Kjølmoen vil ha sterk allianse mellom fagbevegelsen og bøndene
(24.09.2020) - Møre og Romsdal Arbeiderparti ønsker et tett og godt samarbeid med landbruket, sier fylkesleder Per Vidar Kjølmoen. Vi ser den store og viktige innsatsen som bøndene gjør og har sterk tro på en sterk allianse mellom fagbevegelsen og bøndene.
Det sa fylkesleder i Arbeiderpartiet og mulig stortingskandidat Per Vidar Kjølmoen, Rauma, da han besøkte Bondelagets fylkesleder Konrad Kongshaug i fjøset på Averøya, der redusert kjøttspising som klimatiltak var et hovedtema.
I regjeringens utredninger om mulige klimatiltak, omtales overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk som et tiltak med stor klimaeffekt samtidig som det er «billig» å gjennomføre. Blir dette en del av Norges offisielle klimapolitikk, vil det berøre distriktslandbruket sterkt. På nesten all dyrka jord i Møre og Romsdal dyrkes det gras som fôr til geiter, sauer og storfe. Hva tenker Arbeiderpartiet og Kjølmoen om dette, ville bondelagsleder Kongshaug vite? Han driver stort med ammekyr og er avhengig av at det norske markedet etterspør storfekjøtt.
Bøndene svært viktige samfunnsbyggere
- Både som matprodusenter, landskapspleiere og næringsutviklere er bøndene svært viktige samfunnsbyggere, understreker Kjølmoen. Samtidig vet vi at landbruket i Møre og Romsdal bygges ned ved at antall bønder reduseres og jordbruksareal går ut av drift. Det er en utvikling vi ønsker å snu. At kua som spiser gras har fått stempel som klimaversting er uforståelig. I årtusener har folk vært avhengige av drøvtyggerne for å livberge seg i dette landet. Og skal vi produsere maten på egne ressurser, er det slik ennå. Alternativet er import. Selv om det er potensial for å dyrke mer plantebasert kost, er klimaet og naturen vår slik at grasbasert husdyrhold alltid vil utgjøre ryggraden i landbruket vårt, sier Kjølmoen.
Tydelig tale fra Arbeiderpartiet
- Det er god og tydelig tale fra Arbeiderpartiet, konkluderer Konrad Kongshaug. I landbrukspolitikken snakkes det om at matproduksjonen på norske ressurser skal økes, selvforsyningen styrkes og inntektsgapet mellom bøndene og andre næringer skal tettes, men utviklingen går motsatt, forteller bondelagslederen. I stedet for å prioritere grasbaserte produksjoner i distriktene, som vi har best naturgitte forhold for å drive med, er det sterke krefter i samfunnet som vil slikt landbruk til livs. Med tanke på framtidig sikkerhet for egen matforsyning, er dette kortsiktig tenkt, sier leder i Møre og Romsdal Bondelag, Konrad Kongshaug, og legger til at vi må rigge oss slik at vi kan produsere mat til egen befolkning.
