Organisasjonssjef Arnar Lyche og rådgiver Rose Bergslid (bildet) i Møre og Romsdal Bondelag sitt leserinnlegg står på trykk i Nationen og Tidens Krav i dag.

Bildene til venstre er fra Smøla.

Her er hele leserinnlegget:

Dyrking av myr – en dråpe i havet

Forskere har regnet seg fram til en vesentlig reduksjon i framtidig klimagassutslipp ved å forby nydyrking av myr, men sammenlignet med Norges totale årlige utslipp utgjør dette omtrent 0,2 promille. Gevinsten i form av reduserte klimagassutslipp er minimal og usikker, samtidig vil et forbud ramme enkelte produksjonsmiljøer og enkeltbønder urimelig hardt.

Som en del av enigheten mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre om statsbudsjettet for 2017 er regjeringen pålagt å fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr. 

Eksisterende kunnskap om klimagassutslipp fra myr er presentert i NIBIO-rapporten «Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr» (2016). I rapporten beregnes årlige utslipp som følge av myrdyrking til om lag 3,5 tonn CO₂-ekvivalenter per dekar. Videre brukes det 3 ulike scenarier for framtidig årlig nydyrket myr på 2 000 -, 4 000 - og 6 000 dekar. Et forbud mot dyrking av all myr vil ifølge beregningene innebære en årlig utslippsreduksjon på et sted mellom 7 000 – 21 000 CO₂-ekvivalenter.

I følge SSB ble det fra norsk territorium sluppet ut 54 millioner tonn CO -ekvivalenter i 2015. Hvis vi anslår at årlig utslipp ved nydyrking av myr er 12 000 tonn CO -ekvivalenter, utgjør det omtrent 0,2 promille av Norges totale klimagassutslipp. I følge Miljødirektoratet er det utslippene fra personbil og fly som øker mest. Utenriks flytrafikk er mer enn doblet siden 1990. Ett dekar dyrket myr kan slippe ut omtrent like mye CO2 som en personbil, sier forskerne. I følge SSB er det drøyt 3 millioner biler på norske veier, og tillegg kommer i underkant av 100 000 lastebiler og busser.

Bønder som dyrker jord foretrekker mineraljord framfor myrjord. Bonden vil ha jord som bærer tunge maskiner – også i fuktig vær.  Myrjorda er bæresvak - spesielt når den er våt -  og den bruker lang tid på å tørke. Derfor er det svært lite djup myr som nydyrkes. I de tilfellene myr som ikke kan blandes med underliggende mineraljord dyrkes, er det fordi bonden ikke har noe annet valg. 

De største sammenhengende myrområdene i Norge finnes langs kysten fra Nord-Vestlandet og nordover. I Møre og Romsdal er det i særdeleshet landbruket på Smøla som vil bli rammet av forbudet mot nydyrking av myrjord. På Smøla er det minimalt med mineraljord samtidig som myrjorda ligger rett på fjellet. Av totalt grønnsaksareal på friland i Møre og Romsdal ligger 95 prosent på Smøla, og det er særlig grønnsaksproduksjonen som har behov for å dyrke noen dekar myr hvert år.

Organisasjonssjef Arnar Lyche og rådgiver Rose Bergslid, Møre og Romsdal Bondelag