Det skriver leder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, i et leserinnlegg som sto på trykk i avisa Nationen 13. august. Her er hele innlegget:

Krise for bøndene

Bønder i Sør-Norge er i akutt krise. Det er de også i store deler av Nord-Europa, i Australia, i deler av Canada og USA. Langvarig høge temperaturer og ekstremt lite regn forårsaker kollaps i avlingene i flere mat- og fôrvekster.

De fleste forbrukere, skattebetalere og myndigheter innser nå at matforsyning er en essensiell del av et lands beredskap, og øker målene for selvforsyningsgrad og legger opp til økt innsats på dette området.

Norge er også et av få land med et svært velfungerende landbrukssamvirke. I normale tider er disse markedsledende og prisledende på sine produkter. De yter gode tjenester for sine eiere og sikrer avsetning for produktene til gode priser. I denne krisesituasjonen har de også vært tidlig ute og gjort mange gode tiltak for å gi best mulig råd til bøndene om hvordan de skal komme seg gjennom tørken med både gården og sinnsroen i behold.

Landbruk og myndigheter har en felles forståelse for at dette er en alvorlig krise samlet sett, både for landet og for landbruksnæringa.

Det som dessverre også ser ut til å være et fellestrekk for myndighetene og ledelsen i våre samvirkeorganisasjoner er en mangel på forståelse for den akutte økonomiske og psykiske krisen mange enkeltbønder nå er i.

Vi får råd om å være tidlig ute med å bestille halm og annet grovfôr. La være å slakte dyr, kjøp inn fôr og hold produksjonen i gang, sies det. Det er lett å si.

Dere som sitter på toppene: Har dere noen gang opplevd å ha strukket driftskreditten til det maksimale og likevel ha regninger på et par hundre tusen over forfallsdato ved årsskiftet og vite at dette kan du ikke betale før i februar når tilskuddet kommer? Har dere opplevd å være redd for å åpne postkassa, redd for å ringe en leverandør, redd for å svare telefonen? Har dere stupt dødstrøtte i seng og likevel ikke fått blund på øynene? Har dere kvidd dere til å begynne på en ny dag med endeløst men fåfengt arbeid med å berge stumpene av livsverket deres?

I en slik situasjon, ville du turt å bestille 300 halmballer til en sum på 250-300.000 kr inkludert frakt, uten å vite når du vil få råd til å betale dette?

Dette må gjøres:

Regjeringen må snarest gjøre det klart at forskudd på avlingsskadeerstatning vil bli utbetalt snarest mulig, etter satser som er i samsvar med prisnivået på fôr. Normtall for grovfôravling må oppdateres til mer reelle tall for det moderne landbruket. Penger må på bordet NÅ!

Felleskjøpet må gå mer direkte inn i grovfôromsetningen. La de desperate kjøperne slippe å bruke dagevis i telefonen for å finne en selger. Garanter for kjøp av all halm i Trøndelag og lei inn entreprenører til å berge det som er mulig. Start eget salg av halm så kjøperen kan ta en telefon. Etabler en kredittordning.

Tine og Nortura: Etabler en ordning med forskuddsbetaling på kjøtt og melk etter søknad evt en garanti overfor Felleskjøpet og andre grovfôrselgere for grovfôrkjøp. Vurder vektgrenser og prisløyper så ikke unødig fôr brukes til dyr som uansett skal slaktes. Jobb knallhardt med butikkjedene for å tilpasse kampanjetider og prioritere norske produkter.

Samvirkene er ikke foretak etablert bare for å tjene mest mulig penger, men for å være et redskap for bonden. Bli det redskapet vi trenger, NÅ!

Oddvar Mikkelsen, Møre og Romsdal Bondelag