Bondelaget har møtt mange stortingskandidater

Stortingsvalget og kontakt med stortingskandidatene og de politiske partiene i Møre og Romsdal har vært en av prioriterte saker for Bondelaget. Møre og Romsdal Bondelag har holdt to politiske debattmøter, Matfestivalen og Dyregod, og med god deltakelse fra politikerne. Både i forkant og i etterkant av møtene er det blitt mange gode samtaler om landbrukspolitikken med stortingskandidatene.

Flere lokale Bondelag som har stortingskandidater fra sin kommune har i valgkampen invitert til gardsbesøk, pressemøte og samtaler.

Her er noen bilder og presseklipp fra aktivitetene i valgkampen:

Budeie for en dag

Leder i Todalen Bondelag, Ola Kvendset, hadde 6. juli besøk av stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp), Surnadal) for å delta i fjøsstellet. Hun var budeie for en dag.

Gardsbesøk hos fylkesleder

Partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng og tredjekandidat Tove Lise Torve, Sunndal, besøkte 8. august Indre Nordmøre med blant annet gardsbesøk hos fylkesleder Oddvar Mikkelsen på garden på Nordvikstranda i Surnadal. Der var det innlegg fra Tine, Geno, Bondelag og bank om landbruksnæringa. Leder i Surnadal Bondelag, Sivert Mauset og leder i Todalen Bondelag, Ola Kvendset, deltok med orienteringer.

Ap-besøk i Gjemnes

Arbeiderpartiets 1.kandidat Else May Botten og landbrukspolitisk talsperson Knut Storberget besøkte 9. august Gjemnes for å diskutere årets landbruks­oppgjør og statens salg av skogeiendommer. Der møtte de leder i Møre og Romsdal bondelag, Oddvar Mikkelsen, heime på tunet til organisasjons­sjefen i Bondelaget, Arnar Lyche.

Politisk matprat på Matfestivalen

Det ble en livlig politisk matprat på Matfestivalen i Ålesund 25. august. Folk stoppet opp på St. Olavs plass og lyttet til debatten stortingskandidatene hadde om at norsk kvalitetsmat, vakkert landskap og et fremtidsrettet reiseliv er tre sider av samme sak.

Det var Bondelaget og Matfestivalen som inviterte til den politiske matpraten i Bondens Restaurant på St Olavs Plass. Debattdeltakere var landbruksminister og 2. kandidat for Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, Volda, 2. kandidat for Høyre, Marianne Synnes, Ålesund, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Molde, 2. kandidat for Senterpartiet, Geir Inge Lien, Vestnes, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Venstre, Pål Farstad, Kristiansund, 1. kandidat for Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, Averøy.

SV-gardsbesøk i Rauma

Rauma Bondelag inviterte 28. august til gårdsbesøk med tema landbrukspolitikk og SV. Yvonne Wold fra Rauma, førstekandidat for Sosialistisk Venstreparti i Møre og Romsdal, besøkte bonde Anna Berget på hennes gård ved Åndalsnes. Styret i Rauma Bondelag tok for seg SVs program – hva de likte, og hva de var uenige i.

Politikerdebatt på Dyregod

Møre og Romsdal Bondelag arrangerte politikerdebatt i messeteltet på Dyregod i Gjemnes 1. september. Tema var om Norge trenger distriktene. I så fall – hvordan utvikler vi våre bygder? Møteleder, Bondelagets fylkesleder Oddvar Mikkelsen, utfordret politikerne på både lokalt eierskap, lokaldemokrati, samferdsel og landbruk. Debattdeltakere var Jon Georg Dale, Volda, landbruksminister og 2. kandidat for Fremskrittspartiet, Jenny Klinge, Surnadal, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Senterpartiet, Steinar Reiten, Averøy, 1. kandidat for Kristelig Folkeparti, Yvonne Wold, Rauma, 1. kandidat for Sosialistisk Venstreparti, Helge Orten, Midsund, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Høyre, Pål Farstad, Kristiansund, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Venstre, Tove Lise Torve, Sunndal, 3. kandidat for Arbeiderpartiet, Lage Nøst, 1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne

Politikerdebatt på Dyregod 1. september. I panelet fra venstre: Steinar Reiten, Averøy, 1. kandidat for Kristelig Folkeparti, Tove Lise Torve, Sunndal, 3. kandidat for Arbeiderpartiet, Yvonne Wold, Rauma, 1. kandidat for Sosialistisk Venstreparti, Lage Nøst, 1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne, Jenny Klinge, Surnadal, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Senterpartiet, Helge Orten, Midsund, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Høyre, Jon Georg Dale, Volda, landbruksminister og 2. kandidat for Fremskrittspartiet og Pål Farstad, Kristiansund, stortingsrepresentant og 1. kandidat for Venstre (Foto: Arild Erlien).

Gardsbesøk i Ørsta

Ørsta Bondelag inviterte 4. september til gardsbesøk med stortingsrepresentant Fredrik Holen Bjørdal (Ap), Ørsta, på Vartdal. Her fikk han prøve seg som gardbruker hos Geir Hole, leder i Ørsta Bondelag. Med som dreng var Odd Bjarne Bjørdal, styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag. Mellom arbeidsoppgavene i fjøset ble det mange landbrukspolitiske samtaler.

MDG-besøk i Molde

Molde Bondelag inviterte 4. september førstekandidat for Miljøpartiet De Grønne (MDG), Lage Nøst, Molde, på gårdsbesøk hos Øystein Solli på Hjelset.

Hovedtema for møtet var fokus på MDG’s partiprogram om å «stimulere til et mer vegetarisk kosthold og redusere kjøttforbruket». Det er skepsis til dette i Bondelaget, og gardsbesøket tok opp om dette lar seg forene med en god og fremtidsrettet norsk landbrukspolitikk.

Lage Nøst presiserte hva MDG går til valg på. Matmomsen på alt kjøtt bortsett fra økologisk fra 15 til 20 %. Det begrunnes med

• Helse – kostholdsråd om mindre kjøttspising (spesielt rødt kjøtt) fra Statens ernæringsråd.

• Miljø – spesielt produksjon av rødt kjøtt gir klimagassutslipp.

• Dyrevelferd – spesielt produksjon av hvitt kjøtt gir mindre god dyrevelferd.

Nøst sa at de ønsker å stimulere økologisk produksjon fordi den er mer bærekraftig.

Øystein Solli driver økologisk kjøttproduksjon og er debiogodkjent. Han har 75 vinterfôra sauer og 10 ammekyr. Alle dyrene går for tiden på utmarksbeite. Totalt driver han 166 dekar.

Om forslaget til MDG sier Øystein Solli: - Det er et fint signal til oss som driver økologisk. Men en bør ikke komme med tiltak som setter økologisk og vanlig jordbruk opp mot hverandre. Hovedutfordringen er ressursene som står ubrukte. Vi trenger flere arbeidshender i jordbruket. Som har husdyr og holder jorda i hevd.

Leder i Molde Bondelag, Kjersti Ellingsgård, synes økt moms på kjøtt (minus økologisk) ikke er rette måten. - Vi må ikke sette bøndene opp mot hverandre. Vi trenger alle. Bedre med gulrot enn pisk med tanke på å stimulere mer bærekraftig drift. Bruk tilskuddsmidler i stedet for avgift. Det føles som straff, og det stimulerer ikke bonden. Og så må vi la forbrukerne dømme.

- Jeg tror ikke effekten av momsen blir negativ for norske bønder fordi vi vil kompensere med økte tilskudd og aktiv bruk av tollvernet, slik at bøndene får mer betalt for maten de produserer. De Grønne har hele denne perioden vært det partiet som har ligget nærmest bondeorganisasjonene hva gjelder størrelsen på tilskuddsramma i jordbruksoppgjøret. Vi vil produsere nok, trygg mat på norske ressurser, sa Lage Nøst.

Hva partiene mener

Skillelinjene i landbrukspolitikken er store, og hvem som sitter med makta har mye å si for framtidas matproduksjon i Norge. Her kan du lese mer om hva partiene mener om ulike landbrukspolitiske tema – klikk her

Følg magefølelsen

Hvordan vil du at maten du spiser skal lages?

Det kan du være med å bestemme ved stortingsvalget 11. september, det er nemlig store skillelinjer mellom partiene.

Vi er avhengig av god matjord, godt vær og dyktige bønder for å kunne produsere mat i Norge. Men landbruk er også ei næring som er politisk styrt. Hvor og hvordan maten din produseres blir bestemt av landbrukspolitikken. Hvem som sitter med makta har mye å si for framtidas matproduksjon i Norge.

Her skilles partiene i mat- og landbrukspolitikken:

• Skal vi ha et landbruk i hele landet, eller skal vi prioritere de gårdene som ligger i sentrale strøk.

• Skal vi produsere mat på små, mellomstore og store gårdsbruk, eller skal vi ha bare store gårder.

• Skal vi produsere trygg mat av høy kvalitet, eller skal vi produsere maten med lavest mulig kostnad.

• Skal familier kunne eie og drive sine egne gårder, eller skal vi la de som har mest penger kjøpe landbrukseiendommene.

• Skal vi produsere mest mulig mat på norske naturressurser, eller skal vi basere mer av husdyrholdet vårt på import av fôr.

• Skal vi ha et rikt utvalg av norske produkter i butikken, eller skal vi kunne kjøpe maten billigst mulig.

• Skal vi ha et åpent kulturlandskap med beitende dyr, eller skal vi la landskapet gro igjen i deler av landet

• Skal vi verne matjorda slik at vi kan produsere mat for framtidige generasjoner, eller skal vi skal ta i bruk dyrkamarka til å bygge ut vei, jernbane, boliger og andre bygninger.

• Skal vi kunne bruke skog og fjell som beiteressurs, eller skal vi ha en større rovdyrbestand enn i dag.

• Skal vi produsere mer av den maten vi har forutsetning for å produsere selv i Norge, eller skal vi åpne opp for økt import fra utlandet.

Hvilket landbruk vi skal ha i Norge i dag og i framtida, er avhengig av hvem som sitter med den politiske makta. Du som velger og forbruker kan være med å bestemme dette.