Aktive møringer på Bondetinget

(Pressemelding): Jordbruksoppgjøret, lammetilskudd, rekruttering, økt matproduksjon, mål for norskandelen i dyrefòret og egen temadebatt om klimaendringer var noe av det som sto i fokus på årsmøtet.

Rovdyr

Oddvar Mikkelsen fra Surnadal fikk inn et ekstra avsnitt om rovdyr i resolusjonen fra årsmøtet, etter at førsteutkastet fra nemnda manglet noe om temaet. Her er ordlyden som Mikkelsen fikk med i den vedtatte utttalen fra årsmøtet:

Økt beitebruk – færre rovdyrtap: For å øke matproduksjonen må beiteressursene utnyttes bedre, både innenfor og utenfor de prioriterte beiteområdene. Rovviltforliket må følges opp slik at rovviltbestandene er i henhold til Stortingets bestandsmål. Det må gjøres forenklinger i regelverket slik at flere rovdyr kan felles under ordinær lisensjakt og kvotejakt. Storsamfunnet må bære kostnadene med dagens rovdyrpolitikk.

Hele resolusjonen fra årsmøtet kan du lese her

Lausdrift og samdrifter

Flere av utsendingene markerte seg godt med innlegg og replikker. Den unge Averøy-bonden Vegard Smenes overleverte i generaldebatten skriftlig forslag om at det blir opprettet et forskingsprosjekt som sammenligner lausdriftsfjøs med båsfjøs med tanke på dyrevelferden.

Fylkesleder Inge Martin Karlsvik var en av ni fylkesledere som overleverte brev til Norges Bondelag der de ber styret inngå drøftinger med Regjeringa med sikte på å kunne få til ekstraordinære løsninger som kan sikre fornyingstakten i mjølkeproduksjonen fram mot kravet om lausdrift. Saka handler om framtida til små og mellomstore mjølkebruk, og dermed muligheten til å opprettholde volumet i mjølkeproduksjonen i distriktene på sikt, påpekte fylkeslederne.

Odd Helge Gangstad fra Midsund tok til orde for fjerning av dokumentasjonskravet til samdrifter. - Samdrifter har ei nøkkelrolle i områder der det er langt til neste gårdsbruk. Slik som der jeg bor. Vi må ta vare på samdriftene, sa Gangstad. Han viste i innlegget sitt til brevet som styret i Møre og Romsdal Bondelag nylig har sendt til Norges Bondelag med oppfordring til å nedsette ei arbeidsgruppe som ser nærmere på samdrifter i melkeproduksjonen. Bakgrunn for fylkeslagets innspill er gjentatte henvendelser fra samdriftsbønder i vårt fylke.

Nestleder Gunnhild Overvoll fra Stranda så det som urimelig at bøndenes penger skal brukes til rydding av kratt. – Vi får mye mer kulturlandskap ved å gi støtte til beitedyr, sa Overvoll, som også advarte mot å bite på statsrådens forsøk på å så splid mellom faglagene. Hun oppfordret næringa til å holde sammen.

Jordbruksforhandlingene

Årets jordbruksoppgjør ble tatt opp av mange. Styret i Møre og Romsdal Bondelag har støttet Norges Bondelags beslutning om å inngå avtale, men hadde samtidig håpet på en enda bedre avtale. En skulle gjerne sørget for en sterkere stimulering av de minste og mellomstore gårdsbrukene, kornproduksjonen og beholdt frakttilskudd til pelsdyrfòr.

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, sa landbrukets krav tok hensyn til den gode inntekstveksten som jordbruket har hatt siste år, samt et moderat lønnsoppgjør i andre næringer. Kravet var en invitasjon til avtale, men svaret fra regjeringen var skuffende. Ved revidert tilbud gikk forhandlingene inn i en avgjørende fase. - Avtalen er ikke slik vi skulle ønske, men vi tror den er det beste for våre medlemmer. Vi må hente det maksimale ut av til en hver tid sittende politisk regime. Hovedproblemet med avtalen er mangelen på budsjettmidler, sa Bartnes. Han avviste at Bondelaget går god for regjeringens landbrukspolitikk.

Sylvi Listhaug

Landbruksminister Sylvi Listhaug sa i sin tale til årsmøtet at debatten om landbrukspolitikken har engasjert mange. Det er uenigheten som skaper debatt.

- Ingen andre næringer har et slikt privilegium som landbruket. Da tenker jeg på jordbruksforhandlingene. Dette nyter næringa godt av.

Listhaug viste til praksisen til Småbrukerlaget om å bryte forhandlingene, og truet med å fjerne forhandlingsinstituttet hvis Bondelaget legger seg på samme linje. - Småbrukarlaget er gratispassasjerer, sier hun.

Listhaug sa videre at pilene pekte nedover da hun tok over, og nå peker alle piler oppover. Det var nødvendig med ny medisin. 2014 var det året da færrest gikk ut av næringa. Investeringsmidler i Innovasjon Norge er i stor grad oppbrukt. Melkekvoteetterspørselen har økt, og flere unge søker seg til landbruksutdanning. Listhaug sa bøndene har vært inntektsvinnere gjennom mange år.

I spørsmålsrunden etter statsrådens innlegg spurte Vegard Smenes om hun var villig til å stimulere økonomisk til at ungdommen tar over. - Eller snakker du bare med fine ord?, spurte Smenes.

- Næringa sitt krav om investeringsmiddel er innfridd. Vi satser på melkeprodusenter over 30 kyr, sa Sylvi Listhaug.

Styret

Lars Petter Bartnes, Nord-Trøndelag, ble gjenvalgt som leder.

Tidligere fylkesleder Arne Magnus Aasen, Tingvoll, ble gjenvalgt som ordfører i årsmøtet, og møter da fast ved styrebordet i Norges Bondelag.

Nina Kolltveit Sæter fra Surnadal gikk av som styremedlem etter å ha representert Tine i Bondelagsstyret de to siste årene.

Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal, ble valgt til nytt styremedlem. Hun representerer Nortura i Bondelagsstyret, og er styremedlem i Nortura sentralt.

Deltakerne fra Møre og Romsdal på årsmøtet til Norges Bondelag på Lillehammer 10. og 11. juni.  Fra venstre: Petter Melchior, Norddal, Anne Katrine Jensen, Gjemnes, nyvalgt styremedlem Oddveig Gikling-Bjørnå, Sunndal, nestleder Gunnhild Overvoll, Stranda, fylkesleder Inge Martin Karlsvik, Eide, Odd Helge Gangstad, Midsund, Oddvar Mikkelsen, Surnadal, Vegard Smenes, Averøy og avtroppende styremedlem Nina Kolltveit Sæter, Surnadal. (Foto: Arnar Lyche).

Se også sakene:

Ber om ekstraordinære tiltak om lausdriftskravet

- Vi må ta vare på samdriftene