I avtalen ligger det nemlig inne fem millioner kroner i tilskudd til felles innfrysingslagre for bær til industriformål. Resultatet er tre millioner lavere enn det jordbruket krevde, men vesentlig høyere enn statens opprinnelige tilbud som var null kroner.

Nødvendig infrastruktur
Sandnes forklarer at innfrysingslagrene for bær til industriformål er avgjørende for å sikre bærprodusenter i Møre og Romsdal og Vestland markedsadgang:

– Bærprodusentene i våre områder har bær å levere til industriformål samtidig som næringsmiddelindustrien i Norge ønsker høyere andel norske bær i sine produkter. Sånn sett har vi en vinn-vinn-situasjon, men da må det finnes innfrysingslagre som kan ta imot og fryse inn bær før de selges og fraktes videre til aktuelle industriaktører, sier Sandnes.

Hun understreker at innfrysing krever store investeringer i maskiner, kvalitetssikring og logistikk som den enkelte produsent ikke kan håndtere aleine.

– Bærprodusentene er avhengige av at det finnes anlegg som tar seg av mottak, lagring, logistikk og salg av bær. Dersom denne infrastrukturen forsvinner, spenner vi bein på produkter som det både finnes marked og betalingsvilje for, sier Sandnes.    

Kraftig nedgang i norsk produksjon av industribær
Det har vært kraftig nedgang i norsk produksjon av industribær de siste åra. Fra 2013 til 2017 lå produksjonen på om lag 750 tonn i snitt årlig. Fra 2018 til 2021 falt tallet til under 300 tonn årlig. Samtidig importerer næringsmiddelindustrien i Norge flere tusen tonn bær hvert år.

Billig redningsaksjon
– Den nye tilskuddsordningen i årets jordbruksavtale er en billig redningsaksjon som Norges Bondelag har kjempet hard for å få gjennomslag for. Jeg er utrolig glad og lettet over at Arbeiderparti-regjeringen la pengene på bordet til slutt, sier Sandnes.

Tilskuddsordningen treffer fem innfrysingslagre i Norge. Det ene – Valldal Grønt AS – er lokalisert i Møre og Romsdal, de fire andre i Vestland. Valldal Grønt AS står aleine for mellom 80 og 90 prosent av alle frosne jordbær som blir solgt gjennom Gartnerhallen, mens innfrysingslagrene i Vestland har en god andel av bringebæra.

Innfrysingslagrene, som har slitt med dårlig økonomi fordi bærvolumet har falt og kostnader til strøm og annet har økt, skal fra og med 2027 få tilskudd til drift, på linje med støtten som fellespakkerier for frukt allerede får.

God klimapolitikk
Sandnes framholder at det er god klimapolitikk at norsk friland bærproduksjon nå sikres gjennom tilskudd til felles innfrysingslager for bær til industriformål.

– Til konsum kan vi bare benytte de største og fineste bæra. Vi får nyttiggjort oss av en større andel av avlingene våre om de øvrige bæra, som ikke er egnet til konsum, kan leveres til industri. God ressursutnyttelse er god klimapolitikk, sier hun.

– Uten norsk frilands bærproduksjon og levering av norske bær til industri vil grunnlaget for dagens tollkvoteordninger på bær forsvinne, og vi vil få økt import. Langreiste bær har større klimaavtrykk en kortreiste bær så det er en utvikling vi ikke ønsker oss, legger Sandnes til.

Hun får støtte av direktør for forsyning og forretningsutvikling i Lerum AS, Hans Chr. Bjerketveit, som skriver dette i en uttalelse:

«Industri og produsentmiljøet har en felles avhengighet og interesse av å opprettholde, og ideelt øke, volumet av norske industribær. Dette bl.a. for å underbygge dagens tollkvoteordninger, som fungerer svært godt som motivator for å bruke norsk råvare, men også fordi norsk råvare er å foretrekke både med hensyn til smak, og er kortreist ift. alternativet med import.»

Puster lettet ut
– På vegne av alle friland bærprodusenter pustet jeg lettet ut da årets jordbruksavtale ble signert og innholdet gjort kjent. Det viser seg at regjeringen ikke var helt på «bærtur» likevel, avslutter Sandnes