjonsmulighet vil være ensbetydende med en gradvis nedlegging og styrt avvikling av Smøla-landbruket.

Steinar Reiten viste til at erfaringene fra tørkesommeren i fjor var at avlingene på mineraljord ble kraftig rammet av tørka, mens myrjord-avlingene var like gode som alltid.