Her er leserinnlegget som sto på trykk i Nationen 15. janaur:

Grønlund misforstår Bondelaget

Tidligere forsker ved NIBIO, Arne Grønlund, hevder i Nationen 11. januar at Bondelagets argumentasjon er ulogisk og at våre argumenter vedrørende ammekuproduksjon og forbud mot myrdyrking er selvmotsigende sirkelargumentasjon. Han misforstår kanskje med vilje hva vi mener og hvorfor vi mener det.

Grønlund er selv forfatter av den NIBIO-rapporten som ligger til grunn for forslaget om å forby dyrking av myr. Denne rapporten og de politiske følgene av den har fått betydelig kritikk fra flere hold. Våre viktigste innvendinger er at klimaeffekten av myrdyrking er svært liten sett i forhold til f.eks effekten av nordmenns overdrevne bruk av fly og bil, og at det i rapporten er lagt til grunn uholdbare forutsetninger om at en svært liten del av myrarealene noen gang vil bli aktuelle å dyrke, slik at Grønlund konkluderer med at bare 12 av landets kommuner blir vesentlig berørt av et dyrkingsforbud.

Likevel protesterer altså 64 kommuner mot forbudet. Grunnen er at bønder er selvstendig næringsdrivende og det hjelper lite for en offensiv bonde i Fræna som vil utvikle sitt bruk at det er rikelig areal med mineraljord til dyrking andre steder i landet. Selv om det skulle stemme at det ikke trengs mer areal til grasdyrking i Norge totalt, så vil noe areal gå ut av produksjon et eller annet sted, og det er gode muligheter for at flere av de bøndene som kan tenke seg å øke sin produksjon når noen slutter har myrjord som sitt beste eller eneste alternativ til dyrking.

Vi motsetter oss forbud mot myrdyrking fordi det vil være en sterk begrensning av enkeltbønders utviklingsmulighet og har relativt liten klimaeffekt. Vi har ingen ambisjon om å dyrke mye myr. Tvert om. De bøndene som har tilgang på annen jord å dyrke vil normalt velge dette.

Når det gjelder ammeku kontra kjøttproduksjon basert på kalver fra melkekua så vil det ut fra dagens økonomiske rammer være lønnsomt for melkebonden å ha en høy ytelse og det trengs da færre kyr. Da vil ammekuas relative andel av kjøttproduksjonen øke forutsatt lik kjøttproduksjon totalt. Dersom det skulle være vilje til å kompensere de økonomiske tyngdekreftene som drar melkebonden i retning høyere ytelse og dermed ekstensivere melkeproduksjonen, vil det bli flere melkekyr og flere kalver og behovet for ammekyr vil gå ned. Det vil føre til redusert soyaimport og til økt behov for grasareal, og bekrefter dermed svakheten i Grønlunds egen forutsetning om at det ikke trengs mer areal.

Det vil videre gi høyere klimagassutslipp i melkeproduksjonen (fra kuas fordøyelse) beregnet med de modeller som nå er i bruk. Kanskje litt lavere beregnet utslipp fra kjøttproduksjonen samlet sett, men med noe usikkerhet knyttet til lavere tilvekst på NRF enn på de vanligste ammekurasene.

Oddvar Mikkelsen, Leder i Møre og Romsdal Bondelag