- Bøndene må bevare tilliten i folket

Det var en fullsatt sal i Kulturstua på Batnfjordsøra da Bondelaget, Landbruk Nordvest og NIBIO (tidligere Bioforsk) inviterte til fagseminar under Dyregod-dagane i Gjemnes. Kommentator i Nationen, Kari Gåsvatn, tok for seg temaet ”Folk ser ikke forskjell på Bondelaget og Listhaug”, samt at det var en sekvens om myrdyrking og klima.

Troverdighet

Journalisten fra Rindal, Kari Gåsvatn, har i en årrekke hatt mye på hjertet og en stor leserskare som kommentator i Nationen. På seminaret viste hun til Tyskland. Det store tyske Bondelaget – Deutsche Bauernverband, står i åpen linje med landbruksbyråkratene i Berlin og Brûssel, men folket demonstrerer. Siste vinter protesterte 50 000 mennesker i Berlin mot glansbildet som landbruket og matindustrien presenterte i hallene på Grüne Woche. Det skyldes stadig nye avsløringer i tysk presse om dårlig dyrevelferd, forurensning, matjuks, sosial dumping, uheldige virkninger av giftbruk osv.

- Jeg er kjemperedd for at norsk landbruk skal gå i samme fella og miste troverdighet, sa Kari Gåsvatn. Med en språkbruk som dekker over motsetninger mellom idyll på melkekartonger og industriell praksis. Det hjelper ikke å ha sterk politisk innflytelse dersom du taper legitimitet i folket. Det er ikke nok å ha åpen linje til landbruksministeren dersom 50 000 mennesker i demonstrasjon mener noe annet. Listhaug kunne vært en anledning for norsk landbruk til å spørre: Hvor er det vi vil? Skal vi gjøre noe annerledes? Eller mer av det samme?

Politikerdebatt

Stortingsrepresentant Pål Farstad fra Venstre og Tingvoll-ordfører Peder Hanem Aasprang fra Senterpartiet hadde fått i oppdrag å kommentere Gåsvatns innspill.

Pål Farstad understreket den viktige jobben som Venstre har gjort i godt samarbeid med KrF.

- Vi har brukt vår posisjon og sørget for at regjeringen ikke har nådd fram med sitt målbeviste arbeid med å avregulere norsk landbruk. Vår innsats har gjort en stor forskjell. Jeg tenker da på importvern, eiendomspolitikk, melkekvoteregioner, jordvern osv.

Videre understreket Pål Farstad at Venstre har næringslivet som prioritet nummer en. Først må vi legge til rette for næringsutvikling, og deretter må vi sørge for bærekraftig produksjonen. Vi har et spesielt fokus på økologisk landbruk. Fagmiljøet på Tingvoll er enestående og vi jobber hardt for å sikre dette for framtiden.

- Det er stor oppslutning om landbruket og bøndene generelt i samfunnet. Senterpartiet er imot denne ensidige fokuseringen på effektivisering og stordrift med investorer inn på eiersiden i landbruket, sa Peder Hanem Aasprang.

Fra Regjeringen er det en stor trang til å slippe opp og liberalisere produksjonsreguleringer som konsesjonsgrenser og kvoteregioner osv.  Det kommer nye store utfordringer på tollvern, eksportstøtte og jordvern. Senterpartiet vil holde igjen på tempoet. Landbrukets mange verdier lar seg ikke industrialisere, det må gjøres plass til mangfold. Dyregod-dagene er et godt eksempel.  Økologisk landbruk er ei retning som vil være et verdivalg for den enkelte bonde.

Bøndene må ha en sterk organisasjon i ryggen. Landbruket er ei politisk næring og når faglagene hvert år går i forhandlinger med staten, må de både gi og ta. Resultatet er at en justerer seg i retning av det som til enhver tid er gjeldene politikk. Derfor er det nødvendig med en ny kurs i landbrukspolitikken, for ikke å komme i uttakt med folket. Hanem Aasprang understreket viktigheten av at landbruket er bærekraftig og at det blir tenkt langsiktig.

Omgraving av myr

- Foreløpige resultater fra forskningsprosjekt tyder på at klimagassutslipp fra omgravd myr ikke er større enn på vanlig mineraljord, sa forsker Sissel Hansen på Dyregod-dagane. Utslippene fra myr dyrket på tradisjonelt vis var til sammenligning store.

Sissel Hansen i NIBIO (tidligere Bioforsk) og Sverre Heggset i Landbruk Nordvest samarbeider om et forsøksfelt på Hustad i Fræna kommune. De presenterte prosjektet på fagseminaret. NIBIO beregner klimagassutslipp på omgravd, grøfta og naturlig myr, mens Landbruk Nordvest tar ut gassprøver og registrerer avlingene.

- Omgraving av myr innebærer at underliggende mineraljord blir gravd opp og lagt som et lokk over torvlaget. Metoden er egnet på områder hvor det er sandrik undergrunn og hvor torvlaget ikke er tykkere enn ca 2 meter, forklarte Sverre Heggset.

Spørsmålet er om forsøksresultatene herfra kan bidra til å ”friskmelde” omgraving av myr som dyrkingsmetode? Interessen for å nydyrking øker, og for noen bønder er myr eneste dyrkningsalternativ. Samtidig er det et politisk press for å forby nydyrking av myr. Det skyldes at forskere har regnet seg fram til at ett dekar dyrket myr kan slippe ut omtrent like mye CO2 som en personbil.

Forsøksfeltet ble anlagt i fjor og 2015 er første året med målinger. Så langt er det målinger fram til og med juni som er analysert. Derfor er resultatene veldig foreløpige, understreket Sissel Hansen. Men så langt ser det veldig lovende ut. Klimagassutslipp fra omgravd myra er små, mens målinger på tradisjonelt dyrket myr viste forholdsvis store utslipp. De fant minimalt med klimagassutslipp på naturlig myr.

17.000 besøkende

Dyregod-dagane på Batnfjordsøra i Gjemnes var den sjuende i rekken. Over 17.000 besøkende var innom portene i løpet av de tre dagene arrangementet pågikk, fra fredag 4. til søndag 6. september.

Bondelaget hadde også i år stand sammen med de øvrige landbruksorganisasjonene.

Fredag var Bondelaget medarrangør av en skoledag med undervisning for tiendeklassinger, der organisasjonssjef Arnar Lyche (bildene under) hadde en av de seks postene elevene var innom. Totalt var nærmere 500 tiendeklassinger fra Eide, Bud, Hustad, Fræna, Åndalsnes, Batnfjord, Tingvoll, Sekken, Sunndal, Eidsvåg, Midsund, Tøndergård med på undervisningsopplegget.