Ærlig mat – ja takk!

Det første temaet som ble belyst var hvordan norsk matproduksjon bygger tillit til forbrukeren.

Folkebevegelse

Matblogger og tidligere journalist i Aftenposten, Yngve Ekern, tok for seg hvilken mat vi vil ha. Han presenterte seg som balkongbonde som også har en parsellhage. Ekern mente det er blitt mer matinteresse blant folk, vi vil ikke bli lurt, og det er byfolk som går foran og krever trygg mat.

- Folk strømmer til Bondens marked, og det er noe nytt at de store dagligvarekjedene nå konkurrerer om å ha mest mulig lokalmat og økologisk i hyllene. Kravet om lokal mat, rettferdig mat, sprøytefri mat og trygg mat er i ferd med å utvikle seg til en folkebevegelse.

Stadig flere av oss ønsker å vite mest mulig om maten vi spiser. Denne folkebevegelsen vil også føre til at politikerne vil engasjere seg mer i matpolitikken, det blir bedre klima for å diskutere norsk matproduksjon, og debatten blir mer forståelig. Jeg tror mer åpenhet vil gi oss enda bedre mat på bordet, sa Yngve Ekern.

Norsk mat et førstevalg

Nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, innledet om at norsk mat er et førstevalg for den bevisste forbruker.

Hun pekte på viktige målsettinger for norsk matproduksjon: Produksjonsøkningen av norsk mat må skje på en bærekraftig måte. Øke sjølforsyningen av mat produsert på norske ressurser betydelig. Økt norsk kornproduksjon. Norskandelen i kraftfôret i norsk husdyrproduksjon må øke. Norsk mat skal være blant verdens tryggeste. Jobbe for at norsk matproduksjon skal bli fri for antibiotikaresistente bakterier. Det er et samfunnsansvar at alle har råd til å kjøpe trygg og næringsrik mat.

- Det er viktig å holde fast på målsettinga om økt norsk matproduksjon. Arealressursene må utnyttes. Det betyr at produksjon må tilpasses driftsgrunnlaget. Vi trenger alle produksjoner, alle bruksstørrelser, bønder som arbeider heltid/deltid, kombinasjonsbruka. Vi trenger landbruk i nord, - sør,- øst og vest-Norge. All produksjon er viktig. For å øke produksjonen teller hver en liter mjølk eller hvert et kilo kjøtt, sa hun.

Brita Skallerud mente vi har opplevd en spennende utvikling de siste årene med stadig sterkere fokus på hvor maten kommer fra. Men kunnskapen om landbruk og matproduksjon er fraværende i en del befolkningsgrupper.

- Vi ønsker åpenhet og ærlighet om hvordan norsk mat produseres. Derfor er vi veldig positive til en ordning som gir forbrukerne mer informasjon om varen de kjøper.

Hun var opptatt av at vi tar vare på de fortrinn vi har med god dyrehelse og plantehelse. Hun viste til at vi har et lavt antibiotikaforbruk i norsk landbruk.

Skallerud trakk også fram at den norske bonden ikke er redd for å ta i bruk nye teknologiske muligheter, vi må kunne utnytte dette til å generere kunnskap til nytte for norsk matproduksjon.

- Vi lar oss inspirere av hvordan man har fått til dette tidligere – kukontrollen med sin systematiske innsamling av data har skapt grunnlaget for verdens friskeste ku og eksport av gener som vil være med på å gi norske bønder viktige konkurransefortrinn.

Brita Skallerud viste til den ferske undersøkelsen fra Virke om at landbruket vekker høyest tillit i befolkningen. Landbruket skiller seg ut med markant høyere tillit enn de andre næringene. Varehandelen ligger i det nedre sjiktet, og har sammen bank og forsikring og byggenæringen tillit hos drøyt én av fire. Til sammenligning har landbruket høy tillit i alle grupper.

Bygge tillit til norsk mat

Landbrukspolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Knut Storberget, tok opp hvordan vi bygger tillit til norsk mat. Han mente mange skygger unna debatten om landbruket fordi den oppleves som vanskelig.

- Landbruket og bønder har en høy grad av tillit. En landbrukspolitikk for å skape mer matproduksjon oppfattes som legitimt hos de fleste grupper i samfunnet. Jeg mener det er forskjell på hva politikerne tror hvem som har høy tillit, og hva forbrukerne har av tillit. Mange tiltak som vi i det politiske miljø tror er upopulære kan bli godt mottatt i befolkningen. Vi er redde for å ta i saker som ikke oppfattes som tillit. Vi må ut og forklare hva vi vil med matproduksjonen da vi ofte ser at forbrukerne oppfatter ting på en annen måte enn det vi politikere tror de gjør.

Storberget tok til orde for at en skal slutte å kalle det subsidier, men heller snakke om investering. Han viste til at det brukes lite av fellesskapets midler på å produsere mat, selv om folk flest tror noe annet. Og under 10 prosent av det vi tjener brukes på mat, som viser at mat er billig i forhold til kjøpekraften vår. Norsk landbruk er effektivt, og en grunn til at næringa har tillit. Men vi må få mer kunnskap ut til folk om hvor lite vi bruker av samfunnets midler på mat. Og dessuten, ferske undersøkelser viser at 25 prosent av maten kaster vi.

-  Vi er blitt et samfunn der vi kjører BMV til Bunnpris, og der vi bruker mer på hytte og båt enn på mat. For å øke tilliten, må landbruket aldri svikte på sikkerhet, det vil koste dyrt. Landbruket må ha nok volum, og klare å produsere på norske ressurser.

Storberget framhevet bieffektene av norsk matproduksjon. Den forhindrer en massiv urbanisering, opprettholder en desentralisert samfunnsstruktur, bevarer kulturlandskapet og er viktig i klimasaken. De mange fordelene må vises fram for å forsterke tilliten til landbruket. Landbruk over hele landet på små og store enheter virker verdifordelende, sa Knut Storberget.

Neste sekvens i programmet var fortellingen om maten.

Smått er godt?

Bybonde og journalist som har skrevet masteroppgave, Anita Vingen, fokuserte på om smått er godt. Ved besøk og intervju i bedrifter i Midt-Norge har hun tatt for seg utfordringer og muligheter i midtnorsk småskalamatproduksjon.

Hun påpekte følgende forhold som interessante i å studere produksjon av småskalamat: situasjon i endring, konflikt, gråsone og hvor går de mindre aktørene.

Hun snakket om det materielle og det immaterielle. Råstoff, produksjon og mikroorganismer knyttes til mattrygghet. Presentasjon, tradisjon og handverk knyttes til fortellingen.

Kvalitet assosieres med liten skala, avstand til industri, og tradisjon og handverk.

Anita Vingen konkluderte med at små og store småskalaprodusenters ønskeposisjon er å plassere seg i midten, i trygg avstand fra matindustrien og «kjøkkenbenken».

For småskala produsenter er det praktisk gjennomførlig å øke produksjonen, men det stilles da spørsmål ved om fortellingen lenger er troverdig.

Grassfed beef

Økobonde fra Nes på Romerike, Trond Ivar Qvale, var invitert til å fortelle om sin «grassfed beef»-produksjon, som er et internasjonalt konsept. Qvale drevet med kjøtt, korn og frø i økologisk produksjon i 30 år.

- Jeg er opptatt av forvaltertanken, og å overlate garden til neste generasjon i bedre stand.

Vi må ha en helhetstanke på det vi gjør. Jorda er det viktigste vi driver med, mens det komplekse er vi ikke så gode på. For meg handler kjøttproduksjon om klima, helse og glede.

Han beskrev kua som et beitedyr. Han driver med hundre prosent gras/beiting, og med null prosent kraftfor.

«Grassfed beef»-produksjon handler om dyrevelferd, et livsløp i takt med naturen, beite på mer tilgjengelige næringsstoffer, og det er positivt for klimaet.

- Biologien er løsningen, ikke teknologien. Jeg ser på billig mat som et sykdomstegn. Grassfed beef forebygger flere sykdommer. Produksjonen er en helhetstanke, et verdivalg, og ja - ærlig mat. Folk som skal velge og selge mat i framtida vil være opptatt av fotavtrykket som varen har, mente Qvale.

Hvorfor kjøtt fra grasfôra dyr

Kommunikasjonssjef i Nortura, Åse Kringlebotn, presenterte hvorfor Nortura satser på kjøtt fra grasfôra kyr.

- Vi har for lite norsk storfekjøtt, stor import, grasfôrbasert ammeku-produksjon er fremtidsrettet, Norge er velegnet for drøvtyggere ved at vi har store beitearealer å ta i bruk, vi ønsker å opprettholde kulturlandskapet, motvirke gjengroing og ivareta artsmangfold, det er med på å øke selvforsyningsgraden, er mer miljøvennlig kjøttproduksjon enn import, og grasfôra er en stor trend internasjonalt, sa Kringlebotn.

Melkeforbruket har sunket gjennom flere tiår, dermed også antall melkekyr. Resultatet er for lite kjøtt. Antall ammekyr er økt for å kompensere noe av mangelen på storfekjøtt.

Kringlebotn fortalte om utviklingen i mange land med flere tusen storfe i såkalte feed-lots! Dette er intensiv oppfôring, kraftfôrbasert og med utstrakt bruk av antibiotika, vekstfremmere og GMO-fôr.

- Motreaksjonen er grassfed, som er en medlemsorganisasjon grunnlagt i 2003 for produsenter av grasfôret storfe og en industri basert på grasfôret storfe, og for andre interesserte, f.eks. fra helse & utdanningssektoren, dagligvarehandelen og vanlige forbrukere. Formålet er å fremme hele bransjen omkring grasfôret storfe, gjennom myndigheter (lobbying), forskning, PR og markedsføring.

Kriteriene for Nortura sitt kjøtt fra grasfôra kyr er at Gilde-kjøtt fra grasfôra kyr kan maksimalt ha fått 10% kraftfôr gjennom livsløpet. Som regel har de kun fått mindre enn 5%. Kua beiter på innmark og utmark i sommerhalvåret og fôres av ensilert grovfôr (rundballer) i vinterhalvåret Det lille kraftfôret som eventuelt gis, er for at vomma skal utvikles optimalt hos kalv og i forbindelse med fødsel. Ellers kun som lokkemiddel ved forflytning av buskapen. Ku og kalv har gått fritt sammen i fjøset og ute gjennom hele sommeren. Kalven får all melka fra kua.

Fra juni i år har fem produkter vært på testsalg i åtte Kiwi-butikker på Østlandet. Interessen for grasfôra kjøtt og ku er en internasjonal trend. Nortura håper at markedet er interessert i kjøtt fra grasfôra kyr og ønsker å utvide produksjonen til flere ulike storferaser og fra kvige og okse.

Kua en klimaversting?

Konferansen ble avsluttet med fokus på om kua er en klimaversting. Rådgiver Rose Bergslid ved Norsøk presenterte to rapporter om klima og landbruk.

• Bioforsk Rapport 10 (67) 2015: Storfe, klima og bærekraft – en litteraturstudie
• Nibio rapport 2/38/2016: Storfe, driftssystem og klima

I samarbeid med NIBIO arrangerte Møre og Romsdal Bondelag et klimaverksted i Oslo høsten 2015. Produksjon av mat fører til utslipp av klimagasser, og spesielt drøvtyggere får mye negativt fokus som følge av metanutslipp. Et viktig spørsmål er om storfe og andre drøvtyggere blir riktig fremstilt i klimadebatten.

Formålet med å arrangere klimaverkstedet var å diskutere to tema. Tema 1: Svakheter og forbedringspotensial med dagens beregningsmåte av klimagassutslipp fra storfe, og Tema 2: Fanger dagens modeller for klimagassutslipp opp effekten av ulike driftssystem?

Oppsummeringen av klimaverkstedet brukes i videre arbeid med å: 1. Avdekke kunnskapsmangler, og 2. Peke på hva som er ønsket utvikling i storfeholdet for å få minst mulig utslipp av klimagasser.

En rekke fagmiljøer deltok i arbeidet. AgriAnlyse, Norges Bondelag, Statistisk Sentralbyrå, Savory Network, NMBU, Cicero og SABIMA i tillegg til NIBIO og Møre og Romsdal Bondelag.