Kompliserte ordninger når bonden skal ha barn

Fylkesårsmøtet ble holdt i Molde 6. og 7. mars, og samlet 70 utsendinger og gjester. Fredag ettermiddag ble årsmelding, regnskap, arbeidsplan og budsjett behandlet. Etter fylkesleders tale og årsmøtetale ved styremedlem i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit, som er sauebonde i Bergen, ble det lørdag en engasjerende generaldebatt med mange innlegg og innspill fra utsendingene. Mange aktuelle tema som bl.a. klima og rødt kjøtt, mjølkekvoter, utfasing av soyamjøl i kraftfôr, prioritering av investeringsmidler fra Innovasjon Norge og tiltak for økt rekruttering til bondeyrket, ble tatt opp.

I forkant av fylkesårsmøtet fredag, og som del av Bondelagsårsmøtet, var hele 170 personer samlet på dagtid til den årlige næringskonferansen (bildet) for hele landbruket i Møre og Romsdal med fokus på levedyktig landbruk. Arrangørene Bondelaget, Småbrukarlaget og Fylkesmannen samlet her bønder, rådgivere, forvaltning, politikere og andre som har et varmt hjerte for norsk landbruk.

Fylkesstyret

Etter valgene ser fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag slik ut:

• Leder Konrad Kongshaug, Averøy (gjenvalg)
• Nestleder Odd Bjarne Bjørdal, Ørsta (gjenvalg)
• Styremedlem Anna Håland Berget, Rauma (ny)
• Styremedlem Petter Melchior, Fjord (ikke på valg)
• Styremedlem Hilde Kjersem Kolberg, Hustadvika (ikke på valg)
• 1.vara: Audun Skjervøy, Fjord (ny)
• 2.vara: Ole Henrik Rindli, Molde (ny)
• 3.vara: Kristine Blindheim, Giske (ny)

Årsmøteordfører: Oddvar Mikkelsen, Surnadal (gjenvalg).

Ut av styret gikk Vegard Smenes, Averøy, som ikke stilte til gjenvalg etter fire år i styret.

1. vara Marte Halvorsen i tidligere Halsa kommune gikk ut av styret 1. januar 2020 da kommunen gikk inn i nye Heim kommune i Trøndelag.

Når bonden skal ha barn

I en uttale fra årsmøtet påpekes det at norsk landbruk trenger økt rekruttering og flere kvinnelige bønder. Da kan det ikke være slik at bondeyrket er vanskelig å kombinere med graviditet og fødsel.

Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag mener dagens velferdsordning i forbindelse med svangerskap og fødsel er komplisert og mangelfull. Hovedproblemet med dagens ordning er at bønder som har lønnet arbeid utenfor gården får redusert utbetalingen som skal dekke kostnader til avløser. Dette kan bli økonomisk krevende for bonden, for husdyr og planter trenger stell uansett om bonden har andre inntekter.

Lang saksbehandlingstid hos NAV er også en utfordring. Det kan være likviditetsmessig krevende å forskuttere lønn til en avløser over lang tid i påvente av svar fra NAV. Videre er det krevende for mange at retten til tilskudd faller bort dersom partner tar jobben som avløser. Mange gårdsbruk har mye komplisert teknisk utstyr og mange dyr, og det krever svært mye kompetanse å være avløser. Det er stadig færre som har denne type kompetanse, og i enkelte bygder er det vanskelig å finne noen som kan gjøre jobben. Enkelte bønder er helt eller delvis avhengig av at partneren trør til og gjør jobben. For jobben må gjøres. Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag mener det er urimelig at dette skal føre til bortfall av tilskudd. I tillegg er dagens satser til avløsning lavere enn reelle utgifter.

Slik kan vi ikke ha det. Dette fremmer ikke lysten til å drive gård for hverken unge kvinner eller menn. Dagens regelverk er komplisert og ressurskrevende – både for NAV, landbruksforvaltningen og bonden. Her må det endring til. En selvutnevnt gruppe i regi av Møre og Romsdal Bondelag har jobbet seg grundig gjennom regelverk og problemstillinger knyttet til dagens velferdsordning i landbruket, og det er skrevet et dokument med endringsforslag som sendes Norges Bondelag som innspill til årets jordbruksforhandlinger. Forhåpentligvis kan dette bidra til betydelig forbedring og flere gravide kvinnelige bønder.

Politisk handlingsrom

I sin tale til årsmøtet før generaldebatten kom styremedlem i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit, inn på mange aktuelle saker. Hun tok innledningsvis for seg den politiske situasjonen med at det politiske handlingsrommet har endret seg.

- I 2013 - 2018 hadde vi mindretallsregjering som ikke utgjorde «landbruksflertallet». I 2019 kom KrF inn i regjeringa, vi fikk ny plattform med flertallsregjering og ny landbruksminister Olaug Bollestad (KrF). I 2020 gikk så Frp ut og da på ny ei mindretallsregjering på basis av Granavollen-plattformen, og regjeringa må nok en gang hente støtte i Stortinget.

Landbrukets klimaplan

Hun tok også for seg Landbrukets klimaplan 2021-2030, og presenterte følgende satsingsområder: 1. Utrulling av klimakalkulator og rådgiving, 2. Mer klimasmart og bærekraftig fôring, 3. Fossilfri maskinpark, 4. Fossilfri oppvarming, 5. Jorda som karbonlager, 6. Bedre bruk av gjødsla og god agronomi, 7. Mer husdyrgjødsel inn i industrielle biogassanlegg, 8. Ny klimateknologi revolusjonerer landbruket

Næringspolitisk program 2020-2024

Bodhild Fjelltveit har ledet utvalget som har kommet med forslag til nytt næringspolitisk program 2020-2024, som skal vedtas på årsmøtet i Norges Bondelag i juni. Programmet, som nå er ute på høring i organisasjonen, har fire kapitler: 1. Klima, 2. Marked, 3. Areal, 4. Samfunnsoppdrag

Ett tema som er tatt opp i næringspolitisk program er soya og arealbruk. Minst mulig import av utenlandsk forråstoff til bruk i norsk kraftforproduksjon er tiltaket som er mest effektivt for å få ned utslipp fra landbruket og matproduksjon i Norge.

Årsmøtet 2015 i Norges Bondelag sa om norskandel fôr at det bør være et mål om 85 prosent innen 2025. I utkast til nytt næringspolitisk program påpekes om mål å øke den norske ressursandelen i norsk matproduksjon, øke selvforsyningsgraden til 45 prosent i løpet av programperioden, og videreføre forskning og stimulere til økt nyutvikling av proteinråstoff i Norge, som et alternativ til soya.

Konkret foreslår utvalget at det bør være et mål at norsk landbruk bruker kun soyafritt fôr til svin, ammeku og sau innen utløpet av programperioden.

Samfunnskontrakten

Bodhild Fjelltveit beskrev også at landbruket leverer på samfunnskontrakten, og nevnte i stikkords form trygg mat, dyrehelse og dyrevelferd, matsikkerhet – beredskap, mindre klimautslipp med klimaavtale og klimaplan, og bosetting, levende bygder og kulturlandskap.

Landbruket har fått betydelig mer oppmerksomhet den siste tiden, og hun nevnte saker som kjøtt, klima, dyrevelferd og rovdyr.

- Men vi står sammen, vi er godt organisert og vi skal klare å løse ting sammen, sa Bodhild Fjelltveit.