Krisetall for Møre og Romsdal

Møre og Romsdal er det verste tapsområdet i Norge når det gjelder tap av lam og sau til jerv. Per 18. september 2025 er 137 småfe dokumentert tatt av jerv i Norge, hvorav hele 62 av dem i vårt fylke (kilde: Rovbase).

Statistikken omfatter imidlertid bare de dokumenterte tapene, altså tilfeller der kadavre er funnet og Statens naturoppsyn (SNO) har fastslått dødsårsak. De reelle tapene er mye høyere.

I løpet av årets beitesesong har flere bønder rapportert om søyer som mangler lam, og turgåere har meldt fra om funn av kadavre og observasjoner av jerv som har tatt dyr, uten at bøndene har klart å lokalisere kadavrene. Flere steder har det vært iverksatt tidligsanking for å begrense tap. Opptellinger som er gjort i forbindelse med tidligsankingen vitner om store tap.  

Fullstendig oversikt over hvor mange lam og sau som har gått tapt i løpet av beitesesongen 2025, kommer på plass når alle dyr er hentet ned fra beite og alle tellinger er gjennomført.

Tap i nye områder

Kommunene Fjord, Rauma og Sunndal er hardt rammet i år, som tidligere år. Men i løpet av årets beitesesong har tapene også spredd seg til nye områder, slik som Sunnylven i Stranda kommune.

– Utviklingen er urovekkende. Vi opplever at jerven forsyner seg av lam og sau i nye områder i vårt fylke, og det samme gjelder i områder tvers overfylkesgrensa til Vestland, sier rovviltansvarlig i Møre og Romsdal Bondelag, Kristin Gilje Sandnes.

En varslet krise

Situasjonen med store tap av lam og sau til jerv i Møre og Romsdal er en varslet krise, som føyer seg inn i rekka med de seinere års beitesesonger.

– Vi har varslet sentrale myndigheter om utviklingen og arbeider hardt for å få til endringer i rovviltforvaltningen av jerv, understreker Sandnes.

3. januar 2025 sendte Møre og Romsdal Bondelag brev til Klima- og miljødepartementet (KLD), med kopi til Landbruks- og matdepartementet (LMD). I brevet ble det etterlyst ytterligere tiltak mot jerv i fylket. Brevet kan du leser her.

23. juni i år hadde var det befaring og møte med både statssekretærer og ansatte i KLD og LMD i Fjord kommune. Møtet var et samarbeidstiltak mellom kommunene Fjord og Rauma, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit, der situasjonen for beitenæringa i de to kommunene ble belyst og det ble overrekt en felles kravliste til politisk nivå i KLD.  

Rovviltnemnda forstår alvoret

Rovviltnemnda for rovviltregion 6, som Møre og Romsdal tilhører, har god oversikt og forstår alvoret i situasjonen, men blir overkjørt av KLD.

19. august i år fattet departementet avgjørelse om å tilbakekalle lisensfellingskvota på én jerv innenfor forvaltningsområdet for jerv i Møre og Romsdal, for jaktsesongen 2025/2026, som rovviltnemnda vedtok 14. mai. Møre og Romsdal Bondelag er sterkt kritisk til avgjørelsen i lys av de høye tapstallene i fylket.

– Lisensjakt er det fremste bestandsregulerende virkemiddelet som rovviltforvaltninga baserer seg på. Dessverre er det lite effektivt. Dersom det hadde vært tillat å felle jerv i alle deler av Møre og Romsdal, ikke bare i beiteprioriterte områder, hadde sannsynligheten for uttak økt, forklarer Sandnes.

I løpet av jaktsesongen 2024/2025 ble det bare felt én jerv i Møre og Romsdal gjennom lisensjakt, sjøl om kvota var på seks dyr. Dette var en hannjerv som ble felt i Øvre Sunndal.

– Møre og Romsdal Bondelag har tidligere etterlyst at staten må ta et større ansvar for å drive bestandsregulering. Dugnadsinnsats fra vanlige jegere gjennom lisensjakt er ikke et tilstrekkelig virkemiddel. Det minste vi mener staten kan gjøre, med de tapstallene vi har, er å lytte til rovviltnemdene, sier Sandnes