Fokus på verdier, bruk og endring i kulturlandskapet

Publisert 03.10.2019
  • Tips en venn om denne siden

Fra venstre: leder i Hjørundfjord Bondelag, Knut Hustad, Siv Aksdal fra Møre og Romsdal Fylkeskommune, Maja Aarønæs fra SABIMA, fotograf Oskar Pushman fra NIBIO, møteleder Rose Bergslid og nestleder i Møre og Romsdal Bondelag Odd Bjarne Bjørdal.

I overkant av 30 engasjerte personer møtte opp på Sæbø i vakre Hjørundfjorden fredag 27. september da Møre og Romsdal Bondelag arrangerte kulturlandskapskonferanse med tema verdier, bruk og endring.

Hjørundfjorden fikk nylig statusen «Utvalgte kulturlandskap». Bevaring krever aktiv bruk, og da trenges det bønder og beitedyr. Hvordan stimulerer vi bonden til kulturlandskapspleie?

Knut Hustad, leder i Hjørundfjord Bondelag åpnet konferansen med en flott presentasjon av det utvalgte kulturlandskapet og dagens drift i området. Han fokuserte spesielt på beitedrifta og beitedyras avgjørende rolle for å holde kulturlandskapet ved like.

Utvalgte kulturlandskap

Siv Aksdal fra Møre og Romsdal Fylkeskommune har jobba med kulturlandskap i mange tiår. Hun fortalte om ordningen med «Utvalgte kulturlandskap». Det er 46 områder i Norge som har fått status «Utvalgte kulturlandskap». Hjørundfjorden og Norangsdalen er ett av dem. For å bli et «Utvalgte kulturlandskap» må det være et helhetlig landskap som preges av kontinuitet over svært lang tid. Landskapet må ha sitt tydelig særpreg samtidig som det må være representativt. Formidlingsverdiene er også helt avgjørende. Innenfor dette landskapet – nærmere bestemt på Bjørke og i Skjåstaddalen - finner vi den tetteste konsentrasjonen av bygninger fra middelalderen i Møre og Romsdal. Det tyder på en sterk tradisjon for å ta vare på kulturarven.

Blomster og bier

Neste foredragsholder var Maja Aarønæs fra SABIMA, som er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. SABIMA jobber opp mot politikerne for å stanse tapet av naturmangfold.  Kunnskapsformidling om økologiske sammenhenger er en viktig del av jobben. Om lag en million av totalt 8 millioner arter står i fare for å forsvinne. Anslagsvis 75% av maten vi spiser blir pollinert av insekter. Hver fjerde humle er utrydningstruet. Humler er avhengig av et mangfold i landskapet. Av om lag 4 400 arter som finnes i Norge er 43% insekter, mens pattedyr, fugler og fisk utgjør til sammen bare 2%. Arealendringer er den absolutt viktigste årsaken til at arter er truet. SABIMA heier på den norske bonden og et landbruk basert på norske fôrressurser.

Kulturlandskapspleie i praksis

Nestleder i Møre og Romsdal Bondelag Odd Bjarne Bjørdal er sau- og storfebonde i Hjørundfjorden. Han har en målsetting om å bruke mest mulig lokale fôrressurser i sitt husdyrhold. Bjørdal har 350 daa fulldyrka mark, 250 daa innmarksbeite, 30 ammekyr og 150 sauer. Sauene beiter på utmark både på Trandal og Skår i Hjørundfjorden. For å få dyra på beite er han avhengig av ferje. Dette er tidkrevende. Spesielt til Skår hvor det bare er to ferjeavganger i døgnet.

- Jeg kunne valgt å ha alle dyra på beite i min egen seterdal - Kvandalen. Det hadde effektivisert drifta, men jeg trives med å ha beitedyra i de to fjordbygdene. Som sauebonde setter jeg mitt stempel på landskapet og det inspirerer, sa Odd Bjarne Bjørdal.

Tilbakeblikk

Ved hjelp av bilder har fotograf Oskar Pushman fra NIBIO i mange tiår forsøkte å få storsamfunnet til å forstå hva som skjer med det norske landskapet. Han dokumenterer endringer i landskapet med å refotografere historiske motiv. Bildene lyver ikke, og viser dramatiske endringer mange steder. Det kan dreie seg om nedbygging av dyrkamark eller gjengroing, men det kan også være bilder av områder som er åpnet opp igjen eller bygninger som er restaurert. Sistnevnte viser effekten av tilskuddsmidler gitt til f.eks. rydding av beitemark eller restaurering av gamle bygninger. Bonden er den eneste i Norge som gjennom bruk bevarer det norske kulturlandskapet. Tilskuddsordninger som stimulerer bevaring av kulturlandskapet er utrolig viktige. De har stor effekt.

- For meg er bonden den eneste gruppa i Norge som er bærekraftig», sa Puschmann.

Norske ødegårder

Siste foredragsholder var forfatter Øystein Morten. Han har skrevet boka «Norske ødegårder – historien om stedene vi forlot» I boken forteller han historien til forlatte gårder over hele landet. Han fortalte blant annet om gården Hunstad på Romerike hvor det har vært gårdsdrift i uminnelige tider. Arkeologene har gravd fram et langhus fra rundt år null rett bortenfor dagens tun. Da drifta ble avviklet i 1977 hadde det vært kjørt inn høy på låven helt siden 1100-tallet. Gården ble fraflyttet i 2005 og arealene ble solgt som tilleggsjord til et nabobruk. Samtidig ble alt gårdsutstyr og innbo auksjonert bort. Etter to tusen år med kontinuerlig drift var det slutt.

Avslutningsvis fortalte forfatteren om sitt eget gårdsbruk i Numedalen. Med unntak av hovedhuset er gårdsbygningene i forfall. Vi er den første generasjonen i verdenshistorien som holder gamle hus i hevd fordi de er «hellige». Bygninger som ikke lenger har en funksjon i drifta. Bønder alene kan ikke ta den økonomiske belastningen det er å ta vare på denne kulturarven.

Vil følge opp

Hvordan stimulerer vi bonden til kulturlandskapspleie? Møre og Romsdal Bondelag vil fortsette å jobbe med dette spørsmålet inn mot vårens jordbruksforhandlinger.

Fra venstre: leder i Hjørundfjord Bondelag, Knut Hustad, møteleder Rose Bergslid, forfatter Øystein Morten, nestleder i Møre og Romsdal Bondelag Odd Bjarne Bjørdal og Siv Aksdal fra Møre og Romsdal Fylkeskommune.

Koronavirus mot klimakur

- Koronaviruset har gitt samfunnet ein kraftig vekkjar, og heller ikkje klimadebatten bør bli den same etter krisa, skriv skribent i Nationen, Audun Skjervøy, bonde frå Valldal og nyvalt styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag.

Meld deg som husdyravløyser!

Landbrukstenestene i Møre og Romsdal samarbeider med kommunene i sitt ansvarsområde om å bygge opp en reservestyrke for husdyravløsning dersom behovet for ekstramannskap oppstår i forbindelse med Korona-pandemien.

Må bevare kanaliseringspolitikken

- Selv om regjeringen skulle legge mye penger på bordet, bør vi ikke inngå en avtale som ikke bevarer kanaliseringspolitikken, skriver styret i Møre og Romsdal Bondelag i sin uttale til jordbruksforhandlingene 2020.

Det er mange utenlandske arbeidstakere i grøntproduksjonen.

Utenlandske arbeidstakere og koronaviruset

For å bremse spredningen av koronaviruset, innfører flere land nå restriksjoner på reiser. Dette kan ha stor innvirkning på produksjonen i landbruket, som har mange utenlandske arbeidere.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Her har vi samlet relevant informasjon om landbruket og koronaviruset på ett sted så det skal bli lettere for deg å finne fram. Siden oppdateres fortløpende.

Vellykket konferanse om levedyktig landbruk

Vel 170 personer deltok på den årlige næringskonferansen for landbruket i Møre og Romsdal i Molde fredag 6. mars om levedyktig landbruk. Det ble en vellykket konferanse med godt faglig påfyll for deltakerne.

UTSATT temadag eigarskifte

Temadag eigarskifte laurdag 28. mars er utsatt til situasjonen med koronaviruset normaliserer seg og vi kan gjennomføre møter igjen. Mest sannsynlig blir det ny temadag eigarskifte ein laurdag i september/oktober, men dato blir ikkje fastsett før i midten av august.

Kompliserte ordninger når bonden skal ha barn

Konrad Kongshaug fra Averøy er gjenvalgt som fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag. I en uttale om «når bonden skal ha barn» krever fylkesårsmøtet at bondeyrket må bli lettere å kombinere med graviditet og fødsel

Dette skjer i Møre og Romsdal Bondelag

Onsdag
01
april

Styremøte M&R Bondelag

Felleskjøpets møterom i Molde
Onsdag
27
mai

Styremøte M&R Bondelag

Molde

Våre samarbeidspartnere