Inspirerende samling for unge bønder

I presentasjonsrunden av deltakerne var det mange som ble imponert over bakgrunn og framtidsplaner til mange av de nye næringsdrivende. Interessen for å delta på samlinga tyder på at det er god rekruttering til landbruksnæringa i mange bygder.

Den som skal ta over en gard eller har tatt over har behov for å bli oppdatert på aktuelle saker og utfordringer. Men minst like viktig på ei rekrutteringssamling for unge nye bønder er det sosiale samværet og det å treffe andre i samme situasjon og utveksle tanker og ideer. Erfaringene til Bondelaget er også at svært mange av disse unge i framtida blir engasjerte medlemmer og tillitsvalgte i landbruksorganisasjonene.

På samlinga ble fem ungdommer som satser friskt på ei framtid i landbruket intervjuet av journalist Gunnar Sandvik i NRK Møre og Romsdal. Innslaget gikk på radioen fredag ettermiddag, her er lydfila med intervjuene.

Samlinga på Alexandra Hotell i Molde hadde mange engasjerende og tankevekkende innlegg. Her er et sammendrag av foredragene:

Ville, våge og mestre

Motivator Arild Hoksnes, som er oppvokst på Aukra, er utdannet motivator ved NTNU i Trondheim. Dette reflekterer hans virke som NRK-medarbeider, artist, foredragsholder og coach. Han innledet rekrutteringssamlinga med å snakke om å ville, våge og mestre, - om egenmotivasjon og mestringstro for gardbrukerspirer.

Sammen med deltakerne gikk Arild Hoksnes gjennom og kommenterte ulike typer motivasjon. Ytre motivasjon kjennetegnes med penger, tittel og status, mens indre motivasjon er det at å være bonde er belønning nok i seg selv. Egenmotivasjon er at jeg sørger for å motivere meg selv. Andre motivasjonsfaktorer er autonomi om at en bestemmer mye selv, med kompetanse har en både skole og utdanning, og tilhørighet ved at en føler seg som en del av en helhet.

Det er to typer mestringstro – mestrer godt det praktiske, og mestrer godt det økonomiske og administrative.

Han tok så for seg hva folk klager om i arbeidslivet i Norge: - Det klages mest over manglende tilbakemeldinger. - Tilbakemelding er smørning for motivasjon, vi må bli flinkere til å melde tilbake til omgivelsene. Det handler om å se folk. Det neste det klages mest på er utydelig kommunikasjon. Kommunikasjon handler om det vi sier, og det vi tenker. Det tredje mest det klages på er ufokusert tidsstyring, d.v.s. møter. Vi prioriterer ikke tida vår godt nok, for mange er det demotiverende å ikke eie sin egen tid, sa Hoksnes.

På fjerdeplass i klager er dårlig fysisk helse. Ikke unaturlig at det klages over det, for kroppen er ikke skapt for å sitte ved en PC en hel dag. Vi har gått fra et samfunn med mye fysisk arbeid til stadig flere sittestillende aktiviteter med datakraft.

Et viktig poeng er at det er ikke hvordan du HAR det, men hvordan du TAR det. Endringer er ofte helt gratis, også med hensyn til en bedre tilbakemeldingskultur. Den viktigste motivasjonsfaktoren for en person er å bli sett av andre. Og i utgangspunktet kan alt som handler om motivasjon læres, mente Arild Hoksnes.

Praktisk arbeid med vegvalg i landbruket

Rådgiver i Landbruk Nordvest, Sivert Mauset orienterte om erfaringer med praktisk arbeid med vegvalg i landbruket. Han påpekte at veivalg handler om store beslutninger som påvirker de små tingene.

- Vi gjør alle store enkeltbeslutninger som virker inn på hverdagen vår i lang tid framover. Hvilken utdanning vi velger. Hvilke jobber vi søker på. Hvem vi vil leve livet vårt sammen med. Og om vi vil satse på ei framtid i landbruket. Slik sett viser dere som sitter her at dere har gjort et veivalg, sa Mauset.

- I en aktiv veivalgsprosess prøver vi å gå bort fra det ubevisste og tilfeldige. For vi ønsker bevisste valg som tar oss dit vi ønsker å være. En god veivalgprosess bør være systematisk, klargjørende, forpliktende, involverende, ta hensyn til både fakta og følelser, og gi framdrift og retning.

Mauset beskrev en systematisk veivalgprosess ved at den følger et opplegg som er avtalt mellom alle parter på forhånd og tar for seg alle relevante forhold som er viktig for beslutningen til slutt. Den skal være åpen ved at en går inn i prosessen med et åpent sinn; åpne for ulike valg og andres syn. Og klargjørende, den skal gjøre oss bevisst på hvor vi står i dag, hvor vi vil og hva som skal til for å komme dit.

Videre skal prosessen være forpliktene i den forstand at alle deltar aktivt, sier sin mening og bidrar til å gjennomføre hele prosessen fra A til Å. Og alle som blir påvirket av de valg som tas må involveres i prosessen; som ektefelle og litt større barn. Fakta og følelser må fram, både hode og hjerte må være med om det endelige retningsvalget skal bli vellykka. Til slutt trakk han fram framdrift og retning - skal en bruke tid og penger på en veivalgsprosess er det også viktig at den gjennomføres i løpet av en begrenset tidsperiode og gir et godt beslutningsgrunnlag. Hvis ikke blir det bare et uforpliktende diskusjonsforum.

Fortsatt gardsdrift

Prosjektleder Per Eldar Nakken presenterte Møre og Romsdal Bondelags treårige prosjekt ”Fortsatt gardsdrift”, der målet er drift på garden i stedet for nedlegging når nåværende gardbruker nærmer seg pensjonsalder.

Bakgrunnen for prosjektet er at 20 % av bøndene i fylket er over 62 år og gjennomsnittsalderen er 51 år. Disse står for en betydelig matproduksjon. Dersom en stor del av disse avvikler driften, er det grunn til å tro at det vil bety redusert produksjon. Målet er å fremme videreføring av aktiv gardsdrift på disse gardene etter eierskifte.

Per Eldar Nakken sa at neste generasjon ikke alltid ser for seg å drive videre. Prosjektet tar mål av seg å være diskusjonspartner og komme med innspill i retning av å påvirke til at det velges en løsning som innebærer videre drift. Og stimulere til at nåværende eier opprettholder standarden på driftsapparatet de siste 5-10 årene av sin tid som aktiv gardbruker. Å unngå avviklingsstrategi er viktig for videre drift.

Målgrupper er bønder som nærmer seg slutten av sin bondekarriere og det ikke er avklart med generasjonsskifte, bønder som er ute i god tid med å avklare veien fram mot et generasjonsskifte, og formidling av kontakt mellom interessert kjøper og selger. Det er ikke alle som ønsker å legge eiendommen ut for salg gjennom megler.

Prosjektet har betydelig samfunnsinteresse. Det er viktig å unngå et betydelig fall i matproduksjonen, og det er svært kostbart å bygge opp igjen tilsvarende kapasitet. Strengt tatt er det nok å berge driften på ett middels stort bruk for å forsvare kostnaden med prosjektet.

Behov for landbruksmaskiner og mekanisering

Rådgiver i Landbruk Nordvest Sverre Heggset ga råd til de unge bøndene om behov for landbruksmaskiner og mekanisering.

Det han kalte rettidskostnad er vanskelig å regne på. Det er mange faktorer som spiller inn for motivasjon for nyinvestering. Selvsagt økonomi for å sikre lønnsomt, frigjøre tid, merproduksjon og sparte kostnader.

Mulighetene er også en motivasjonsfaktor for nyinvestering. Det være seg helsegevinst, bedre hjelp bl.a. fra ektefelle, avløser, eller det er muligheter for ekstrajobb til seg selv eller ektefelle.

Den tredje faktoren har med lyst og trivsel å gjøre. Her er det bl.a. egotrippen som vil ha det og har råd til det!

Sverre Heggset orienterte grundig om mekaniseringsøkonomi, mekaniseringslinja og konsekvenstrappa av de ulike handlinger. For eksempel utvidelse av fjøs og innkjøp av robot. Det fører kanskje til at det må tenkes nytt for traktor og redskap, surforlager, beite og en må ha enda med jord og enda større gjødsellager og mer transport ut.

Sverre Heggset mente det er mange spørsmål som kan og må stilles her. Er en ansatt både mjølkerobot og enda mer? Er det rett at roboten må jobbe 100 prosent? Kan jeg kjøpe rundballer billigere av naboen enn sjølkost langt unna? Bør møkkajobben settes bort? Leie transport?  Leie lager? Kan smartere erstatte større?

Hver bonde må foreta en grunnleggende analyse av gardens ressurser og behov når det gjelder bygninger, maskinpark, bemanning, jordas beliggenhet og beskaffenhet, mulig samarbeid med andre, klima, sikkerhet for godt høstevær.

Tankar om framtida

Samlinga lørdag startet med at nestleder Anne Katrine Jensen og leder Inge Martin Karlsvik i Møre og Romsdal Bondelag orienterte om ”min vei fram til der jeg er i dag – tankar om framtida”, der de kom inn på erfaringer, egen gardsdrift, organisasjonsarbeid og veien videre.

Anne Katrine Jensen kjøpet sammen med ektemannen Kenneth Høyning gard på Osmarka i Gjemnes i 2000. De kom ”utenfra” og hadde forholdsvis liten erfaring med landbruk tidligere. På Hansgarden ans driver de økologisk melk- og kjøttproduksjon. Der har de i 13 år hatt det hun beskrev som muligheter, utfordringer og valg. I 2008 satte de opp en visjon for Hansgarden om at innen 2017 skal alt være omlagt til økologisk, de skal være selvforsynte med formidler og selvforsynte med energi.

Anne Katrine Jensen oppsummerte slik: Vi rekrutterte oss selv inn i landbruket, vi hadde kanskje et langt enklere valg enn odelsjenta, vi er flere om valgene på godt og vondt, motivasjonen er enkel, alt på ett sted- leve, bo og arbeide, og ved å inspirere andre får man energi og kreativitet.

Inge Martin Karlsvik delte også med forsamlinga sine erfaringer med utbygging av garden sin på Eide. Han startet med 67 tonn kvote i 1997, hadde 13 kyr og påsett 7-8 okseslakt i året, og drev kun egen jord, ca 100 daa.

I 2008 bygde han nytt robotfjøs, og har kjøpt kvote som i dag er på noe over 400 tonn. Han driver nå 750 daa eng og beite, av dette 600 dekar leid. Det er to passive samdriftsdeltakere, og er organisert i selskapet karlsvik melk. Enkeltmannsforetaket driver all fôrproduksjon og sauedrift.  Han var glad for valget han tok med å installere melkerobot. Han sparer flere timer pr dag enn før og er blitt mer fleksibel. Gjødselkjøring er en av de store tidstyvene på hans gard. Han fortalte at det har vært en tredobling med gjødselkjøring etter utbygging, og til stadig lengre avstander fra fjøset.

Aktiv og attraktiv organisasjon

Fylkesleder Inge Martin Karlsvik presenterte hvordan Norges Bondelag arbeider for å bedre rammevilkårene for alle medlemmer gjennom blant annet årlige jordbruksforhandlinger. Bondelaget må tenke på hva som er det beste for næringa som helhet, organisasjonen jobber med lover og forskrifter og andre rammevilkår, påvirke publikum, politikere, forbrukere og media, bistår medlemmene juridisk, og ikke minst være en sosial arena for medlemmene. Bondelaget er en aktiv og attraktiv organisasjon for unge bønder.

Unge bønder presenterte seg selv

Tre unge bønder presenterte seg selv, dagens og framtidig drift og tanker om framtida. Her var tre åpne innledere med hver sin innholdsrike historie.

Bente Bjerkeset Solenes (38) på Batnfjordsøra, som også er leder i Gjemnes Bondelag, driver melkebruk med 150 tonn. Hun har tre barn og en mann som jobber full tid utenom bruket. Hun overtok garden i 2005, som var et tradisjonelt båsfjøs fra 1975 og ombygd i 1995 til løsdriftsfjøs. I senere tid har de bygd om alt i fjøset; nye dragere i gjødselkjeller, spalter, forbrett og innredning. I tillegg er melkestallen utvidet, og det er nytt melkeanlegg.

- Jeg synes jeg har fått et lettdrevet fjøs. Nå er det en enmannsjobb, og jeg trives med det. Og når kårfolket boende på garden er avløsere har jeg fast fri annenhver helg.

Om framtida sa hun at det er vanskelig å ikke nevne Listhaug, som nå har 100 dager bak seg, men også 100 avisoppslag!

- Men jeg får vel ikke gjort noe med den nye landbruksministeren, så jeg har sluttet å irritere meg. Jeg vil heller bruke energi på det jeg kan gjøre noe med. Å legge til rette for ungene mine kan jeg gjøre noe med. Grunnen til jeg ble gardbruker er oppveksten min, at jeg fikk delta, fikk prøve alt, også med traktoren, være med på skogen, hogge og dra fram tømmer. Dette fikk jeg prøve, og er ikke i tvil om at det har mye å si for at jeg valgte ta over garden. Derfor er jeg opptatt av å slippe til mine unger. Jeg vil ikke legge press på de til å overta, men jeg har iallfall latt de prøve seg og være med, sa hun.

Gunn Sissel Gjersvik (23) og Ole Håkon Farstad (26) på Hustad i Fræna kjøpte for ett år siden gard med melkeproduksjon, Gunn Sissel, som er fra Averøy, oppsummerte første driftsår, og var utfordret på om dette var bonderomantikk eller galskap.

De har egen kvote på 118 tonn, og leier 40 tonn.100 dekar er egen jord, mens 300 dekar er leid.

- Da vi kjøpte garden var det jeg som tok fjøset, og Ole Håkon i annet arbeid. Men allerede tre måneder etter at vi kjøpte garden fikk jeg jobbtilbud hos Fylkesmannens landbruksavdeling. Det er en god erfaring å ha med seg. Fra den tid har begge vært i fulltidsjobb utenom garden.

Hun beskrev det første året på følgende måte: Jobbing, jobbing, jobbing. Og det er mye ukjent på garden, myrjord, hvor skal en tørre å kjøre med traktor etc Med generasjonsskifte og familieoverdragelse hadde de hatt bedre kunnskap om forholdene på garden.

- Det var en god følelse da høsten kom og vi var ferdig med to slåtter, selv om begge hadde vært i fulle jobber i tillegg.

Om den økonomiske situasjonen påpekte hun at når en er ung så har en ikke mye kapital. De har en nokså fallferdig driftsbygning og mye slitt utstyr. De vet liksom ikke hvor de skal begynne, og spør seg ofte om det er galskap å bruke hver krone på å bygge opp garden.

- Men det er dette vi vil. Og vi er to om alt - om økonomi, om produksjon. Jeg er opptatt av god kvalitetsmat, derfor vil jeg være bonde. Vi vil fortsatt dure på, sa Gunn Sissel Gjersvik.

Vegard Smenes (26) fra Kårvåg i Averøy skal overta heimgarden i nærmeste framtid. Han har deltatt aktivt på garden i flere år, men sysler også litt som maskinfører, og er aktiv som sekretær i Averøy Bondelag.

- Jeg er nummer seks i rekken av en søskenflokk på sju. Jeg har alltid vært den av søsknene som har vært mest delaktig og interessert i gardsdrifta. Vi driver med mjølk med 160 tonn i kvote og salg av oksekalver. Pappa har bygd opp garden jamt med kvote, fjøs og jord - fra han startet med fire kyr til nå ei kvote på 160 tonn, sa Vegard Smenes, som har utdanninga si ved landbruksskole i Lyngdal.

Garden består av bæresvak myrjord med mye grøfter og sluker. De kan ikke bruke mye tungt utstyr. Derfor kjører de silo med henger og forhøster. Dette er billig for, men hardt arbeid. Vegard Smenes viste gjennom bilder at de har hatt flere byggeprosjekt opp gjennom årene.

- Pappa sier enten utvikling og framgang eller stillstans og tilbakegang. Jeg synes det er artig å se at vi klarer å skape noe, og det har jeg lyst til å fortsette med når jeg overtar. Rundballer liker jeg svært dårlig. Vi bygger tradisjonelt, og gjør mest mulig selv. Vi sager tømmer på bygdesag, og bruker de ressursene vi har. Jeg er en båsfjøsmann, dyrene ligger på matter, jeg tror dyrene på båsen har det godt. Og det er viktig at bonden har det godt, noe jeg føler jeg har.

- Selv om vi i framtida ikke kan arbeide dugnad i landbruket, er jeg innstilt på å drive så lenge det går. 160 tonn er nok arbeid, og så lenge en er forsiktig med investeringene så har en god inntekt. Jeg er opptatt av at det daglige livet skal være overkommelig, og at drifta er lettvint og trivelig, sa Vegard Smenes.

Nytt politisk landskap

Fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik, presenterte sine tanker om nytt politisk landskap og politiske utfordringer for Norges Bondelag.

Han tok utgangspunkt i at verden trenger mer mat. Om 40 år trenger verdens befolkning dobbelt så mye mat som det vi produserer i dag. En ny rapport utarbeidet av FNs matvareorganisasjon, FAO, viser at 25 % av all dyrkbar jord i verden er i ferd med å bli utarmet, blant annet som følge av vannmangel. Den globale matsituasjon er viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes. FAO viser til at i 2050 er vi 9 milliarder mennesker og vi må øke matproduksjonen med 60 %..

Karlsvik kom inn på hvorfor vi må ha en landbrukspolitikk – kan ikke markedskreftene få virke fritt? Matproduksjon er biologisk produksjon, jorda er ikke flyttbar, og det er noe annet enn spiker og sko. Landbruket produserer fellesgoder som ikke kan omsettes, det være seg kulturlandskap, spredt bosetting i distriktene, biologisk mangfold, matsikkerhet.

Alternativet uten landbrukspolitikk er følgende: Hvis man BARE lar markedskreftene knyttet til matproduksjonen virke, vil det føre til produksjon av jordbruksprodukter der kostnadene ved produksjonen er lavest. Det vil si der de naturgitte forholdene er gode slik at avlingene blir høye, og der prisen på innsatsfaktorer er lave, slik som lønninger, materialer, maskiner etc. Derfor har alle land en eller annen form for landbrukspolitikk, der man setter seg noen mål, og fyller på med ulike virkemidler for å nå målene.

Det har også med langsiktighet å gjøre. Det vil ta lang tid å få opp nasjonal matproduksjon dersom den legges ned. Jorder har grodd igjen, eller omdisponert til f.eks boliger. Kunnskap er gått tapt. Tør vi ofre matsikkerheten for å skaffe oss litt billigere mat nå, slik at vi kan shoppe flere klær eller en finere bil? Vil du ha mer norsk biff, tar det omtrent tre år. Flere kviger må bli med kalv, og kalven må vokse seg stor.

Han beskrev videre den nye politiske situasjonen. Vi har ei mindretallsregjering og i det bildet er Stortinget viktigere. Regjeringa kan ikke gjøre som den vil. Men regjeringa kan avgjøre viktige saker uten å gå til Stortinget. Regjeringas mål i regjeringsplattformen er å gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter.

Etter Bondelagets vurdering vil mange av tiltakene fra den nye regjeringa føre til økt strukturrasjonalisering, sterkt press på jordbruket i distriktene, svekket lønnsomhet og mindre investeringer, mindre matproduksjon og en svekkelse av næringsmiddelindustrien.

Framtida for norsk landbruk

Nyvalgt leder i Senterungdommen, Erling Laugsand fra Averøy, møtte forsamlinga med foredrag om framtida for norsk landbruk.

- Landbruk er viktig for flere enn bare bønder. Landbruk var viktig da vi fikk Grunnloven for 200 år siden, var viktig da Norge da nei til EF/EU, og det vil bli viktig i alle år framover. De sies at verden står over tre kriser. Landbruket kan være nøkkelen til å forstå alle disse krisene: Matkrise – vi må utnytte alle mulige ressurser til matproduksjon, Klimakrise – kortreist mat er klimavennlig og miljøvennlig, Finanskrise – matproduksjon og landbruk er verdiskaping, sa Laugsand.

Det at landbruk er ei politisk næring er ikke noe særnorsk, men internasjonalt. Budsjettstøtta til landbruket mye større i EU og USA enn i Norge. De tre bærebjelkene for norsk landbruk -  tollvern, markedsregulering og samvirke, og jordbruksforhandlinger og budsjettstøtte, er alle politiske spørsmål. Jeg er overbevist om at landbruk kommer til å bli enda viktigere framover. Mat vil være helt avgjørende i hele verden. Klimeendringene fører til at mange steder der det før var matproduksjon, kan de ikke produsere mat lenger

Laugsand er overbevist om at trendene er i ferd med å snu, folk ser at mat er viktig og stadig flere er opptatt av mat. Aviser skriver om sunn mat, god mat, kortreist mat. Alt dette leverer næringa. På verdensbasis er matjord en begrenset ressurs. Men vi bygger ned i stort tempo den norske matjorda. Matproduksjon er ikke spikerproduksjon. Alle fakta viser at norsk landbruk er av de mest innovative og effektive næringer vi har i Norge. At mat skal være billigst mulig gir ingen mening, mat er det viktigste vi må ha. Men ikke mange fokuserer på at spiker også kan være dyrt.

Laugsand var opptatt av hvordan en kan styrke landbruket i Norge. En må stille de grunnleggende spørsmål om vi ønsker landbruk, hvorfor og hvordan. De folkevalgte har fryktelig lite greie på landbruk. Næringa har en viktig oppgave i å drive med informasjon og påvirkning. Hva skal til for at norske politikere skal bli trigget til å ville snakke landbruk på lik linje som helse, skole? Folk flest må fortelle at de er opptatt av landbruk. Og dere i næringa må fortelle folk dere kjenner hvorfor det er viktig, trykket må komme nedenfra.

Samvirke – noe for meg?

Styremedlem i Tine Meieriet Vest, Birgit Oline Kjerstad fra Haram, holdt en ”skoletime” om landbrukssamvirket. - Vi er mange små bønder i Norge. Skal vi ha forhandlingskraft i møtet med våre kunder, må vi organisere oss og stå sammen. Også du som ung bonde har behov for inntekt for arbeid, vedlikehold og investeringer, du har behov for å få solgt varene til rett tid, behov for faglig utvikling og god rådgiving, behov for økonomisk sikkerhet og redusert risiko.

Det finnes mange definisjoner av samvirke, men en av de mest brukte er “Et samvirkeforetak er en selvstendig sammenslutning av personer som frivillig har sluttet seg sammen for å møte felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønsker gjennom en demokratisk styrt virksomhet som de eier i fellesskap.”

Et samvirke er en foretaksform – en måte å organisere seg på for å nå et mål eller dekke et behov. Et samvirke er et forpliktende samarbeid, en strategisk allianse mellom enkeltpersoner. Samvirke som foretaksform er relativt ukjent, og kommer ofte i skyggen av den langt mer kjente foretaksformen AS. Dette til tross for at halvparten av alle nordmenn er medlem i ett eller flere samvirkeforetak. Norge var lenge ett av få land som ikke hadde egen samvirkelov, men i 2008 fikk man en egen ”Lov om samvirkeforetak”.

- Samvirke er en svært anvendelig foretaksform hvor medlemmenes nytte av den virksomheten som foretaket driver, er viktigere enn kapitalavkastning. Selskapsformen passer for eksempel bra for mennesker som ønsker å skape seg sin egen arbeidsplass, og som synes det er rettferdig at overskudd fordeles etter arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. I tillegg stilles det ikke krav til minstebeløp for innskudd av andelskapital, mens aksjeselskapet derimot skal ha en aksjekapital på minst 100 000 kroner. Historisk sett har samvirker ofte blitt etablert når det er nødvendig, dvs. når mange nok personer samtidig oppfatter at de befinner seg i en vanskelig situasjon som de ønsker seg ut av. Satt på spissen er samvirke en individuell krisestrategi – for å nå egoistiske mål. Virkemidlet er å stå sammen med andre personer med noenlunde samme behov, sa Kjerstad.

Det er tre grunnleggende krav for et samvirke: brukereid, brukerstyrt og formål å levere brukernytte. Samvirkeforetakene i Norge representerer tunge industri-, forbruker-, og samfunnsinteresser. Blant noen av de mest kjente samvirkeforetakene i Norge finner vi for eksempel TINE, Gjensidige og Coop. Det finnes i dag ca. 4000 samvirkeforetak i Norge. Eksempler på sektorer og yrker hvor man har samvirkeforetak: Barnehager, pleieinstitusjoner, arkitekter, kunstnere, leger, journalister, dagligvarehandel, fiskeri, landbruk, bildeling, boligbygging, bank og forsikring.

- Samvirkebevegelsen vokste fram fra behovet for alminnelige folk til å få mer kontroll og makt over egen inntekt og egen hverdag gjennom samarbeid og økonomisk samhandling. En viktig bevegelse for framveksten av demokratiet.

Norsk Landbrukssamvirke er en interesseorganisasjon for de bondeeide samvirkebedriftene i landbruket, og medlemsmassen teller i dag 16 organisasjoner: Nortura, Tine, Norske Felleskjøp, Norges Pelsdyravlslag, Landkreditt, Norges Skogeierforbund, Norsvin, Hoff, Honningsentralen, Geno, Norsk Sau og geit, Felleskjøpet Rogaland Agder, Gjensidige, Norsk Landbruksrådgivning, Gartnerhallen, Tyr.

- Ei samvirkebedrift kan ikke kjøpes opp, og foretaksforma garanterer således for et langsiktig og norsk eierskap, sa Birgit Oline Kjerstad, og minnet sterkt om forskjellen: Et samvirke betaler det de kan, et aksjeselskap det de må…

Sentrale aktører på samlinga lørdag. Fra venstre Vegard Smenes, Ole Håkon Farstad, Gunn Sissel Gjersvik, Erling Laugsand, Bente Bjerkeset Solenes og Birgit Kjerstad.

Fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik (t.h.)