Årets unge bonde krever bedre velferdsordninger
Vi har tatt en prat med Årets unge bonde, Sofie Rebekka Høybakk, i forbindelse med kvinnedagen 8. mars.
Sofie (29) bor på Vigra i Giske kommune og arbeider fulltid på familiegården. Samboeren Odd Erik Øyen arbeider som servicemann for Delaval, men er også mye involvert i gardsdrifta. Sammen har de datteren Henny på tre år.
Hvilken posisjon tenker du at kvinner har i norsk landbruk?
Kvinner har alltid spilt en viktig rolle i norsk landbruk, og det er mange gardakjerringer som har bana vei og stått på i gardsdrifta. Dessverre har de ofte stått i skyggen av han som blir kalt bonden. Nå er det på tide at vi damene ta tilbake makta og kaller oss bonde! Det er det som er yrkestittelen min, og det er jeg stolt av.
Hva må til for at vi skal få flere kvinnelige bønder?
Vi må ha gode velferdsordninger og ei skikkelig lønn å leve av. Dagens ordninger er ikke gode nok til å dekke de faktiske utgiftene man har dersom man får behov for å leie inn hjelp i forbindelse med sykdom eller svangerskap. Det viktigste grepet for å bedre dette er å heve inntekta til bonden. Da vil man også stå i bedre posisjon opp mot beregninger fra Nav og trygdesystemet, men landbrukets egne ordninger må også heves.
Det er naturlig at unge som tar over i dag vil ha barn på et eller annet tidspunkt, og det må det legges bedre til rette for. Gode sykepengeordninger er viktig for å skjerme både mor og barn gjennom svangerskapet. Det er også avgjørende at det man får utbetalt i permisjonen faktisk dekker de utgiftene man har til en avløser med kompetanse. Sånn er det ikke i dag, og mange har ikke råd til å ta den permisjonen man egentlig har krav på. For vår del brukte pappaen permisjonen sin på traktoren, og jeg var tilbake i arbeid på gården allerede to måneder etter fødsel. Det var det som måtte til for at vi skulle få det til å gå rundt. For å være ærlig vet jeg ikke om vi orker den runden en gang til, det var ganske tøft.
Hva drømmer du om for framtida?
Landbruket har kommet utrolig langt når det gjelder omdømme, og jeg føler at vi stort sett har folk i ryggen. Det å produsere mat blir sett på som et viktig, meningsfylt og variert yrke. Min drøm for framtida er at vi skal få en ordentlig inntekt å leve av, så vi kan fortsette å jobbe her på gården, og skape en fremtid her for Henny.