Grøntutvalget fikk med seg både Even Skårberg Aarnes og Konrad Kongshaug fra styret i Norges Bondelag på turen. På programmet sto gulrot på Smøla, potet i Sunndal og bær, frukt og grønt i Valldal.

Smøla: Gulrottradisjon gjennom generasjoner

På Smøla ble utvalget møtt av gulrotbonde Ole Wegard Iversen. Han er én av leverandørene til Smølagrønt SA, et samvirke med røtter tilbake til starten av 1900-tallet. I dag leverer pakkeriet rundt 1200 tonn gulrot og 500 tonn kålrabi til grøntmarkedet.

– Vi skulle gjerne hatt mer jord å dyrke på, forteller Iversen. Etterspørselen er der, men både arealmangel og et stadig mer ustabilt klima setter grenser. Mer nedbør, brå temperaturskifter og hetebølger er krevende for grønnsaksproduksjonen.

På Smølagrønt fikk deltakerne se hvordan nye optiske sorteringsmaskiner og bedre lagerløsninger bidrar til mindre svinn og høyere salgsandel. Målet er en økning på 10 prosent de neste tre årene. Men marginene er små for et lite pakkeri.

– I dag får vi 14,50 kroner per kilo gulrot. Av dette går seks kroner til pakkeriet for å dekke lager, utstyr, pakking, transport og ansatte. Resten går til bonden. Til sammenligning koster gulrota rundt 30 kroner kiloen i butikk, forklarer gulrotbonden Odd Harald Solheim.

Sunndal: Potetbygda som leverer til hele landet

Videre gikk turen til Sunndal, hvor sola hadde brutt gjennom skyene. Bygda står for hele ni prosent av potetene som selges i norske dagligvarebutikker. Ikke dårlig for en kommune med drøye fem tusen innbyggere. Årlig pakker og selger Sunndalspotet AS over 4500 tonn potet, hovedsakelig til Bama og Coop.

Potetens sterke posisjon i bygda har røtter i en spesiell historie. På 1960-tallet førte fluorutslipp fra industrien til dårlig dyrehelse, og potetdyrking ble den tryggeste veien videre. I dag er poteten fortsatt bærebjelken i det lokale landbruket.

Valldal: Jordbærbygda i endring

I Valldal fikk deltakerne på studieturen møte bøndene Hegelin og Audun på Storstova, hvor det dyrkes jordbær, potet og grønnsaker. Her selges mye via gårdsbutikk og REKO-ring, men også til lokale kunder som Valldal Fjordlodge. Sistnevnte har spesialisert seg på å bruke ferske og lokale råvarer.

Neste stopp var Valldal Grønt, et pakkeri som har spesialisert seg på jordbær. Deltakerne fikk selvsagt servert ferske jordbær. For få år siden leverte Valldal over 500 tonn jordbær til industri – i tillegg til ferske bær til forbruker. I år var leveransen nede i rundt 80 tonn. Årsakene til nedgangen er flere og sammensatte. En fersk rapport peker på både strukturelle og markedsmessige utfordringer. Mangelen på effektive plantevernmidler er en av de største utfordringene for jordbærbøndene.

Valldal grønt er det eneste pakkeriet i Norge som fryser bær til industri og forbuker. Men frysemaskina var ikke gratis og er langt fra nedbetalt. Derfor jobber de med å finne måter å utnytte den på i større deler av sesongen. Maskina produserer nemlig ikke bare kulde, men også varme.

Salget av bær til industri er viktig for å bevare toll på jordbær til Norge. I dag får nemlig industrien kun handle tollfritt om de også kjøper en viss andel norske bær. Norge klarer ikke dyrke nok bær til industri sjøl, og dekker bare noen få prosent av markedet. Men dagens ordning sikrer at bærene blir solgt.

Studieturen ble avrundet på Lingebakken, hvor Elida Brenna Linge og Peje Engstrøm driver økologisk produksjon av frukt, most og sider. Gården har satset for fullt på frukt siden 1990-tallet og selger mye av produksjonen i eget gårdsutsalg.

Behov for støtteordninger og plantevernmidler

Et tema som ble løftet fram i løpet av turen var behovet for støtte til små distrikspakkerier. Små marginer gjør dem sårbare for dårlige år, og en ordning gjennom jordbruksavtalen kunne gitt nødvendig trygghet.

I tillegg pekte alle bønder på utfordringer med tilgang til effektive plantevernmidler. Økt nedbør og våtere klima øker faren for råte og sykdommer, og både konvensjonelle og økologiske produsenter etterlyser bedre løsninger. Innsekter er også et stort problem. Jordbærsnutebillen har tidvis ødelagt enorme mengder bær i Valldal.

Innsikt og fremtidstro

Studieturen tegnet et tydelig bilde: Vestlandets grøntproduksjon er mangfoldig, innovativ og preget av lange tradisjoner.  Samtidig står bøndene overfor utfordringer som krever både politisk oppmerksomhet, investeringer og nye løsninger