- Klimadebatten er for smal

Fagseminaret satte fokus på at økonomiske tyngdelover styrer oss mot stadig større virksomheter med mer spesialisering og stordrift. Grasbasert husdyrhold, som er distriktsnæring nummer en, får stor skyld for klimakrisen og store multinasjonale selskaper får mer og mer makt over maten.  Alt dette er dårlige nyheter for distriktene, men vi som vil livberge oss i utkant-Norge stritter imot.

Et femtitalls tillhørere fikk høre hvordan innlederne Stig O. Jacobsen, Vilde Haarsaker og Kari Gåsvatn ser på mulighetene og hvilke svar de har på utfordringene.

Lokale investeringer, etter hjertet og hodet!

Stig O. Jacobsen, lokal investor og skogeier i Gjemnes, sitt foredrag var om lokale investeringer, etter hjertet og hodet! Om historien og drivkraften. Han satser lokalt i vårt område med blant annet Angvik Gamle Handelsted, som har gitt hele nærområdet et skikkelig løft og satt Angvika på kartet. Kortreist kvalitetsmat, lokalhistorie, lokal byggeskikk, kulturformidling med mer er viktige deler av konseptet. Slik fremmes den lokale identiteten.

Stig O. Jacobsen innledet med Knut Hamsun-sitatet: «Mennesker skal ikke være alle steder fra, de skal være hjemmefra». Han fortalte om veien fra dagligvarer til kjøpesenter, byutvikling til reiselivssatsing. Og om ny verdiorientering i 2010 som resulterte i dreining mot investeringer lokalt i Angvika. Av om lag 200 millioner kroner som er investert i Angvika de siste årene er 80 prosent egenkapital. Han sa samarbeid med ulike aktører har vært nøkkelen til suksessen. Kjøpmann Erik Berg i Molde har vært en svært viktig alliert. Som enkeltpersoner er de svært ulike og det har vært en styrke, understreket han. Stein Erik Hagen og Olav Thon har også vært svært viktige samarbeidspartnere.

Grasbaserte husdyrhold - klimaversting?

- Klimadebatten er for smal, sa Vilde Haarsaker, prosjektleder i AgriAnalyse og med fortid i Miljødirektoratet. Hun jobber med i dag klimagassutslippene i jordbruket. Hun var utfordret på temaet «Vårt grasbaserte husdyrhold har fått stempel som klimaversting! Hva gjør vi med det?»

Dagens klimaproblemer oppstår når menneskeskapte utslipp av klimagasser kommer i tillegg til de naturlige utslippene. Hvert eneste tonn CO2 som slippes ut forblir i atmosfæren i hundrevis av år og bidrar til oppvarming,

Vilde Haarsaker sa i sitt foredrag at landbruket må inn i en bærekraftdebatt. Vi har en enorm formidlingsjobb foran oss.

Hun har erfart at folk har en oppfatning av at det må være mer klimavennlig med beitedyr enn «dyr som spiser soya fra Brasil», eller at «kortreist mat» er mer klimavennlig. Men beregningsmodellene viser ofte det motsatte. Kylling- og svinekjøtt har betydelig lavere klimaavtrykk enn kjøtt fra storfe og sau. Det skyldes metan fra drøvtyggerfordøyelsen.

- Samtidig er det nettopp dette fordøyelsessystemet som gjør kua og sauen i stand til å omsette gras til kjøtt og melk, noe kylling og svin ikke kan. Generelt er det også slik at jo kortere dyret lever, jo bedre er det for klimaregnskapet. Matvarer med lavt klimaavtrykk er derfor i mange tilfeller ikke de som kommer best ut når det gjelder dyrevelferd, ressursbruk, biologisk mangfold og annen miljøpåvirkning, sa Vilde Haarsaker.

Når kapitalen bestemmer

Rindalingen Kari Gåsvatn, kommentator i Nationen og forfatter av sin nylanserte bok «Geriljahagen», peker på at bonden og forbrukeren må ta tilbake makta over maten. Bevaring av gardsbruk er en forutsetning for sunn og bærekraftig matproduksjon. Verden trenger lokale dietter basert på ressursene der folk bor og mest mulig kretsløpslandbruk og kortreist mat.

I sitt foredrag fokuserte hun på hvem det er som bestemmer hva folk skal spise.

- Det er mange som tjener veldig mye penger på begge sider av jordet/fjøset. Både de som leverer innsatsfaktorer til landbruket og de som selger produktene våre. Bonden har blitt utrolig produktiv. Monokultur og gjengroing er resultatet.  Jordbruksjorda og landsbygda er taperne. Det er enfold i åkeren og mangfold i butikken i form av innpakning. Bønder og forbrukere har «mistet» maten. Vi snakker om kjøtt, men ikke om driftsmetoder. Produksjonen frakobles landskapet. Dyreholdet må igjen forankres til lokale ressurser. Ved beiting er det kun den som passer dyra som tjener penger, sa hun.

Kari Gåsvatn savner en norsk bevissthet rundt disse problemstillingene. Om lag 70 prosent av maten i verden er lokalprodusert og den er produsert på 25 prosent av verdens jordbruksareal. Disse tallene er godkjent av FN.