Tid og sted: Lørdag 5. september kl 13.00 – 14.30 i Kulturstua på Batnfjordsøra, Gjemnes.

Program:

Kan resultater fra forsøksfelt på Hustad ”friskmelde” omgraving av myr som dyrkingsmetode? v/Sverre Heggset, rådgiver i Landbruk Nordvest og Sissel Hansen, forsker i NIBIO.

Folk ser ikke forskjell på Bondelaget og Listhaug v/Kari Gåsvatn, kommentator i Nationen

Kommentarer til Gåsvatns innlegg fra stortingsrepresentant Pål Farstad (Venstre) og ordfører i Tingvoll, Peder Hanem Aasprong (Senterpartiet). Deretter åpen diskusjon.

 

Nydyrking av myr

Interessen for å nydyrke jord øker, og for noen bønder er myr eneste dyrkningsalternativ. Samtidig er det et politisk press for å forby nydyrking av myr. Det skyldes at noen forskere har regnet seg fram til at ett dekar dyrket myr kan slippe ut omtrent like mye CO2 som en personbil.

Omgraving av myr innebærer at underliggende mineraljord blir gravd opp og lagt som et lokk over torvlaget. Metoden er egnet på områder hvor det er sandrik undergrunn og hvor torvlaget ikke er tykkere enn ca 2 meter. Bioforsk og Landbruk Nordvest samarbeider om et forsøksfelt på Hustad. Forsker Sissel Hansen måler klimagassutslipp fra faste ruter på omgravd, grøfta og naturlig myr, mens landbruksrådgiver Sverre Heggset registrerer avlingene. Kan forsøksresultatene herfra bidra til å ”friskmelde” omgraving av myr som dyrkingsmetode?

Fortellingen om norsk landbruk

Forbrukeren håper å finne en bonde som ikke går i ett med tapeten i Landbruksdepartementet, skriver kommentator i Nationen Kari Gåsvatn. Hun har mye på hjertet, og en stor leserskare.

Videre skriver hun: Krisa er avverget og optimismen tilbake. Retningen ligger fast. Ros til Bondelaget som ikke brøt. Det sier Sylvi Listhaug og hennes fortelling har festet seg. Men bortenfor politikken skjer det nå en endring. Folk vil se hvor maten kommer fra. De vil ha ost og kjøtt fra dyr som har gått på beite. Lengselen etter ekte mat går over hele verden.

Bondelaget sier ja takk til begge fortellingene. Men når bøndene forteller to historier som ikke henger sammen, er det risiko for at begge blir uklare. Folk flest har vansker med å se forskjellen på Bondelagets og Listhaugs fortelling om norsk landbruk.

Som bevisst forbruker og bydame med sterke røtter i bygde-Norge, ser Kari Gåsvatn landbruket fra flere hold. Gå ikke glipp av Kari Gåsvatns kloke refleksjoner om norsk mat- og landbrukspolitikk.                                                                              

Landbruk på naturens premisser

- Jeg kunne ikke vært i en annen avis enn Nationen, sier Kari Gåsvatn. Det er den viktigste avisa. Landbruk i samspill med naturen og biologiske lover blir mer og mer viktig. Vi må tenke langsiktig.

Kari Gåsvatn, opprinnelig fra Rindal, har vært journalist og kommentator i Nationen siden 1978. Hun begynte som lærer på Tingvoll, men flyttet tidlig til Oslo. Journalistkarrieren startet i Vårt Land i 1970. Hun blir pensjonist i disse dager, men har ikke tenkt å gi seg med skrivingen av den grunn.

- Til sammen har du skrevet mye gjennom alle disse årene. Hvordan har du greid å beholde gløden?

- Nysgjerrighet og engasjement har vært de viktigste drivkreftene. Temaer som mattrygghet, demokrati, sentralisering, klima og bønder opptar meg sterkt. Vi må drive landbruk på naturens premisser. Tidligere har jeg vegret meg for å kaste meg ut i landbruksdebatten og har skrevet helst om andre tema, men de siste åra har jeg tatt utfordringen. Landbruksdebatten har endret seg de siste årene. Ellers har jeg alltid likt å presentere folk som tenker litt annerledes. Slike som utfordrer ”vedtatte sannheter”. Jeg tror bestemt at bygda og landbruket har ei framtid. En eller annen gang så snur det.

Ser verden fra Berlin

- I lengre tid har jeg hatt en deltidsavtale med Nationen, slik at jeg kan jobbe deler av året fra Berlin. Jeg var nysgjerrig på samfunnsdebatten i et stort europeisk land, og samtidig oppleve hvordan EU fungerer fra innsiden. Det var det som brakte meg til Berlin. I Tyskland er landbruk hett tema og industrilandbruket får mye negativ fokus. Mediene overgår hverandre i å avsløre skandaler. Ukentlig meldes det om dårlig dyrevelferd, sosial dumping, giftbruk osv. Blant annet har kyllingbransjen fått mye kritikk. Og juks med økologiske produkter har også blitt løftet fram. Bier og humler får stor oppmerksomhet, og det snakkes om fuglene som drar inn til byene på grunn av monokulturene ute på landsbygda. Dersom Norge fortsetter å utvikle industrimodellen i landbruket, risikerer vi samme type medieoppslag her. Den siste tiden har vi sett økt fokus på slike saker også her hjemme. Landbruk er godt stoff.

Fra Rindal til Oslo til Berlin?

- Selv om jeg har bodd i Oslo i 45 år har jeg et bein både i Rindal og i Berlin. Det beste med Oslo er marka. Ellers er det veldig flott at folk både i Oslo og Berlin blir mer og mer opptatt av bylandbruk. Det betyr ikke mye for matforsyningen, men da forstår folk mer. Og det er viktig.

- Fra oppveksten i Rindal har jeg gode minner om kulturlandskapet. Om orkideene som vokste fram når slåtten var over. Slikt fester seg. Jeg leier ei hytte på hjemgarden og drar dit hvert eneste år. Det er så lenge siden jeg bodde i Rindal at jeg kjenner ikke folket, men ser de er driftige og holder på.

Og du lar deg lokke til Dyregod dagane

- Ja, det er en fin mulighet for meg å møte bønder. Jeg liker den gode dialogen.