Bondelaget viste støtte til pelsdyrnæringa

Fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag hadde lagt sitt to-dagers styremøte til Sagafjord Hotell på Sæbø i Ørsta 9. og 10. desember, og hadde nyttige og lærerike gardsbesøk på Rekkedal Gjestehus og hos pelsdyroppdrettere på Øye.

Pelsdyr

I Møre og Romsdal er det i dag rundt 15 pelsdyroppdrettere. Det største pelsdyrmiljøet i fylket er i Norangsdalen i Ørsta med 5 pelsdyrfarmer. Pelsdyrhold blir for de fleste drevet i kombinasjon med annet jordbruk, vanligvis kombinert med mjølkeproduksjon, men også delvis som en separat produksjon. Det blir produsert skinn av mink og av flere typer rev. Pelsdyrholdet skiller seg fra resten av landbruket ved at produksjonen i hovedsak er rettet mot verdensmarkedet. Pels som moteplagg svinger mye i popularitet, og skinnprisene og økonomien i produksjonen følger disse svingingene.

Fylkesstyret fikk en god orientering om pelsdyrhold og samtale med Jetmund Øye og faren Svein Arne Øye, som driver med mjølk og pelsdyr på Øye i Norangsdalen. De har ei mjølkekvote på 96.000 liter, samt 1.100 minktisper og 45 revetisper. Totalt ca 5.000 hvalper i året. To familier lever av gardsdrifta. Styret ble fortalt at inntjeninga er best på pelsdyr. Omsetninga er ca tre millioner kroner i året. Svein Arne Øye har drevet som pelsdyrbonde siden 1972. Sønnen Jetmund overtok i 2013.

Mange krav er innført i næringa. Ingen andre produksjoner i landbruket har så mange veterinærkontroller som pelsdyrfarmene. Fem ganger i året er veterinær inne og kontrollerer alle dyrene, mange av disse er uanmeldte besøk.

Fylkesstyret ble også fortalt at pelsdyroppdrettere ser på Bondelaget som en god støttespiller for næringa. Styret ble oppfordret til å arbeide for å beholde fraktutjevninga, som er den eneste formen for støtte næringa trenger. Nærmeste fòrkjøkken for pelsdyrfarmene i Norangsdalen er Oppdal, etter at kjøkkenet nå blir flyttet dit fra Trondheim.

Fokuset som er på næringa fra ulike hold ble omtalt under besøket. Møre og Romsdal Bondelag gir sin klare støtte til pelsdyrnæringa i ei vanskelig tid. Inntrykket Bondelaget sitter igjen med etter besøket i Norangsdalen er positivt. Gode resultater krever nøyaktighet og flid i produksjonen. Det vil si godt dyrestell. Derfor blir det feil å henge ut ei hel næring for dårlig dyrevelferd. De fleste bønder er seriøse og ansvarsbeviste og glade i dyra sine, men det finnes selvsagt unntak. Så også innenfor pelsdyroppdrett. Brudd på dyrevelferdsloven er uakseptabelt uansett hvilken næring det skjer innenfor.

Rekkedal Gjestehus

Margrethe og Bjarne Rekkedal ga fylkesstyret omvisning og orientering om virksomheta ved Rekkedal Gjestehus på Sæbø. Besøket bekrefter hva bønder er i stand til å skape og utvikle gjennom entusiasme og glød ispedd praktisk sans og god bedriftsøkonomi.

Margrethe og Bjarne har restaurert og tatt i bruk gardens mange bygninger til arrangement for næringsliv, vennelag, kurs, konferanser, åremålsdager etc. De skreddersyr opplevelser i kulturhistorisk miljø med fokus på god mat fra eget kjøkken, god drikke, kultur og dramatisk natur. Maten de serverer er basert på lokale råvarer. I år har de til gards rundt 1.400 juleselskapsgjester. Totalt serverer de rundt 5.000 middager i året.

Vertskapet er 19. generasjon på garden som har historie tilbake til folkevandringstida (år 700 e.Kr). Bjarne fortalte at de er opptatt av å skape ei atmosfære som gir inspirasjon, ro i sinnet og tid til ettertanke. Gjestene blir tatt imot på tunet og vist gjerne rundt i alle husene med ulike miljø, servert handmat (lokale spesialiteter) og eigenimportert vin fra Italia.

Vertskapet overtok garden i 1973. Året etter bygde de fjøset. På 1990-tallet hadde de på det meste 24 mjølkekyr og ei kvote på 110.000 liter. To voksne unger utdannet seg i andre yrker, og ble enige med foreldrene om å avvikle gardsdrifta på slutten av 1990-tallet. Men de fortsatte med litt kjøttproduksjon noen år.

Samtidig som det gikk mot avvikling av mjølkeproduksjonen hadde de utviklet og satset stadig mer på gardsturisme. To eldre bygninger var blitt satt i stand og ble brukt til selskaper og arrangement, blant annet fra næringslivet.

Det startet med ei tømmerstue, Iverstova fra 1870, som var renovert.  For det omfattende restaureringsarbeidet fikk de "Godt vern" prisen. Huset blir nyttet som selskapslokale med inntil 20 gjester.

Det som har vært omtalt som storstua, ei grindløe fra 1880, har plass til 50 gjester ved langbord /småbord rundt grua. Løa er totalrenovert og fullisolert. De har lagt vekt på å ta vare på det innvendige miljøet, samtidig som de har fått plass til høy sittekomfort, topp moderne kjøkken og sanitæranlegg.

Det siste prosjektet som de nå er i ferd med å ferdigstille, er fjøsbygninga.

- Fjøset sto tomt i nesten ti år. Vi skar ned frontene i båsfjøset, og la isopor over det hele. Med det fikk vi et godt isolert gulv. Sanitæranlegg har vi fått på plass, og det gamle mjølkerommet er gjort om til et grovkjøkken. I de gamle fjøslokalene kan vi ta imot rundt 100 gjester, fortalte Bjarne Rekkedal. Lokalet vil også bli brukt til blant annet kunstutstillinger.

Bjarne er tidligere bondelagsleder i Hjørundfjord og mangeårig tillitsvalgt i Nortura. Begge omtaler seg fortsatt som bønder og er opptatt av å vise fram bygdekulturen.

– Det er fantastisk å drive virksomhet i ei bygd som er levende. Det skal fortsatt lukte møkk deler av året. Opplevelsene er viktige, vår virksomhet kan ikke overleve bare av maten. Våre gjester er ute etter noe annet. Vi skal gi de den opplevelsen. Å være bonde er eksklusivt. Og den norske maten og råvara holder internasjonal kvalitet. Jeg mener de som vil ha kvalitet får det i alle ledd her til lands. Jeg vil skryte av Tine og Nortura, de har fantasitiske produkter. Jeg hadde med meg den nye kvite geitosten fra meieriet i Ørsta til italienske kokker. Vi fikk råskryt av osten i Italia.

Bjarne Rekkedal er opptatt av og bekymret for de mange tomme bygningene som står og forfaller rundt om i bygdene. Han ser det som en kjempeutfordring at det stadig blir færre lys i mange fjøs. Han utfordret Bondelaget til å ta opp og arbeide for å få bøndene til å rive bygninger som ikke lenger er i bruk.

- Hvis det ikke skjer noe her, tar det ikke lang tid før vi også hos oss får nordsvenske tilstander med forfalne fjøsbygninger.

Gardsbesøket på Rekkedal Gjestehus ble avsluttet med julemiddag, der også tillitsvalgte fra de fire bondelagene i Ørsta kommune var invitert.

Bjarne Rekkedal (t.h.) fortalte om det gamle båsfjøset som er bygd om til selskapslokale.