Stormøte om jerv

Det var ordfører og varaordfører i henholdsvis Fjord og Rauma kommune som inviterte til møtet, som ble avholdt på Valldal Fjordhotell. Departementene stilte med både statssekretærer og ansatte. I tillegg møtte om lag 30 representanter fra faglag, organisasjoner og beitenæring. Møre og Romsdal Bondelag bidro til både planlegging og gjennomføring av møtet. 

Sterke inntrykk

Situasjonsbeskrivelsene til sauebonde Hans Martin Gjedrem og sauebonde Tone Grønningsæter gjorde sterkt inntrykk på de frammøtte, som før møtet var på befaring nord i Valldal.

Begge bøndene fortalte om belastningen som store lammetap har medført over tid, og om hvordan en feilslått jerveforvaltning påvirker muligheter for framtidig drift.

Det er dere som bestemmer hvordan min historie skal slutte
- Tone Grønningsæter, sauebonde

– Jeg må bære konsekvensene av måten jerven forvaltes på. I år slipper jeg ikke dyrene våre på utmarksbeite der vi pleier. Jeg anser det som for farlig, og har vært nødt til å slakte ned deler av besetningen vår fordi vi ikke har tilgang på nok gårdsnært beiteareal, fortalte hun.

Grønningsæter har hatt store lammetap til jerv over flere år, og både hun og familien har registrert økt aktivitet av jerv de seinere åra. På et viltkamera ved inngangen til Steindalen der de har beite, registrerte de i fjor seks jerv på tre og en halv time. Vurderingen er at observasjonene dreier seg om minst fire forskjellige individer. I mars i år ble det 14 av 31 dager registrert jerv på et viltkamera om lag 650 meter fra våningshus og driftsbygninger.

Klar beskjed til klima- og miljødepartementet

Under møtet seinere på dagen understreket rovviltansvarlig i styret i Møre og Romsdal Bondelag, Kristin Gilje Sandnes, behovet for bedre bestandsregulering av jerv.

– Utviklingen i bestandsstatus over tid viser med all tydelighet at jerveforvaltningen i Norge, som klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for, ikke fungerer, stadfestet Sandnes.

Det dokumenterte bestandstallet på jerv i Norge har i over 20 år i snitt ligget ca. 40 % over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige ynglinger som Stortinget har vedtatt. Rovviltregion 6, som Møre og Romsdal tilhører, har et bestandsmål på 10 årlige ynglinger. I 2024 var det dokumentert 20 ynglinger – det dobbelte av bestandsmålet.

Klima- og miljødepartementet, med ministeren i spissen, har både myndighet og handlingsrom til å gjøre noe med situasjonen innenfor dagens regelverk. Det handler om politisk vilje.
- Kristin Gilje Sandnes, rovviltansvarlig, Møre og Romsdal Bondelag

Restriktiv jerveforvaltning i Møre og Romsdal

Klima- og miljødepartementet og miljødirektoratet har over flere år ført en restriktiv jerveforvaltning i de delene av rovviltregion 6 som ligger i Møre og Romsdal, til tross for at dette er landets verste tapsområde av småfe til jerv.

Eksempelvis har lisensfellingskvotene på jerv, som rovviltnemnda for region 6 har vedtatt, de seinere åra blitt redusert ved at staten har fjernet fellingsløyvene innenfor forvaltningsområdet for jerv i fylket. Forvaltningen sentralt har i flere omganger også inndratt skadefellingstillatelser på jerv som Statsforvalteren i Møre og Romsdal har gitt.  

Ett av argumentene som brukes for å begrunne denne forvaltningspraksisen, er at Møre og Romsdal enten ligger på bestandsmål eller under når en måler antall årlige ynglinger innenfor forvaltningsområdet for jerv i fylket.

Kritisk til hvordan handlingsrommet utnyttes

Møre og Romsdal Bondelag er kritisk til hvordan både klima- og miljødepartementet og miljødirektoratet vurderer bestandsstatusen for jerv i fylket og utnytter eksisterende handlingsrom innenfor dagens regelverk.

– I gjeldende forvaltningsplan står det at «[a]lle ynglinger uavhengig om de befinner seg innenfor eller utenfor forvaltningsområdene skal telles med i forhold til å oppnå de regionale bestandsmålene», forklarte Sandnes.

– I lys av dette forvaltningsprinsippet er vi kritiske til at departementet og direktoratet i sin forvaltning legger til grunn at det regionale bestandsmålet for Møre og Romsdal primært skal være oppnådd innenfor forvaltningsområdet, sa hun.

Sandnes la vekt på at dagens forvaltningsområde for jerv i Møre og Romsdal har blitt veldig lite etter at Trollheimen og Øvre Sunndal ble tatt ut, uten at fylkets bestandsmål samtidig ble redusert, og at dette har gitt et høyt rovvilttrykk både i det gjenværende forvaltningsområdet og i de tilgrensende beiteprioriterte områdene.

– Det må holde at vi samlet sett er på bestandsmål i Møre og Romsdal når beiteprioriterte områder og forvaltningsområdet for jerv ses under ett, argumenterte Sandnes.

– Når skadeomfanget i fylket er stort burde staten også akseptere at vi av og til ligger litt under bestandsmål, særlig når bestandsmålet for jerv er overoppfylt både innad i rovviltregion 6, i den sørvestre delen av landet når Møre og Romsdal og rovviltregion 3 ses i sammenheng og på nasjonalt plan, la hun til.

– Rovviltforlikets punkt 2.2.19 er tydelig på at uttak av skadedyr skal gjøres raskt, og at forvaltningen i større grad skal bidra til å effektivisere uttak uavhengig av om bestandsmålet er nådd, poengterte Sandnes

– § 13 i forskrift om forvaltning av rovvilt åpner for felling av jerv sjøl om bestandsmålet ikke er nådd. Hjemmelen til å legge seg på en mye mer restriktiv forvaltningslinje er følgelig til stede innenfor dagens regelverk, understreket hun.

Overrekkelse av felles krav

Statssekretær Kristoffer André Hansen, som har ansvar for rovviltfeltet i klima- og miljødepartementet, fikk overrekt to innrammede eksemplarer av en sekspunkts liste med krav i møtet: Ett eksemplar til seg sjøl og ett til klima- og miljøministeren.

Lista var signert av både Fjord og Rauma kommune, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit. Den inneholdt konkrete forslag som skal bidra til å bedre situasjonen med tap av småfe til jerv i Møre og Romsdal.

Ut fra det Møre og Romsdal Bondelag erfarer er lista nå overlevert ministeren.

Stor verdi å være fysisk til stede

– Vi har snakket med både ordfører, organisasjonene og flere om jerveproblematikken i Fjord og Rauma tidligere, men det har stor verdi å være fysisk til stede, uttalte Hansen etter møtet.

Både han og statssekretær Hanne Berit Brekken i landbruks- og matdepartementet ga uttrykk for at det var spesielt å se hvordan fylkesvei 63 deler et dalføre og beitebrukere på begge sider av dalføret i to, ved å fungere som grense mellom det som er beiteprioritert område og forvaltningsområde for jerv. I tillegg gjorde det inntrykk å se det bratte og krevende terrenget der både bestandsregistrering, bestandsovervåking og bestandsregulering skal utføres.

Begge statssekretærene meddelte at de forstår alvoret i situasjonen som beitebrukerne i Fjord og Rauma befinner seg i. De lovte at departementene skal følge opp, uten å komme med konkrete tiltak.