Fra bykommune til stor landbrukskommune
Nye Molde blir en stor og flott landbrukskommune. Trolig landets nest lengste kommune fra Midøya ute i Atlanterhavet i vest til Oppland grense på Dovrefjell i øst.
Det skriver Molde Bondelag og Molde og Hustadvika Skogeierlag i en kronikk som sto på trykk i Romsdals Budstikke i forrige uke.
Her er kronikken:
Nye Molde blir en stor og flott landbrukskommune
Nye Molde kommune går i 2020 fra å være det mange har sett på som en bykommune til å bli en stor by- og landkommune. Trolig blir det landets nest lengste kommune. Den strekker seg fra Midøya ute i Atlanterhavet i vest til Oppland grense på Dovrefjell i øst.
Vi vil stolt hevde at vi vil ha et av verdens vakreste natur- og kulturlandskap. Dette landskapet gir viktig næringsgrunnlag og opplevelsesverdi for oss som bor her og tilreisende. Her er evigvarende ressurser i jord, skog, utmark, vann, sjø og fjell – om de blir holdt i hevd.
Det er spesielt at en kommune med en stor by har en offensiv landbruksklynge under stadig utvikling, slik vi har spesielt i indre deler av Molde, foruten i Nesset. Det er bygget nye fjøs for kyr og okser, stall for hest, skogsveier, småkraftverk og hytter. Den profesjonelle bærdyrkinga viser at Molde har god jord og godt klima for variert matproduksjon. Selv i årets tørkesommer har jorda gitt avling. Dagens Molde er fylkets fjerde største skogkommune med 11 % av skogarealet i fylket. Skogen gir lé og godt lokalklima, trevirke og mye jaktbart storvilt.
Landbruket i Nye Molde med Nesset og Midsund vil samla representere en arbeidsplass på over 255 årsverk som leverer mat og et synlig landskapsbilde. Vi blir tredje største landbrukskommune i fylket etter Hustadvika og Surnadal. Hele 65 mjølkeprodusenter med en samla buskap på 1.485 kyr bidrar årlig med 10,8 mill liter mjølk, nok til 38.000 mennesker. Vi har 7 % av produksjonen av mjølk, storfekjøtt og av den dyrka jorda i fylket.
Fra bykommune til stor landbrukskommune
Om Nye Molde skal bli den flotte kommunen vi ønsker, vil det kreve vilje til innsats fra alle grunneiere og aktive bønder, en faglig god landbruksforvaltning, og politisk handlingsvilje. Vi ser at det er en gledelig interesse for å satse på landbruket både fra bønder og politikere i vårt område. Bøndene i Molde er i dag i snitt i førtiårsalderen, og ikke seksti som for noen år siden.
For å opprettholde bolyst og lokal identitet også etter endringer i kommunestrukturen, blir det viktig å ta vare på offentlige og private samfunnsfunksjoner over hele Molde, Nesset og Midsund. Sammen med de gode miljøene i det som blir Nye Hustadvika, Averøy og Gjemnes blir Romsdalshalvøya et sterkt landbruksdistrikt som vi kan være stolte av, også nasjonalt. Går det godt med Nye Molde og våre nabokommuner, vil det gå bedre for hele Romsdal og våre samarbeidspartnere i det som heldigvis fortsatt blir ett Møre og Romsdal fylke.
I arbeidet med ny felles administrasjon må kommunen opprettholde en faglig sterk landbruksetat med allsidig kompetanse innen jord- og skogbruk, utmarksforvaltning, næring og miljø. Nye Molde kommune vil ha enda større behov for den lokal-, fag-, forvaltnings- og arealkunnskap som landbruksforvaltninga har. Derfor kan tilknytning til avdeling med ansvar for areal og næring være gunstig for alle grupper.
Kommunen må leve opp til sine nasjonale forpliktelser med å ta vare på dyrka jord og fornying av skogressursene, og se til at jord og skog blir drevet av grunneierne i samsvar med lovverket. Vi konstaterer at Molde kommune i en tid med sterk utbygging langt på vei har tatt vare på dyrkajorda og medvirket til bygging av skogsveger. Kommunen må i videre arbeid med arealplanene se til at sammenhengende jordbruksområder spesielt blir tatt vare på. Det gjelder blant annet utsatte områder østover fra Årø, på Skåla, Hjelset ved utbygging av sjukehuset, og rundt kommunesentra.
Kommunen bør legge forholda til rette for utbygging av gardsbruka med effektiv saksbehandling slik at tiltak kan settes raskt i gang. Kommunen bør medvirke til at det er mulig å dyrke jord, også forsumpa fastmark eller grunn myr. Flere yngre bønder i Molde er i gang med utbygging eller har nye planer for brukene sine.
Oppsummert ønsker vi at Nye Molde kommune:
1. Administrativt bygger en faglig sterk landbruksetat som handterer virkemidler i landbrukspolitikken, medvirker til bruksutbygging, initierer skjøtselstiltak i jord og skog, forvaltning av miljø, hjortevilt og innlandsfisk, foruten saker etter landbrukslovverket.
2. Bevarer dyrka jord og ser til at den blir holdt i hevd.
3. Legger forholda til rette for bosetting og aktivitet over hele den nye storkommunen.
4. Framsnakker landbruksnæringa.
Molde har et sterkt fagmiljø med Felleskjøpet Agro sin avdeling, fagavdelinger for Tine, Nortura og Landbruk Nordvest, Tine sitt mastittlaboratorium for analyse av mjølk, foruten fylkesmannen sin landbruksavdeling. Vi har leverandør av biovarme og Malo tømmerterminal med kai på Skåla.
Det er krevende og meningsfullt å produsere landbruksvarer i verdens vakreste og tøffeste natur i høykostlandet Norge. Næringa er synlig med bygninger, jord og skog. Som bønder utvikler vi stadig måten vi driver på og tar i bruk ny teknologi. Produktivitetsøkning på 6 % årlig er på topp i norsk næringsliv. Næringa møter sterk internasjonal konkurranse. - For unge er derfor landbruket en spennende næring med store krav til allsidig fagkompetanse og arbeidslyst alle dager i året. Vi ser at det gjør godt for denne gruppa når flere framsnakker næringa.
Kjersti Fløystad Ellingsgård, leder Molde Bondelag
Bente Dyrnes Aarø, leder Molde og Hustadvika Skogeierlag
Gunnar K Wentzel – styremedlem