Nærmere 190 deltagere fant veien til Molde i anledning årets konferanse. Åpningen ble holdt av avgangselever i landbruksfag på Gjermundnes VGS, som ga håp for framtida til landbruket. Dagens konferansier var politisk redaktør i Nationen, Anne Ekornholmen.

Grasproduksjon er bærebjelken i norsk matproduksjon

Over 90% av all produksjon, omsetning og verdiskapning fra landbruket i Møre og Romsdal kommer fra grovfôrbaserte næringer. Med det som grunnlag, var det kanskje ikke så rart at årets konferanse ble godt besøkt.

Kanskje hadde også Miljødirektoratets nye rapport «Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsbaner mot 2050» noe å si. Her foreslås det omfattende reduksjon i norsk husdyrproduksjon og i konsum av rødt kjøtt for å nå vedtatte klimamål, noe som vil gå hardt utover Norges sjølforsyningsgrad, skulle forslagene bli gjennomført.

Målkonfliktene mellom klimamål og mål om økt matproduksjon var tema hos flere av foredragsholderne, blant annet hos Karianne Spetaas Henriksen fra Animalia som snakket om verdens matbehov, bærekraft, kostholdsråd og kjøttets plass i norske kjøleskap, og hos Per Olaf Lundteigen som holdt et glødende innlegg om den norske landbruksmodellen og husdyrproduksjonenes rolle i økt norsk sjølforsyning.

Andre foredrag som sto på programmet handlet om utmarksbeite, jordhelse og arealproduktivitet og gjødsellagerkapasitet sett opp mot ny gjødselbruksforskrift.

Inspirasjonsbønder

Et fast innslag på programmet til landbrukskonferansen, som er en årlig konferanse, er foredrag fra inspirasjonsbønder i fylket.

Årets nøye utvalgte inspirasjonsbønder var Ane Malene Søvik Nygård og Njål Botten Gjøstøl.

Nygård fortalte publikum hvordan det er mulig å bygge løsdriftsfjøs for framtida på et typisk Vestlandsbruk med melkekvote på under 200 tonn og sikre både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft på bruket.

Gjøstøl og familien har kjøpt sauebruk på åpent marked. Han formidlet hvilke utfordringer og muligheter som ligger i å starte opp som ny bonde, ut fra egne erfaringer.

Årets inspirasjonspris gikk til...

..Bjørg og Odd Velle! Hvert år deler landbruksselskapet ut årets inspirasjonspris, som går til noen som har profilert landbruket på en positiv måte, har en høy standard på arbeidet sitt, eller er forbilder for videreutvikling av kulturlandskapet.

– Bjørg og Odd Velle er svært verdige vinnere av prisen, sier Brit Kari Eidseflot Hauger. Hun har ledet juryen og er underdirektør i landbruksseksjonen hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

– De bygde et av de første løsdriftsfjøsa i fylket, de var tidlig ute med fellesseter, og var også pionerer med å tilby gården som opplæringsarena. Bjørg og Odd Velle har lagt ned stor innsats for både bygdemiljøet og landbruket, noe som er framhevet i nominasjonen, sier hun videre.

Bjørg og Odd Velle tok imot inspirasjonsprisen fra landbruksselskapet i Møre og Romsdal

Fornøyde arrangører

Landbrukskonferansen i Møre og Romsdal arrangeres årlig i samarbeid mellom Statsforvalteren i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal Bondelag og Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag.

– Det er utrolig artig at så mange fant veien til årets konferanse. Det tyder på at temaet engasjerer, sier en fornøyd Olav Håkon Ulfsnes, som er fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag.

– Vi har fått servert mye viktig informasjon og relevante perspektiver her i dag, som ikke bare er viktige for bønder, men for samfunnet som helhet. Det flotte med konferansen er at det sitter representanter fra landbruksnæringa i publikum, sammen med politikere, offentlig ansatte, forskere, elever, studenter og flere andre. Konferansen er dermed en viktig møteplass og arena for både kunnskapsbygging, meningsbryting og meningsutveksling, sier han. 

På spørsmål om hva som er fylkeslederens viktigste lærdom fra dagen, svarer han:

– Perspektiver på hvordan vi kan utnytte de ressursene vi har best mulig. – Vi sanker i dag fôr i utmark til en verdi av nesten 100 millioner kroner her i fylket, men potensialet kan være oppimot det dobbelte. Bærekraftig arealbruk med god utnyttelse av tilgjengelige utmarksressurser er noe vi må tilrettelegge for, avslutter han.